Søk
Lukk denne søkeboksen.

Er det mulig å medvirke om man ikke kan snakke?

Barne- og familiedepartementet, barns rett til medvirkning, ASK

I dag har styreleder Bettina Lindgren og nestleder Elin Gunnarsson vært i innspillsmøte om barns rett til medvirkning hos Barne- og familiedepartementet. Det er barne- og familieminister Kjersti Toppe som har invitert interesseorganisasjoner og interessenter til å komme med sine innspill om hvordan det offentlige kan ivareta medvirkningsretten til barn og unge. Løvemammaene var der for å gi de språkløse barna en stemme.

Her kan dere lese mer om målet for innspillsmøtet.

Les hele det muntlige innspillet vårt i tekst nedenfor videoen.

Barns rett til medvirkning

Er det mulig å medvirke om man ikke kan snakke? Hvordan er det mulig å forme eget liv uten språk? Er det mulig å bli selvstendig og føle seg fri uten å kunne snakke? Hvordan skal du kunne få sagt hvilken kjønnsidentitet eller legning du har, om du ikke kan snakke? Hva er poenget med å gå på bibliotek om du ikke kan si hvilken bok du vil ha? Hvordan skal du få gitt beskjed om mobbing og dårlig skolemiljø uten et språk? Kan man velge utdanning om du ikke kan si hva man liker eller vil? Hvordan skal du få sagt om du vil bo mest hos mamma eller pappa, om du ikke kan fortelle? Hvem anser det som å delta, om det eneste du kan gjøre er å se på at andre samhandler? Hva er poenget om arrangementer som dette er gjort tilgjengelig for alle, om du ikke får mulighet til å dele dine erfaringer? Kan vi egentlig ta på alvor et Storting som sier det er sentralt å arbeide for likestilling og mot diskriminering – og nå barns rett til medvirkning – når barn og unge med andre kommunikasjonsformer med full viten og vilje ekskluderes fra så basale ting som å delta i eget liv både hjemme med egen familie, i barnehage/skole, fratas mulighet for å delta i kommunale ungdomsråd, brukerutvalg og alle arenaer som det satses på med bred statlig støtte?

Retten til et språk er stadfestet i språkloven, herunder er flere minoritetsspråk anerkjent som nasjonale minoritetsspråk i § 6, bl.a. norsk tegnspråk.

Vi har i dag anslagsvis 10 000 barn og unge i Norge som har symbolspråk/ASK som sin kommunikasjonsform, det være seg i form av, bildekort og språkbok i bokform, på iPad eller øyestyrt PC. Skal vi medregne alle over 18 år som bruker symbolspråk/ASK, deres pårørende, venner og kjente, så omfatter symbolspråk/ASK langt flere enn 10 000. For å sette det litt i perspektiv er kvensk anerkjent i den norske språkloven som minoritetsspråk med sine ca. 2000 kvensktalende. Å anerkjenne symbolspråk/ASK som minoritetsspråk i lovverket vil sikre alle med store verbale kommunikasjonsutfordringer og non-verbale mennesker retten til et språk. Språk og kommunikasjon er en forutsetning for å kunne lære, utvikle seg og medvirke, samt delta i utdanningsløp, sosialt og i samfunnet forøvrig.

Barn uten verbalt språk møter dessuten store utfordringer i møte med myndighetene, som f.eks. barnevern og politi, fordi de ikke har kompetanse på samtaler og avhør av barn som kommuniserer på andre måter enn med verbalt språk, noe som svekker barns medvirkningsrett og rettssikkerhet.

Språk er så uhyre viktig for oss mennesker for å kunne leve frie og likestilte liv. På grunn av dagens manglende rettigheter i lovverket blir barna kasteballer i systemet og forblir språkløse i lang tid, og i verste fall for alltid, med mindre de har ressurssterke nok foreldre som orker å kjempe. Dette begrenser ytringsfriheten og medvirkningsretten, og er ikke noe annet enn diskriminering satt i system.

Løvemammaene mener at statsråd Toppe med regjering må haste å få symbolspråk/ASK inn i språkloven, for at alle barn og unges rett til medvirkning faktisk skal oppfylles.

Uten et tydelig lovverk får ikke barn og unge som har symbolspråk/ASK som sitt språk, de samme mulighetene til å medvirke som andre barn og unge. Så vi i Løvemammaene er her i dag for å gi de barna en stemme.

Søk