Høring i justiskomiteen

I dag har styreleder i Løvemammaene, Bettina Lindgren, deltatt på muntlig høring i justiskomiteenn ang. statsbudsjettet 2025. Der snakket hun først og fremst om løvefamiliers rettssikkerhet.

Nedenfor kan dere lese det muntlige innspillet, og det skriftlige innspillet vi leverte til Justiskomiteen i forbindelse med høringen.

Barn som tidligere ikke overlevde reddes i dag i hopetall. De skrives ut av sykehusene til kommuner som ofte ikke er rigget for å ta de imot. Hver eneste dag har mange familier med alvorlig syke barn alt for lite hjelp. Løvemammaenes gjennomgående erfaring er at alt for mange familier ikke får oppfylt rettighetene sine til en levelig hverdag. Avlastning mangler, vedtak er mangelfulle eller utilstrekkelige, mange får uriktige avslag, mens noen har gode vedtak på papiret som ikke oppfylles i praksis. Rettssikkerhet handler også om disse familiene. Et godt velferdssystem hjelper lite når rettighetene ikke når familiene. Rettssikkerheten til barn og unge med sykdommer og funksjonshindringer, og deres familier, oppleves som tilnærmet ikke-eksisterende. 

Slik klagesystemet er lagt opp, og med Statsforvalters mangel på myndighet, gjenspeiler det ikke den maktutøvelsen som flere familier med særlig tyngende omsorgsarbeid kan bli utsatt for. Familiene er prisgitt hjelpen fra det offentlige for å ha et levelig liv. Når kommunen ikke ivaretar sine plikter og svikter grovt, mangler Statsforvalteren reell myndighet til å sette ned foten. Hvertfall praktiseres ikke en slik eventuell myndighet. Det er behov for å styrke budsjettpostene til statsforvalterne ytterligere for å redusere saksbehandlingstiden og bedre rettssikkerheten til innbyggerne.  

Statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har i lengre tid har en saksbehandlingstid på 6 –9 måneder. Før det er det for mange gått like lang klagebehandlingstid hos kommunen. Hvilken rettsikkerhet gir dette? Det er behov for tydelige frister i forvaltningsloven og med sanksjonsmuligheter dersom lovbrudd. Kun klagerne, altså familiene har nå absolutte frister i Forvaltningsloven. Så korte som 3-4 uker. Foreldre mister klageretten sin om de ikke sender inn klage innen fristen. Dette er frister som håndheves strengt av de samme kommunene som bruker mange måneder på å svare ut klage. For det offentlige er situasjonen derimot en helt annen. 

I forvaltningsloven § 11 a. om saksbehandlingstid og foreløpig svar, står det: 

“Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.” 

Dette holder ikke for familier til barn som ikke er her mer neste Halloween. Instanser som driver saksbehandling, finner nemlig stadig grunner til opphold. Den vanligste begrunnelsen er mangel på ressurser og underbemannede enheter.  I mellomtiden dør barn i klagekø. Barna og deres familier har dog ikke noe annet valg enn å bare stå i det. Stortingspolitikere derimot, dere kan velge. Dere kan velge å ta dette på alvor og gjøre nødvendige lovendringer. 

Løvemammaene logo brev

Høringsinnspill til prop. 1 S (2024-2025) fra Løvemammaene

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Løvemammaene brenner for støtte, frihet og likestilling til hele familien. Organisasjonen har per oktober 2024 over 7500 medlemmer. I 2021 etablerte vi Løvemammaenes hjelpetjeneste i det små. Dette er et prosjekt driftet med bl.a. tilskudd fra Stiftelsen DAM, og som er godkjent som særskilt rettshjelptiltak av Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet i Norge. Løvemammaenes hjelpetjeneste støtter, veileder og hjelper medlemsfamilier i møte med hjelpeapparatet, både gjennom kartlegging av rettigheter, søknader, klager, bistand i møter med instanser mv. Alle som jobber i hjelpetjenesten har egenerfaring med det å ha et barn med hjelpebehov, samtidig som de har relevant utdanning og fagkompetanse.

