BPA I MOSS: HØRINGSINNSPILL

I forbindelse med Moss kommunes forslag om å kommunalisere BPA-ordningene sine har Løvemammaene skrevet og sendt inn et høringsinnspill hvor vi uttrykker vår dype bekymring rundt saken.

Løvemammaene er en frivillig organisasjon som jobber for å opplyse om, forbedre og sikre syke og funksjonshemmede barns rettigheter. Organisasjonen er politisk uavhengig og er  ideell. Vi er en landsdekkende organisasjon med 1130 betalende medlemmer pr oktober 2020. Vi har over 20 medlemmer bare i Moss kommune. Løvemammaene er en organisasjon som har inngående kjennskap til BPA-ordningen. Svært mange av våre medlemmer har BPA for sine barn. Det kan være barn som er kronisk syke og derfor har et stort assistansebehov eller barn med nedsatt funksjonsevne. Disse familiene er helt avhengig av BPA i sine hverdager, i form av direkte brukerstyrt personlig assistanse til barnet, men også som et svært godt avlastningstiltak for hele familien. 

Ren kommunalisering av BPA-ordningen et angrep på brukerstyringa.

Livskvaliteten til mange av våre medlemmer, som i stor grad er barnefamilier, handler om hvordan BPA-ordningen driftes. Løvemammaene mener at det å kunne velge hvem som skal følge en opp i den store og viktige rollen som arbeidsleder er en viktig del av brukerstyringa. BPA som tjeneste skiller seg vesentlig fra tradisjonelle helse- og omsorgstjenester nettopp fordi det er vedtakseiere selv eller deres nærstående som er arbeidsledere for ordningen. Slik fungerer ingen andre helse- eller omsorgstjenester. 

Brukerstyringa er selve verktøyet for likestillingen. Arbeidsleder legger ned uhorvelig mange timer i frivillig arbeid, altså ulønnet fordi ordningen nettopp skal være brukerstyrt. Kommunen sparer her mye penger på at vedtakseier selv utfører selve arbeidsledelsen. Det at det spares penger her er helt uavhengig av om det er kommunalt driftet eller ikke. Derimot er det å ikke få velge hvem som skal følge en opp som arbeidsleder et angrep på selve brukerstyringa. 

Alle andre som utfører arbeid eller oppgaver for noen har et valg. Man kan velge å si opp sin stilling om man ikke er fornøyd med sin leder der man er ansatt og heller søke på en annen stilling. Dersom man velger å gjøre frivillig arbeid for en organisasjon så kan man bytte organisasjon dersom organisasjonen allikevel ikke passet. Dersom politikerne i Moss bestemmer at det kun skal være kommunal BPA så vil ikke arbeidslederne ha mulighet til å bytte dersom noe ikke fungerer. Det er faktisk en særdeles viktig bit av brukerstyringa og likestillingsperspektivet at man har dette valget. Derfor blir det feil at kuttet som er lagt fram av kommunaldirektøren kun er fremstilt som et spørsmål om hvem som skal være arbeidsgiver og at det gjentas at det ikke vil gå ut over arbeidslederne på noen måte.

Penger å spare?

Kommunenes Sentralforbund, Virke og NHO fastslo for noen år tilbake at BPA er drøyt hundrelappen rimeligere enn kommunal praktisk assistanse. En time med BPA koster altså mindre enn en kommunal time med praktisk bistand. I siste konsesjonsrunde for BPA (2017) ønsket Moss kommune kun å måle tilbyderne på pris. Derfor er prisene fra før presset så lavt på BPA i Moss kommune at det er helt uforståelig at kommunen skal klare å drifte rimeligere uten at det vil gå kraftig ut over tjenesten de planlegger å gi. Derfor stiller Løvemammaene seg undrende til at kommunaldirektøren innlemmer BPA-ordningen som et innsparingstiltak i sitt budsjettforslag. Med de rette tallene i budsjettet, og med forutsetning om at dette skal være et tilbud som ikke skal forringes fra dagens ordning, så kan Moss kommune stå i stor fare for å tape på å overta alle de 49 ordningene. 

