Høringsinnspill – Inkorporering av CRPD i norsk lov 

Løvemammaene har sendt skriftlig høringsinnspill til kultur- og likestillingsdepartementet ang. inkorporering av CRPD i norsk lov. Dere kan lese hele høringsinnspillet under.

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner forstøtte, frihet og likestilling til hele familien. Organisasjonen er voksende og har i overkant av 6600 medlemmer. 

Løvemammaene ønsker å gi innspill til kultur- og likestillingsdepartementet sitt arbeid med å inkorporere CRPD i norsk lov, etter utredning fra juridisk ekspertutvalg januar 2024. Innspillene gis med utgangspunkt i departementets spørsmål som fremgikk av høringsbrevet 24/503-3.  

Innledningsvis så ønsker vi å kommentere utvalgets mindretall sin generelle oppfatning at Norge allerede har gått for langt med å inkorporere konvensjoner med forrang og at CRPD derfor ikke bør inkorporeres i menneskerettighetsloven. Løvemammaene mener at Norges praksis nettopp med å inkorporere konvensjoner med forrang er en viktig del av departementenes arbeid for å nå målsetningene om både likeverd og likeverdige tjenester. Nå gjenstår CRPD for å sikre barn, unge og voksne med funksjonsvariasjoner de samme menneskerettighetene som andre. Det handler om grunnleggende rettigheter som de fleste av oss tar for gitt, hvor våre mest sårbare barn og unge blir holdt utenfor. I praksis så handler dette om å legge til rette for gode hverdager, medvirkning og mestring hos barn og familier som trenger det mest.  

Løvemammaene stiller seg bak utvalgets utsagn om å sikre mennesker med funksjonsvariasjoner å ikke bli diskriminert, og å få sine grunnleggende menneskerettigheter sikret. Det har tatt altfor lang tid i våre øyne å få en inkorporering på plass. Mye på bakgrunn av nettopp dette. 

Løvemammaene støtter flertallets innstilling, og mener at CRPD må inkorporeres både i menneskerettighetsloven og i likestillings- og diskrimineringsloven. Departementet og regjeringen har nå fått utredningen de har bedt om. Utvalget består av et flertall som anbefaler inkorporering i norsk lov, og en rapport på 200 sider om hvordan dette kan gjøres i praksis. Nå forventer vi handling. 

Likhet fører noen ganger til ulik behandling da det kreves særlig tilrettelegging for noen, kontra andre. Løvemammaene er enige i at noen ganger må forskjellsbehandling til for å oppnå de samme rettighetene og det samme tilbudet, men at absolutt alle skal ha like muligheter til å delta og bli hørt. Våre barn opplever til stadighet å bli utelukket fra ulike arenaer, nettopp fordi de ikke er tilrettelagt for deltakelse for alle. Dette sees for eksempel på mange offentlige lekeplasser. 

Betydningen av Norges tolkningserklæringer i tilknytning til artikkel 12 og 14, jf. 25: 

Løvemammaene mener at tolkningsuttalelsene som følger av nevnte artikler i CRPD er med å utydeliggjøre betydningen av likestilling og autonomi ovenfor personer med funksjonsvariasjoner. Tolkningsuttalelsene må tas bort, som også samsvarer med FN-komiteen og likestilling- og diskrimineringsforbundets anbefalinger.  En har andre lovverk i Norge som åpner for disse mulighetene og det er ikke nødvendig å presisere muligheter for bruk av tvang ovenfor mennesker med funksjonsvariasjoner. Det gjøres ikke ovenfor andre mennesker, og handler om likebehandling.  

Løvemammaene støtter utvalgets vurdering at en må se nærmere på hvordan vilkårene i vergemålsloven bør utformes med tanke på å styrke selvbestemmelse, respekt og ikke-diskriminering, jf. kapittel. 10.2 i utredningen. 

