BEKYMRINGSVERDIG FORSKNING

Telemarksforskning har forsket på konsekvensene av samhandlingsreformen i kommunene. Det er bekymringsverdige resultater, men dessverre ikke overraskende.

Samhandlingsreformen har gitt økt arbeidsmengde i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Den økte arbeidsmengden skyldes flere og sykere pasienter, større gjennomstrømming av pasienter mellom ulike kommunale tilbud og mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste og helseforetakene, noe som medfører økt administrering og dokumentasjon.

Oppgavene har blitt langt mer komplekse. Dette gjelder både mer kompliserte medisinske prosedyrer enn før, langt større krav til koordinering, beredskap og kvalitetssikring.

Økt kompleksitet og arbeidsmengde har kommet før kommunene har vært i stand til å bygge opp kompetanse og faglig infrastruktur. Det gjør at kommunene hele tiden er på etterskudd i å møte de økte kravene.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene har for liten kompetanse til å imøtekomme de økte utfordringene. Kompetanseheving foregår i stor grad i form av kurs- og ad hoc-opplæring og i mindre grad i form av systematisk utdanning av sykepleiespesialister.
Dette fører til økt sårbarhet og svikt i kvalitetssikringen.

Kvaliteten varierer mer enn før mellom ulike deler av det kommunale helse- og omsorgsapparatet og mellom ulike kommuner.
Ledere og ansatte vurderer situasjonen ulikt. Ledere vurderer situasjonen som langt mindre problematisk enn de som yter tjenestene.

De utilsiktede konsekvensene av den store oppgave- og ansvarsoverføringen fra helseforetak til kommuner er lite erkjent og lite gjort kjent.
Terskelen for å få innvilget kommunale helse- og omsorgstjenester har blitt merkbart høyere på grunn av for knappe ressurser i forhold til de økte behovene.

Dette er nettopp dette vi har forsøkt å formidle til politikere, som i naiv tro påstår at kommunene kan ta over pleien og omsorgen for våre barn, når de kutter i pleiepengene våre. På tide at de lytter til oss som vet hvor skoen trykker, og ikke minst til forskningen.