Vi ser også at kommunen er på ville veier med det budsjettet som er lagt fram i saksframlegget, da budsjettet mangler flere viktige kalkyler og også har tatt utgangspunkt i feil lønn for assistenter. Moss kommune er pliktig til å overta assistentene og gi dem samme lønn som i dag ved en virksomhetsoverdragelse. 

Punkter kommunen vil ryke på i sitt budsjett dersom ikke ordningen skal forringes for hverken assistenter eller arbeidsledere/ vedtakseiere: 

  • Fagforbundet og Virke sin tariff for BPA ligger over den lønnen Moss kommune har lagt til grunn. Moss kommune har lagt til grunn kr 320 900 for assistenter med 8 års ansiennitet, mens tariffen sier at minstelønn selv uten ansiennitet for BPA skal være kr 337 000. Dersom det er mange assistenter som er medlem i Fagforbundet, kan kommunen gå på en ganske stor smell her. Det er en rettighet å være organisert i dag. Løvemammaene minner om at politikerne bør være opptatt av assistentenes vilkår. En for lav lønn som utgangspunkt i budsjettet gir store ringvirkninger for det som er avsatt til sykepenger, pensjon, arbeidsgiveravgift, og evt. overtid.
  • Det er kun beregnet 4 prosent sykefravær. På landsbasis er det innenfor helse- og omsorgstjenestene 8,2 prosent sykefravær, og i Moss kommune har tallet vært over 12 prosent i perioder. Det at BPA-ordninger kan ha lavere sykefravær bør heller være en bonus enn noe en budsjetterer med. Vi minner om at vi nå er midt i en pandemi vi ikke aner noe om lengden på. Forsikringer for assistentene mangler eller er i alle fall ikke synlig i det oppgitte budsjettet. Assistentene må både ha yrkesskadeforsikring og reiseforsikring.
  • Gode IT-verktøy er det behov for for å planlegge vaktordninger som ikke bryter med AML. Mange BPA-firmaer bruker i dag en plattform som heter Tamigo. Kommunen bør ha denne eller noe tilsvarende. Dette koster penger både for lisens for alle assistentene og arbeidslederne og det koster penger i både innkjøp og endringer av oppsett underveis. Dette synes ikke som en post i budsjettet. 

Man kan anta at det vil være ca. 250 assistenter Moss kommune blir arbeidsgivere for. 

Forklaring: 85 årsverk er ikke det samme som 85 assistenter. La oss si at på en 100 prosent stilling så er det mest sannsynlig 2 assistenter. Noen har 100 prosent stilling mens flere har 50 prosent eller mindre. Da er 2 stk. på et årsverk en gylden middelvei. Det vil si at det da er snakk om 170 assistenter. I tillegg trengs det ca. 2-3 tilkallingsvikarer for at ordningene skal driftes forsvarlig. Om vi tar utgangpunkt i 2 tilkallingsvikarer pr ordning, blir det 49 x 2 = 98 assistenter. 170 +98 = 268, og med litt feilmargin så kan vi legge oss lavt så derfor tallet 250. Hver av disse assistentene trenger en lisens. Det gjør også arbeidslederne. Ofte opereres det med en månedlig avgift per tilknytning. I Tamigo er det 40 kr i måneden pr person.  