Mulige konsekvenser av inkorporasjon av konvensjonen for kommunesektoren 

Utvalget diskuterer betydningen en inkorporering vil kunne få for det kommunale selvstyret og hvilke rammer CRPD setter for kommunens handlingsrom og om dette vil påvirkes av inkorporering. Det er klart at inkorporering av CRPD vil ha betydning for kommunene, det vil gi kommunene både tydeligere ansvar, retning og vurderingsgrunnlag i utforming av blant annet helse- og omsorgstjenester. Men mest av alt så vil CRPD ha betydning for de innbyggerne det gjelder. En plikt til å følge menneskerettigheter bør være en selvfølge, og for noen kommuner vil inkorporeringen støtte opp under det arbeidet som allerede gjøres i kommunen. For andre kommuner så vil konvensjonen være helt nødvendig for at barn, unge og deres familier skal få samme muligheter som andre barn. Slik praksisen er i dag, så er forskjellene mellom kommunene svært store. Mens noen kommuner bruker handlingsrommet til å sikre likebehandling og likeverd for sine innbyggere, så blir avstanden desto større til de som ikke klarer dette.  

Løvemammaene ser konsekvensene av dette daglig, og siden vi etablerte Løvemammaenes hjelpetjeneste har vi bistått over 1500 familier med søknader, klager, veiledning og deltakelse i møter med kommuner. Tallene øker og bare i 2023 bistod hjelpetjenesten hele 844 familier. Dette er familier som opplever å ikke få sine rettigheter oppfylt.  

En inkorporasjon av CRPD vil ikke gi mennesker med funksjonsvariasjoner utvidede eller bedre rettigheter enn andre mennesker. Det handler om å sikre og tydeliggjøre grunnleggende menneskerettigheter i form av rett til samfunnsdeltakelse, selvstendige liv og likeverd. Kommunene skal ha både selvstyre og handlingsrom, men dette skal være til det beste for innbyggerne, det er tross alt de som til syvende og sist utgjør kommunene. Slik Løvemammaene vurderer det vil inkorporering av CRPD sannsynligvis bidra til å utjevne forskjellsbehandling, ikke nødvendigvis i valg av alle løsninger og tjenester, men hvilke vurderingsgrunnlag og rettigheter som skal legges til grunn for å sikre nødvendige og forsvarlige tjenester. 

Innspill til helse- og velferdslovgivningen som bør avklares før en eventuell inkorporasjon 

Løvemammaene mener at CRPD og helse- og velferdslovgivning ikke går på tvers av hverandre, men utfyller og støtter opp under hverandres formål, og slik vil konvensjonen være en styrkning av de rettighetene som allerede fremgår av helse- og tjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven.  

Løvemammaene stiller seg bak utvalgets utsagn om at det ikke vil ha noen utvidet kostnad og ansvar for kommunene da man allerede skal kunne velge hvilke tjenester den enkelte mener er best for seg. Barn og ungdom skal også kunne ha noe å si om hvilke tjenester som de mener er best for seg, eventuelt foreldrene i deres sted.  Tradisjonelt sett har det dessverre vært svært vanlig at normen i de fleste kommuner er at når foreldre søker om avlastning til sine barn, så forekommer dette kun i kommunal bolig. Løvemammaene opplever at kommunene har dårlig innsikt i hvilke tjenester de kan tilby til barn og deres familier. Dermed blir heller ikke tilbudet tilpasset den enkelte families behov eller ønsker. De fleste barn liker å være hjemme, ha tilhørighet med familie i huset sitt. Hvorfor skal da normene i kommunen heve seg over dette? Barna og deres familier vet selv hva som passer sine behov best, og dette mener Løvemammaene bør veies tyngst ved innvilgelse av tjenester. Noen ganger blir omsorgsbyrden så tung å være at det beste for barnet og familien er kommunal avlastning eller barnebolig. Da skal dette være en mulighet for familiene dette passer best for.  

Noe det er mye diskusjon rundt er brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Løvemammaene mener BPA bør bli i helse- og omsorgstjenesteloven på bakgrunn av at våre medlemmer, samt andre som mottar tjenester i form av BPA, ofte har store og sammensatte sykdomsbilder. Vi mener dog at den også må inn i likestillings- og diskrimineringsloven.  For Løvemammaene gir det ikke mening at andre enn kommunen skal kunne innvilge BPA. Dette fordi det er kommunene som kjenner tilbudet og mulighetene i sin kommune, og ikke staten. 

Når det gjelder de øvrige behov for lovendringer, så støtter Løvemammaene utvalgets begrunnelser og vurderinger som fremgår av kapittel 10. 

Med vennlig hilsen
Løvemammaene