HØRINGSINNSPILL ANG. ENDRINGER I SOSIALTJENESTELOVEN OG ARBEIDSMILJØLOVEN

Løvemammaene har sendt inn innspill til prop. 87 L (2021- 2022): Endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (Statsforvalterens tilsynsvirksomhet, økonomisk stønad, forskriftshjemmel, m.m.)

Kap. 2: Justering av sosialtjenesteloven § 9 om Statsforvalterens tilsynsvirksomhet

Løvemammaene er enig i departementets forslag om å justere ordlyden i sosialtjenesteloven §9 første ledd, slik at den omfatter tilsyn med kommunenes internkontroll knyttet til sosiale tjenester, og slik også lovfeste dagens praksis. Løvemammaene mener at en lovfesting er nødvendig i arbeidet for å sikre likeverdige og gode tjenester, uavhengig av hvor en bor i landet. Vi møter og bistår flere familier som er avhengig av både klagebehandling og varsel til Statsforvalteren for å sikre gode tjenester rundt sitt barn og familier. 

Vår erfaring er at pliktbrudd og svikt svært ofte handler om systemsvikt hos den kommunale enhet, samt mangel på forsvarlige tjenester. Når det i tillegg er store variasjoner i saksbehandlingstid hos Statsforvalteren, så resulterer dette i at barn og familier som har uforsvarlige tjenester, gjerne må vente i opp mot 3 år fra søknadstidspunktet før kommunen endrer vedtak etter endt klagebehandling/ tilsyn. 

Våre erfaringer understøttes av Riksrevisjonens rapport, dok 3:15 (2020- 2021) “Undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser”. En av konklusjonene i rapporter er som følger: “Statsforvalterens behandling av klagene har stor betydning for hvilke tjenester familiene får”. Videre pekte Arianson- utvalget i sin utredning (NOU-2015:11) på at saksbehandlingstiden i det hendelsesbaserte tilsynet i mange saker tar for lang tid hos Statsforvalteren. Nå, over 6 år etter utredningen, erfarer Løvemammaene at problemstillingen fortsatt er like aktuell. 

Løvemammaene vil understreke behovet for lovfestede tidsfrister i Statsforvalterens behandling av saker, for slik å kunne styrke både sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten.

Kap. 3: Lovfeste at det ikke skal tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om økonomisk stønad i sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd

Løvemammaene kjenner igjen erfaringene hvor barnetrygd regnes som inntekt ved utmåling av økonomisk stønad. Vi mener at en slik praksis som flere kommuner har i dag er diskriminering overfor sårbare familier, og særlig barn og unge. Hos familier som ikke er avhengig av sosial stønad, så gis barnetrygd i tillegg til eksisterende inntekt, og det er selvsagt at dette også må være tilfelle når det gjelder sårbare og vanskeligstilte familier. 

Løvemammaene vil presisere at hensynet også må tydeliggjøres når det gjelder grunnstønad og hjelpestønad, da dette, slik som barnetrygd, er ytelser som står i en særstilling i relasjon til økonomisk sosialhjelp. Dette er ytelser som som er knyttet til barnet, og kommer i tillegg til eksisterende inntekt hos familier som ikke har behov for sosial stønad. Løvemammaene oppfordrer Departementet til å tydeliggjøre at heller ikke disse stønadene skal regnes som inntekt ved utmåling av økonomisk stønad.

Konklusjon:

  • Løvemammaene mener at det må utarbeides lovfestet tidsfrist for behandling av saker hos Statsforvalteren.
  • Barnetrygd, grunnstønad og hjelpestønad skal holdes utenfor ved beregnet av økonomisk stønad. Dette innebærer at stønaden holdes utenfor både ved beregning av inntekt og utgifter.

Link til prop. 87 L (2021-2022)

Rull til toppen