HØRINGSINNSPILL OM FASTLEGEKRISEN

Løvemammaene har levert inn høringsinnspill til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Løvemammaene har det siste året jobbet med fastlegekrisen gjennom medieoppslag og møter med politikere der vi har informert om hvordan medlemsfamilier blir rammet av manglende fastlege.

Vi har også invitert oss selv til møte med helseministeren for å påvirke og informere om hvordan dette rammer løvefamiliene våre. I den nærmeste tiden skal vi ha ytterligere møter med flere av medlemmene i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, i sammenheng med statsbudsjettet for 2023 som kommer 6. oktober. Løvemammaene vil fortsette arbeidet med å opplyse beslutningstakere om hvordan dagens situasjon påvirker våre medlemsfamilier og viktigheten av en krisepakke som stabiliserer fastlegeordningen, da arbeidet til fastlegeutvalget ikke kan regnes å se resultater av før statsbudsjettet i 2024.

Under kan du lese hele høringssvaret vårt:

Løvemammaene

Skriftlig innspill til representantforslag 246 S (2021-2022)

Løvemammaene er en organisasjon som jobber for å opplyse om, forbedre og sikre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon i Norge. Organisasjonen er politisk uavhengig, og har pr 25.09.22, 4418 medlemmer.

Løvemammaene er enige med representantene sin beskrivelse av fastlegekrisen. Men Løvemammaene vil presisere at dette også er en pasientkrise, da det er de som er skadelidende av manglende fastleger. Mangler det fastlege i distriktet, mangler det ofte legevaktslege til å rykke ut til alvorlige syke eller skadete pasienter. Løvemammaene er urolige og enkelte medlemmer har opplevd konsekvensen av manglende legevaktslege, og luftambulanse som er opptatt der barnet har alvorlige kramper som krever intensiv behandling og står alene i akuttmedisinske situasjoner i over 30 minutter der de må puste for barnet, ved bruk av bag og maske.

Vi trenger fastlege som kjenner familien over tid

Løvemammaene sine medlemmer er avhengig av fastlege over tid, som kjenner barnet og familien. Barnet har en kompleks tilstand som det er vanskelig for en vikarlege å sette seg inn i og ta de rette medisinske avgjørelsene. Ofte ender det med innleggelser, som er en belastning for barnet og hele familien, ikke minst søsken. Man kunne unngått flere av innleggelsene ved fastlege som kjente barnet over tid.

Utfordringer våre medlemsfamilier opplever uten fastlege:

  • Får ikke henvisninger, da vikarlegen ikke kjenner barnet eller søsken godt nok
  • Ingen oppfølging av blodprøver og mulighet for justering av medisiner lokalt sammen med spesialisthelsetjenesten.
  • Vikarleger seponerer startet behandling fra spesialisthelsetjenesten, eller viderefører ikke opptrappings plan da de ikke er kjent med barn og bruk av «voksen» legemidler/legemidler på registreringsfritak.
  • Vikarleger fornyer ikke resepter da de ikke føler seg trygg på medikamentene, og skyver dette videre til neste vikarlege.
  • Barnet får ikke de legeerklæringer de trenger for å søke bl.a helse- og sosialtjenester av kommunen.
  • Familien som pårørende får ikke oppfølging av de plager som kan oppstå av å stå i ekstrem situasjoner fysisk og psykisk, som kan føre til varig arbeidsuførhet.
  • Ingen som kan møte i lokale møter med nok medisinsk kompetanse til å gi råd og veiledning til lokalt hjelpeapparat.
  • Barn og unge i palliative forløp og deres familier, står uten adekvat oppfølging lokalt pga manglende lege. Det innebærer at barn kan gå over i terminal fase mens de er hjemmeboende, uten at det foreligger tilgjengelig medisinsk plan for symptomlindring i terminal fase, eller for psykososial oppfølging av familien. Fastlege er et helt sentralt bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og lokale tjenester i palliative forløp. Frem til barnepalliative team er rustet til å veilede lokalt, er familiene helt avhengig av en tilgjengelig fastlege som kjenner barnets sykdom inngående.

Legevakt

I distriktet er også fastlegen limen i legevaktsordningen. Flere av våre medlemsfamilier opplever at det ikke er lege som kan rykke ut på «Rød respons» ved alvorlige sykdom hos barnet eller familien ellers. Foreldre som pårørende får heller ikke den hjelpen de trenger av legevakten i fravær av fastlege som forringer deres helse ytterligere.

Legevakten må i en mellomperiode kunne ta imot og behandle også ikke akutte sykdommer, og fornye resepter, sende henvisinger i påvente av fastlegeordningen. Om det må friske midler til kommunene for å drifte dette, må andre instanser uttale seg om.

Den norske legeforening

Løvemammaene vet at Den norske legeforening har arbeidet politisk i mange år og denne krisen er varslet for flere år siden. Legeforeningen har allerede i 2019 framlagt en rapport om hvordan man skal styrke fastlegeordningen. Uten at Stortinget eller regjering den gange lyttet.

Løvemammaene støtter og er enige i Legeforeningens høringsinnspill i denne saken, og at Stortinget og Regjering må prioritere stabiliserende tiltak i første omgang. Dette da utvalget som ble utnevnt i 2022, ikke skal levere endelig rapport før i 2023. Løvemammaene var i september 2022 møte med Helseministeren. Og det kom tydelig fram at noe store endringer for fastlegeordningen vil ikke komme før tidligst på statsbudsjettet for 2024.

Søsken som pårørende

I 2018 ble søsken som pårørende rettighetsfestet. Mange av søsken til alvorlige syke barn ser og må delta i akutt behandling av sine søsken som slutter å puste, alvorlige kramper og generelt har en søster/bror som ikke er frisk og setter søsken i situasjoner de skulle ha sluppet som barn. Med manglende lokal oppfølging, får disse søsken forringet helse. Mange av søsken opplever lite hjelp av helsesykepleier da de er kun eks en gang i uken, har ikke tid, eller kompetanse til å forstå sykdomsbilde. Slik at søsken bruke samtaletimene på å forklare hva som feiler søster/bror, enn at fokuset dreier seg om de som person.

De skal stå i pårørendesituasjon i mange år, også i palliativ og terminal fase som barn/ungdom. Undersøkelser har tidligere beskrevet at det koster 8 ganger mer og reparerer enn å forebygge.

Oppsummering

Det må i 2022 på plass stabiliserende tiltak og dette kan ikke avgjøres av den lokale kommunens økonomi slik det er nå.

Kommunen klarer ikke å gi innbyggerne sin de grunnleggende og akuttmedisinske behandlingene innen helse de har krav på.

Søsken og foreldre som pårørende får ikke den oppfølgingen de trenger lokalt for å kunne så i en ekstrem situasjon over tid/mange år, i et palliativt og terminalt forløp med hjemmedød.

Alvorlige syke barn får ikke helsehjelp og andre helse og sosialtjenester pga manglende fastlege som kjenner barnet. Dette gir en ytterligere merbelastning for barnet og familien.

Løvemammaene ber Helse- og omsorgskomiteen være meget tydelig med regjeringen over de konsekvenser manglende fastlege har for løvebarna og deres familier som pårørende. Og utvide forslag til at: «Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en krisepakke, for å stabilisere ordningen, inntil nedsatt utvalg har fått gjennomført sitt mandat.»

Med vennlig hilsen
Løvemammaene

Rull til toppen
menu not selected