  • Administrasjonen har lagt til grunn at en avdeling med kun 2 BPA-koordinatorer skal følge opp 49 arbeidsledere med veiledning, kursing og tilgjengelighet 24/7, de skal også ha ansvaret for å være arbeidsledere for 10 ordninger med personlig assistanse, og i tillegg skal de følge opp arbeidsgiveransvaret for ca 250 assistenter. Dette er helt urimelig og vil føre til en rovdrift på disse to koordinatorene. Og selv med rovdrift og koordinatorer med massiv overtidsbruk vil ikke tilbudet kunne måle seg med det tilbudet som i dag er hos de private leverandørene. Dette forslaget er overhodet ikke i kontakt med det virkelige behovet for BPA-koordinatorer.
  • Alle de private stiller med mulighet for veiledning uavhengig av tid på døgnet. 
  • Det må langt flere BPA-koordinatorstillinger inn i budsjettet.  
  • Husk at dere politikere har lovet at dere ikke skal gå for dette forslaget dersom tilbudet forringes. 
  • Driftsutgifter til hver enkelt ordning er underbudsjettert. Det bør ligge på bransjestandarden som er på 5 prosent av timesprisen. 4 prosent er faktisk hele 20 prosent lavere enn alle de 5 private leverandørene av BPA i Moss ligger på pr i dag. Siden kommunalisering av BPA befinner seg som et kuttforslag i kommunens forslag til budsjett så anser vi at økonomi helt udiskutabelt er en viktig bit av forslaget. Løvemammaene vil derfor få påpeke at det budsjettet administrasjonen har lagt fram står i fare for å bli et stort tapsprosjekt. Det står i kommunens høringsnotat: «Kommunen mener at denne besparelsen kan gjøres uten at det går på bekostning av tilbudet til brukerne.» Dette er en påstand vi er sterkt uenig i. Dere politikere bør lytte til brukerorganisasjonene som har erfaring rundt BPA.

En forringet BPA-tjeneste.

Politikere i posisjonen har uttalt at det ikke er på grunn av økonomi dere ønsker å kommunalisere BPA. Dere hevder at det handler om at dere mener kommunen kan drifte minst like bra, og at både assistenter og arbeidsledere ikke vil tape noe på at tjenesten kommunaliseres. Det er bra å ha det som et mål og et ønske, men da er det også viktig å snu om man ser at dette målet ikke innfris. 

Løvemammaene mener at vi ved å se på budsjettet kan si at det vil gå ut over tjenesten i stor grad. Det kan på nytt nevnes for lite avsatt til driftsbudsjett, altfor få ansatte til å følge opp, et angrep på brukerstyringa å ikke ha noen valg på hvem man ønsker å motta veiledning fra. Det kan også virke som om kommunen ikke har tenkt å ha et tilbud om tilgjengelighet på døgnbasis. Er så tilfelle så er det en alvorlig forringelse sammenlignet med dagens tilbud. Våre medlemmer som er arbeidsledere er på jobb til alle døgnets tider. Det kan skje krisesituasjoner når som helst på døgnet, og arbeidet med f.eks. vaktplanlegging skjer sjelden i tidsrommet mellom kl 08.00 og 16.00, som antakelig er det tidsrommet kommunen har planlagt å ha sine BPA-koordinatorer på jobb. Vi som har BPA er ofte i normal lønnet jobb på dagtid. Det kan nevnes at alle de 5 BPA-leverandørene som i dag har konsesjon i Moss kommune både har døgnkontinuerlig tilgjengelighet og alle setter av 5 prosent til drift, dvs assistansekostnader og kostnader man har ved å ha ansatte på jobb i eget hjem. 

Kommentarer til selve høringsnotatet.

Kommunen skriver i sitt høringsnotat: 
«Ved å etablere arbeidsgiveransvaret i kommunal regi vil det ligge til rette for at kommunen kan samle personlig assistanse og BPA tilbudet i en egen avdeling og dermed tilby både et godt tilbud og god oppfølging av brukere som har en BPA ordning i dag og samtidig gi et bedre tilbud til innbyggere som ikke ønsker eller kan være arbeidsgiver i en BPA ordning. Dette vil øke kvaliteten på tjenesten til innbyggerne, og det vil gi et alternativt tilbud til brukere som ikke lenger ønsker å være arbeidsledere i egen BPA ordning, men har behov for fortsatt personlig assistanse. (Vår utheving)

Her har kommunen ikke forstått forskjell på arbeidsgiver og arbeidsleder. Vedtakseier er i de fleste tilfeller ikke arbeidsgiver, men arbeidsleder. Om det så skulle ha stått arbeidsleder så reagerer Løvemammaene likevel på dette utsagnet fra kommunen. På hvilken måte vil det at kommunen samler de som mottar praktisk bistand og BPA-tilbud i en egen avdeling øke kvaliteten på tjenesten? Så lenge dette er to helt forskjellige tjenester og oftest til personer med helt ulike behov så kan ikke vi se at dette vil øke kvaliteten på tjenesten. «..det vil gi et alternativ tilbud til brukere som ikke lenger ønsker å være arbeidsledere i egen BPA-ordning, men har behov for fortsatt personlig assistanse.» Når man søker på BPA så er det fordi man ønsker en brukerstyrt ordning. Ønsker man ikke det så søker man ikke om BPA. Det kommer heller ikke fram hva dette «alternative tilbudet» skal bestå av? 

