ENSTEMMIG STØTTE TIL RIKSREVISJONENS ANBEFALINGER

Tirsdag denne uken ble Riksrevisjonens rapport om helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser behandlet av politikerne på Stortinget.

Løvemammaene skrev høsten 2021 om Riksrevisjonens rapport som slo alarm om alvorlige funn og fastslo at familier ikke får den hjelpen de har krav på!

– Mange av familiene er i en vanskelig livssituasjon og må gjøre mye selv for å få hjelp. Uoversiktlig informasjon og lite veiledning kan føre til at noen familier ikke får den hjelpen de trenger. Det er alvorlig, sa riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding om revisjonen høsten 2021.

Denne uken ble rapporten behandlet på Stortinget.

Det må nevnes at det var et skuffende sørgelig oppmøte i Stortingssalen i denne debatten (se bilde øverst). Løvemammaene mener den hadde fortjent fullsatt sal. Barna våre burde bety mer enn dette for landets ledere og beslutningstakere!

Leder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Even Eriksen (AP), åpnet debatten som sakens saksordfører. Han var tydelig fra talerstolen på at politikerne må lytte til funnene i rapporten og jobbe for å gjøre det bedre for familiene. Hverken postkasse, lommebok eller ressurser skal påvirke hvilken eller hvor lite/mye hjelp man får, ifølge han selv. Eriksen sa at dette til syvende og sist handler om familier som vårt styremedlem Nina Herigstad og hennes 3 år gamle sønn Vegard, som ikke får den hjelpen de trenger fra kommunen.

Peter Frølich (H) løftet bekymringene rundt de store forskjellene mellom helseforetakene og kommunene i landet. Han fremmet barnekoordinator, fritt brukervalg og BPA som noen av løsningene på disse problemene.

Nils T. Bjørke (SP) trakk fram revisjonens anbefalinger om å innhente mer informasjon og tilegne seg mer kunnskap om årsakene til hvorfor vi har disse store forskjellene i landet. Han stilte seg også usikker til om flere lover vil være løsningen.

Carl I. Hagen (FrP) påpekte at dersom alt gjøres til et kommunalt ansvar (både organisering og økonomi), så vil det alltid være forskjeller i tilbudene som gis. For å få til et likt tilbud for alle så må det heller finansieres av folketrygden og behandles gjennom NAV-systemet, ifølge FrP.

Marian Hussein (SV) var ikke overrasket over rapportens resultater og sa at det nå må gjøres tiltak. Hun trakk frem usikkerhetene i NOU’en «Selvstyrt er velstyrt» og Løvemammaenes bekymringer rundt manglende helsehjelp i BPA-ordningen. Hun mente at det nå blir viktig å med en skikkelig høringsprosess som involverer brukerorganisasjonene og fagmiljøene.

Olaug Bollestad (KrF) sa funnene i rapportene gjorde inntrykk. Hun dro frem funnene over et fragmentert og vilkårlig tjenestetilbud, og pekte på Likeverdsreformen, kontaktfamilieordningen og barnekoordinator som ble vedtatt av den tidligere regjeringen. Bollestad sa at de som trenger det mest må få et godt tilbud.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (AP) sier hun vil følge opp rapporten. Kjerkol påpekte viktigheten av å ha en lovgivning som gir kommunene nødvendig handlingsrom for å ta utgangspunkt i lokale forhold og ressurser i arbeidet med å gi den enkelte et godt individuelt tilpasset tilbud. Også hun trakk frem retten til barnekoordinator, samt retten til å klage til Statsforvalteren (skuffende nok – fordi målet må jo være å slippe de mange klagerundene til nettopp Statsforvalteren). Kjerkol virket kanskje å være en av dem som har forstått minst av og satt seg dårligst inn i hva denne rapporten faktisk forteller oss…

Irene Ojala (PF) fortalte en personlig historie fra talerstolen, om sin mors mange kamper for å gi Ojalas funksjonshemmede bror et likeverdig og godt liv. Hun støttet opp om rapporten, men var også tydelig oppgitt over at mange av de samme problemene som hennes mor opplevde på 80-tallet fortsatt er gjeldende i dagens samfunn. Hun løftet også søskenperspektivet.

Resultat

Stortinget støttet enstemmig Riksrevisjonens anbefalinger og har bedt «Riksrevisjonen følge utviklingen for likeverdige helse- og omsorgstjenester videre.»

Debatten kan du se her på Stortingets nett-TV.

Løvemammaene håper nå at politikerne, som sitter på makten til å forandre og forbedre, faktisk tar grep slik at dette ikke bare blir nok en rapport i arkivet på Stortinget. Rapporter hjelper nemlig ingenting om det ikke resulterer i tiltak i praksis med påfølgende økonomiske midler.