Søk
Lukk denne søkeboksen.

Fra tilskuer til deltaker

Løvemammaene har sendt skriftlig innspill til Representantforslag om å bedre barns utearealer og oppvekstmiljø – Dokument 8:166 S (2020-2021). Vi har hatt særlig fokus på reell universell utforming i vårt innspill, som kan leses i sin helhet nedenfor.

Løvemammaene

Utdrag fra bakgrunnen og våre kommentarer: 

«Likevel er byene i stor grad planlagt for dem mellom 20 og 60 år»

Det stemmer nok at byene i stor grad er planlagt for dem mellom 20 og 60 år. Her er det viktig for Løvemammaeneå påpeke at alle byene i Norge stortsett er planlagt for de funksjonsfriske som ikke behøver noen form for tilrettelegging for å komme seg frem, eller for å delta i lek og aktiviteter. Ingen av byene i Norge er godt universelt utformet eller planlagt for alle menneskene i samfunnet vårt – noe som er sterkt beklagelig. Her må alle inkluderes. Byene må ikke bare være godt planlagt for barn, men også barn (og voksne) med funksjonsnedsettelser og behov for tilrettelegging – altså universell utforming. Skal man bruke tid og midler på å oppgradere uterom slik at de blir for alle må også universell utforming inkluderes, hvis ikke blir det ikke for «alle». Man kan ikke omgå, eller unngå det. 

«Store deler av barns liv utfolder seg i og nær hjemmet, i parker, lekeplasser, friområder og skolegårder. Enkel tilgang til gode uterom i eget nærmiljø står derfor sentralt i utviklingen av landets byer.»

Også her må vi påpeke viktigheten av universell utforming. Og da spesielt siden det i bakgrunnen er påpekt at store deler av barns liv utfolder seg i disse områdene. For å oppnå formålet må disse områdene kunne brukes av alle, og være universelt utformet. Det nevnes at det må være enkel tilgang til gode uteområdet, og da mener vi at universell utforming er en sentral del av det. Likevel er det ikke nevnt noe om universell utforming, verken i bakgrunnen eller i forslagene. 

Vi har en stor gruppe mennesker i Norge som ikke har tilgang på et eneste uterom, aktivitet, park eller friområder som er tilgjengelige for «alle», og det må gjøres noe med. 

Vi savner lekeplasser tilrettelagt for barn og foreldre med funksjonsnedsettelser.

Dette er en gruppe som ofte blir glemt og som derfor ofte blir tilskuere til leken, i stedet for deltakere. Dette på tross av at lovgivningen om at det skal legges vekt på universell utforming slik at arealet er tilgjengelig for alle, særlig barns behov for leke og oppholds/uteareal.

Oss bekjent finnes det i dag knapt en eneste lekeplass i Norge med lekeapparater tilpasset barn i f.eks. rullestol, selv ikke i skolegårdene er lekeapparater tilrettelagte.

Det er ikke godt nok å bare sikre tilgang, med fine stier og lave fortau slik at barna kommer helt frem til lekene. Det hjelper lite når barna deretter kun kan sitte passive å se på alle de andre barna som leker fordi de ikke kommer seg opp i borgen, sklia eller dissa. Barn som har funksjonsnedsettelser, har behov for det samme som mange andre barn; følelse av mestring, glede ved å sanse, leke og være rundt andre.

Behovet for universell utforming gjelder forøvrig ikke bare barn som sitter i rullestol, eller som har andre funksjonsnedsettelser, men også foreldre med funksjonsnedsettelser som ikke kan leke med barna sine.

Dersom målet er å inkludere alle barn i uteleken må det bygges universelt utformede lekeplasser for å oppnå dette, og da ikke bare universelle omgivelser, men lekeapparatene i seg selv.

«Men mange byområder er ikke tilrettelagt for at barn skal kunne ferdes trygt i eget nærmiljø.»