Når man søker på BPA så er det fordi man ønsker en brukerstyrt ordning. Ønsker man ikke det så søker man ikke om BPA.

Løvemammaene

Det skaper uro og bekymring at kommunen i sitt høringsnotat er så opptatt av de som ikke kan være arbeidsledere i en BPA-ordning. Når kommunen hevder de har et like godt tilbud for de som ikke har brukerstyrte ordninger, blir vi bekymret for at det med kommunal ordning blir lettere å frata arbeidsleder BPA-ordningen i stedet for å sette inn tiltak om man strever i arbeidslederrollen. En brukerstyrt ordning og vanlig personlig assistanse er ikke det samme. Løvemammaene opplever at private tilbydere i større grad oppfyller rundskrivet som sier at man skal sette inn tiltak for hjelpe arbeidsleder dersom det er tvil om arbeidsledelsen. Ved Moss kommunes fokus i høringsnotatet blir det en uro om kommunen raskere enn det egentlig er adgang til etter rundskrivet, inntar en kontrollrolle snarere enn en veilederrolle. 

«Å være arbeidsleder er en krevende oppgave for mange. Arbeidsleder har ansvar for å planlegge arbeidstiden i tråd med lov og avtaleverk og de har det daglige lederansvaret for assistentene i de enkelte BPA ordningeneErfaringer fra ansatte i kommunen er at arbeidsledere som har utfordringer med å ivareta arbeidsleder rollen og administrere et forsvarlig tilbud får mer bistand fra kommunen enn fra en privat leverandør.»

Politikerne bør kreve at denne påstanden dokumenteres. Løvemammaene er engstelige for at det et par kommunalt ansatte «mener» og «synes» er tillagt stor vekt. Utsagnene samsvarer overhodet ikke med våre medlemmers erfaringer, som er helt samstemte i at det er lettere å være arbeidsleder hos en privat leverandør, hvor det gis kontinuerlig oppfølging og opplæring.

«I alle kommunene ser man at BPA ikke er erstattet med ordinære kommunale tjenester når kommunen er arbeidsgiver, og det er ingen forskjell i tjenestene til bruker om arbeidsgiveransvaret er kommunalt eller hos en privat leverandør.»

Dette er en svært bastant påstand som overhodet ikke stemmer med våre medlemmers erfaring. Det er snarere erfaringen hos de fleste som har kommunal leverandør, at de har en mye dårligere ordning enn de som har private tilbydere. Vi har blant annet til gode å høre om en kommune som har tilgjengelige BPA-veiledere 24/7. 

«Ansatte i kommunene opplever ingen forskjell på tilbakemeldinger fra brukere og pårørende avhengig av om BPA er organisert i kommunal regi eller av privat leverandør.»

Er det gjort en anonym brukerundersøkelse som bekrefter denne påstanden? Dette er ikke brukernes opplevelser. Skal man lytte til saksbehandlere som er nødt til å være lojale mot kommunen sin som arbeidsgiver, eller de som faktisk har et behov for BPA, og kjenner problematikken? Her er det viktig at politikerne lytter til brukerorganisasjonenes erfaringer. 

«Moss kommune har ikke ferdig planlagt organisering i nye avdelinger og hvordan samarbeid med brukere og pårørende skal organiseres. Dette arbeidet vil starte når et eventuelt vedtak om kommunal drift av BPA ordninger foreligger. Systemer og samarbeidsrutiner vil da bli utarbeidet ved etablering av avdelingene. I dette arbeidet vil kommunen innhente innspill fra arbeidslederne i kommunens BPA ordninger.»

Løvemammaene mener at det bør stilles krav om at kommunen har planlagt ferdig hvordan ordningen og samarbeidet med vedtakseiere og pårørende skal organiseres før politikerne kan ta stilling til om kommunen skal ta over som eneste leverandør.  