Rettssikkerhet

Barn som tidligere ikke overlevde reddes i dag. De skrives ut av sykehusene til kommuner som ofte ikke er rigget for å ta de imot. Hver eneste dag har mange familier med alvorlig syke barn alt for lite hjelp. Foreldre slutter aldri å gjøre det de kan for sitt syke barn og alt for ofte forventes det alt for mye fra kommunen som egentlig skal gi forsvarlige tjenester. Løvemammaenes erfarer at familier ikke får oppfylt rettighetene sine til en levelig hverdag. Rettssikkerhet handler også om disse familiene.

Vi viser til hele vårt varslingsbrev om manglende rettsikkerhet som tidligere ble sendt til komiteens medlemmer.

Statsforvaltere

Det er behov for å styrke budsjettpostene til statsforvalterne ytterligere for å redusere saksbehandlingstiden og bedre rettssikkerheten til innbyggerne.

Det er behov for mye klarere retningslinjer og tydeligere lovverk rundt behandling av klagesaker, både hos kommunene og statsforvalterne.

Vi minner om Riksrevisjonens “Undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelse”. Dokument 3:15 (2020–2021). De konkluderer med at:

  • Det er store forskjeller og utilstrekkelig kapasitet i helseforetakenes habiliteringstilbud til barn.
  • Det er store variasjoner mellom kommunene i bruken av avlastning.
  • Statsforvalternes behandling av klagene har stor betydning for hvilke tjenester familiene får.
  • Familiene må ta et stort ansvar selv for å få hjelp og koordinere tjenestene.

“Riksrevisjonen mener det er alvorlig at tjenestene til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, er avhengig av hvor de bor, og at foreldrene selv må gjøre mye for å få den hjelpen de har behov for. Tildelingen av tjenester til barn med funksjonsnedsettelser varierer mye mellom kommunene. Kommunenes tildeling påvirkes også av at det er store forskjeller i habiliteringstilbudet mellom helseregionene, både når det gjelder utredning og diagnostisering, og veiledningen av kommunene. Videre henger de kommunale variasjonene sammen med at statsforvalterne har ulik praksis i behandling av foreldrenes klager på kommunenes vedtak.”

Det er behov for tydeligere myndighet hos Statsforvalteren.

Rettssikkerheten slik klagesystemet er lagt opp, og med Statsforvalters mangel på myndighet, gjenspeiler ikke den maktutøvelsen som flere familier med tyngende omsorgsarbeid kan bli utsatt for. Familiene er prisgitt hjelpen fra det offentlige for å ha et levelig liv. Når kommunen ikke ivaretar sine plikter og svikter grovt, mangler Statsforvalteren reell myndighet til å sette ned foten.

Forvaltningsloven

I forvaltningsloven § 11 a. om saksbehandlingstid og foreløpig svar, står det:

“Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.”

Instanser som driver saksbehandling, finner stadig grunner til opphold. Den vanligste begrunnelsen er mangel på ressurser og underbemannede enheter. Det er behov for tydelige frister i forvaltningsloven og med sanksjonsmuligheter dersom lovbrudd. Det vil kreve flere ansatte for å overholde frister, og dette har så klart en betydelig kostnad. Men slik det er nå, bæres konsekvensene kun av familier som fra før er i knestående. Kun klagerne, altså familiene har nå absolutte frister i forvaltningsloven. De mister klageretten sin om de ikke sender inn klage innen fristen, som ofte er så korte som 2-4 uker. Dette er frister som håndheves strengt av de samme instansene som bruker flere måneder (i mange tilfeller år) på å svare ut søknader og klager. Hver eneste dag i klagekø er dager familier med alvorlig syke barn må leve i uten forsvarlighet og med nedsatt livskvalitet.

Med vennlig hilsen
Løvemammaene

Søk