Stort sett er det ingen byområder som er tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder også barn. De behøver også den tilretteleggingen for å kunne ferdes trygt i eget nærmiljø. Alle har krav på å føle trygghet og det gjør ikke den gruppen i dag siden samfunnet ikke er tilrettelagt. Her er det heller ikke nevnt noe om universell utforming. Igjen vil vi påpeke hvor viktig det er at universell utforming kommer på dagsorden, og blir inkludert når uterom skal oppgraderes. På den måten kan vi inkludere alle i samfunnet på en likeverdig måte. Framkommeligheten må være like god for alle våre borgere i Norge. 

«Likevel opplever mange barn og unge at tilbudet er mangelfullt.»

Dette står under fritidstilbud. Det stemmer nok at mange unge synes at fritidstilbudet er mangelfull. Det finnes også mange unge i vårt land som ikke kan delta i noen fritidstilbud fordi det ikke er tilpasset. Eksempelvis er ikke aktiviteten tilrettelagt nok slik at de med nedsatt funksjonsevne kan delta, eller så er det lokalet eller stedet der aktiviteten avholdes som ikke er tilrettelagt. 

«Utearealene krymper, særlig i byene. En undersøkelse fra NMBU (2019) blant barnehagene avdekket at størrelsen på uteområder var blitt betydelig redusert etter innføringen av barnehageforliket i 2003»

Dette er noe vi i Løvemammaene er enig i. Det er ikke bra og holdbart at uteområdene i skole og barnehage krympes betraktelig i areal. Hvis universell utforming skal fremover, må arealene utvides betraktelig. Vi ser på det som en forutsetning og forventning at alle uterom i barnehager og skoler universell utformes. Dette fordi det er et offentlig sted rettet mot allmennheten, som da skal være universelt utformet. Universell utforming er plasskrevende for å få til en god utforming, så har man ikke nok areal, vil utformingen bli dårlig eller ikke god nok. Det kan vi ikke nøye oss med da det igjen betyr at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir diskriminert og ekskludert. Her må også universell utforming nevnes klart og tydelig, mener vi. Ber man om at arealene må utvides, må de også tilrettelegges slik at alle kan benytte seg av alle.

Utdrag fra forslaget og våre kommentarer:

I punkt 4 i forslaget: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utfasing av gummi- og plastdekker i alle skoler, barnehager og lekeplasser. Asfalt og kunstige dekker bør så langt som mulig erstattes med naturlige og giftfrie materialer» 

Her er det viktig for oss å påpeke at asfalt er et viktig materiale under begrepet universell utforming. Eksempelvis de som bruker rullestol for å komme seg frem, de som orienterer seg med mobilitetsstokk og de som går med rullator etc. Det er viktig for noen med nedsatt funksjonsevne at underlaget er av et materiale som er stabilt og jevnt. Eksempelvis er ikke grus det og det er vanskelig å mobilisere seg på. I tillegg kan det være ganske farlig med et underlag som er ujevnt og ikke ligger stille. Om uteområder skal være for alle (som det må), kan ikke asfalt utfases eller brukes sjeldnere av den grunn at det er «kunstig». 

I punkt 5 i forslaget: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en støtteordning for oppgradering og utvidelse av skolers og barnehagers utearealer.» 

Her bør det også komme statlige midler til, slik at alle kan ha like stort fokus og fremgang på universell utforming. Vi opplever dessverre alt for store forskjeller i de ulike kommunene i Norge. Det skal ikke være slik at man må flytte for at barnet (funksjonshemmede) skal kunne inkluderes i samfunnet, delta på aktiviteter man har lyst til eller leve et selvstendig liv. 

Konklusjon: 

Det er nevnt alt for lite i både bakgrunnen, og forslagene om universell utforming. 

Her er det helt sentralt å dra inn universell utforming når det foreslås å gjøre store endringer i uterom for barn og unge, og det det omfatter alle kommuner i hele Norge. Vi i Løvemammaene kan ikke se på at universell utforming blir utelatt i dette representantforslaget.

Søk