«Som mange har kommentert i denne saken så er det viktig at det er tett samarbeid mellom arbeidsleder og arbeidsgiver ved ansettelse av assistenter. Moss kommune vil ivareta dette arbeidet ved at arbeidsleder skal få en veileder i kommunen og arbeidsleder vil delta i ansettelsen av assistenter.»

Senere i høringsnotatet står det:

 «Arbeidsleder velger ut hvem som skal intervjues, deltar i intervju og avgjør sammen med arbeidsgiver hvem som skal ansettes.»

Løvemammaene vil presisere at det er arbeidsleder selv som skal bestemme hvem som skal ansettes. Arbeidsleder kan godt få veiledning og bistand om arbeidsleder ønsker det i denne prosessen, men arbeidsleder skal også ha mulighet til å både skrive utlysningstekst, gjennomføre intervjuer og velge hvem som skal ansettes helt på egenhånd. Dette er en viktig del av brukerstyringa. Videre er det arbeidsgiver som foretar selve ansettelsen, sender ut arbeidskontrakt og innhenter politiattest etc. Det er viktig at nettopp brukerstyringa settes høyt i BPA-ordningen, kommunens kontrollbehov har ingenting i ansettelsesprosessen å gjøre.

Det er også viktig at ikke kommunen på forhånd antar hva som trengs av kursing i hver ordning. Det kan være helt individuelle behov for kursing i hver enkelt ordning. Det må tas høyde for at det ikke nødvendigvis er ett tema som alle assistentene trenger kurs i, men at det kan være varierende hva behovet er.

Sammenlignbare kommuner

Utvalget for helse og mestring ba om at administrasjonen innhentet erfaringer fra sammenlignbare kommuner. Løvemammaene ser at kommunen har sammenlignet seg med 4 kommuner de har hentet erfaringer fra. Disse er Sarpsborg, Fredrikstad, Horten og Kristiansand. Alle kommunen Moss har valgt ut for å sammenligne seg med har et lavt antall BPA vedtakseiere i forhold til innbyggertallet, f.eks. Sarpsborg kommune med sine 56732 innbyggere har kun 8 BPA vedtak. Sarpsborg kommune er dessverre også kjent for å ikke være gode på BPA. 
Fredrikstad med 82385 innbyggere har 59 BPA vedtak. 
Horten har 27418 innbyggere og 21 BPA vedtak
Kristiansand har 111634 innbyggere men har kun 43 BPA vedtak.

Det skal legges stor vekt på hva brukerne mener.

Løvemammaene ber politikerne om å virkelig lytte til de som dette forslaget berører. BPA-ordningen er en del av hele familiens liv – barnets liv, søskens liv og foreldrenes liv. Vi ber politikerne bite seg nøye merke i dette utdraget fra rundskrivet om BPA som er selve rettighetsfestinga av BPA: 

«I samsvar med bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd bør det legges stor vekt på hva brukeren mener i spørsmålet om hvem som skal være arbeidsgiver. Det vises i denne sammenheng videre til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 som slår fast at kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste.»

Derfor er det viktig at denne høringen tas på alvor og at dere lar dere veilede av den når dere skal fatte deres endelige ansvarsfulle avgjørelse. Vi ber om at hver og en politiker spør seg selv om de er villig til å være ansvarlige for å utsette alle disse barna, familiene og voksne innbyggere som fra før kan være sårbare for forandring, en omgjøring, som i tillegg påfører forringelse av tjenesten og der det i tillegg er en fare for at kommunene går på tap i stedet for gevinst?

Med vennlig hilsen 

Styret i organisasjonen Løvemammaene
Bettina Lindgren, Styreleder
Karoline Myrland Hagen, nestleder
Nina Bakkefjord, Rettighetsansvarlig og styremedlem 
Elin Gunnarson, Kontaktperson og styremedlem
Marianne Lium, Styremedlem 
Jannicke Sivertsen, Styremedlem
Marlene Ramberg, Styremedlem
Lisbeth Eileen Høgås, Kasserer
Helle Cecilie Palmer, Varamedlem
Beate Søraunet, Varamedlem
Lena Kristine Kvile, Varamedlem

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen