HØRINGSSVAR TIL NY OPPLÆRINGSLOV

Innsendt høringssvar på NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

Løvemammaene fremhever her punkter om hva som er ekstra viktig for de barna vi representerer. Vi har mye erfaring og forslag på løsninger for syke og funksjonshemmede barn og unge, så vi stiller gjerne til dialog hvis dere ønsker mer fra oss.

Vedrørende individuelt tilrettelagt opplæring og ny § 10-9 og § 10-10:
Behov for rettighetsfestet BPA inn i skolen.

Barn med kompliserte og/eller sammensatte sykdommer eller funksjonsnedsettelser og som trenger støtte i skolen, må få tydeligere formuleringer i opplæringsloven. Vi støtter at helse- og omsorgstjenester i kommunen skal bistå disse barna.

Noen av disse barna er alt for komplekse for en skoleassistent å håndtere, samtidig som det ikke er jobben til en spesialpedagog innen opplæringsformålet.
Om vi tolker dette forslaget riktig, så har man virkelig tenkt på alle barn, og ønsker å sikre barn som har en form av utfordring knyttet til fysisk/kroppen, kognisjon/hodet eller somatikk/helsen sin. Vi er redde for at dette ansvaret skal mistolkes av kommunene, og koordineringsanvaret mellom vedtak for ivaretakelse av ny §10-9 og behovene innen individuelt tilrettelagt opplæring fremkommer som svært uklare. Uklarheten vil kunne skape store forskjeller både mellom og innad i kommuner.
Vi mener at det kun er «BPA» (brukerstyrt personlig assistanse) eller «personlig assistanse» (heretter «personlige assistenter») som kan ivareta disse barna ut fra barnets beste. Det er helt uaktuelt å skulle bruke hjemmesykepleien for å utføre det barnet trenger. Vi mener derfor bestemt at det må være en lovfestet rettighet til «BPA» eller «personlig assistanse», og at dette organiseres gjennom kommunen og ikke gjennom skole eller PPT. Det er også behov for nasjonale retningslinjer som veileder samhandlingssonen mellom opplæringsloven og ivaretakelse av helsebehov og fysisk tilrettelegging. Elevens beste og retten til å bli hørt i ny § 2-1 og 2-2, blir her særlig vesentlig at vektlegges.

Pr. dagsdato er dette et stort og kjent problem rundt om i Norge, at barn blir nektet sine personlige assistenter inn i skolen. Dette er svært kritikkverdig da skoleledelsen ikke ser til barnet og familiens beste, men heller lever igjen i gamle rutiner. Vi hører også kommuner som ikke vil at de personlige assistentene skal befinne seg på skolene, eller i det hele tatt vil gi BPA. Vi vet om flere som har sine personlige assistenter inn i skolen, og det er for disse barna skolehverdagen blir aller best. Det skaper trygghet for barnet, som igjen gir barnet de beste forutsetningene for å ta inn opplæringen.

For noen barn er det også helt nødvendig å ha kjente og trygge assistenter som kan tolke barnet enten det kommer til språk, sosiale koder eller helsemessige utfordringer. Dette kan aldri i vare tas av en skoleassistent som ikke kjenner barnet inngående.

Flere av disse barna har også personlige assistenter i hjemmet, noe som byr på forutsigbarhet for barnet og familien, og lager en helt annen kontinuitet som barn trenger for å fungere i det daglige. Det er også viktig å huske på at barn ikke er små voksne. De tåler ikke utskiftinger like godt, og det må være begrenset hvor mange ulike mennesker et barn skal forholde seg til. Her løser man også mange problemer som familier kan ha med å få barnet sitt på skolen. De kan trenge hjelp på morgenen for å komme seg av gårde. Flere av disse barna kan ikke gå på SFO av ulike grunner, noe som blir problematisk for alle foreldre som begynner jobben tidligere enn skolen åpner og slutter etter at skolen er stengt. Med personlige assistenter løses dette enkelt med at samme person er med barnet ila. dagen (normal arbeidstid).

Ved å bruke personlige assistenter som blir godt kjent med familien og barnet det gjelder minsker man også risiko for overgrep på ekstra utsatte barn i barnehage og skole.
Framover ønsker vi å se et bedre samarbeid mellom kommune og skole når det kommer til barn som av en eller annen grunn trenger assistanse inn i skolen. Vi mener den eneste måten for å oppnå bedre samarbeid er om dette blir en rettighet i opplæringsloven – Barnet har rett til BPA eller personlig assistanse i skolehverdagen.
Foreldre skal ikke trenge å bli motarbeidet når alle barn i Norge haropplæringsplikt. Opplæring skal være morsomt og lærerikt for alle barn.

ASK-paragrafen.
Viser til forslag om 31.5.10 Dobbeltreguleringer fjernes.

ASK-paragrafen (§ 2-16 i nåværende opplæringslov) kan ikke fjernes.
Det er uhyre viktig at den finnes som egen paragraf og ikke implisitt i andre paragrafer.

Vi ser ikke at det blir en dobbeltregulering og skulle beholde paragrafen, da ASK er mer omfattende og de barna som kommuniserer med ASK må fanges opp i lovverket for å få forsvarlige tilbud og tiltak. Og det opplever vi ikke skjer i kapittel 10. Universell opplæring og individuell tilrettelegging.
Vi vil poengtere at ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) er likestilt med tegnspråk i følge loven. Dessverre blir det ikke tatt på alvor pr. dags dato og det kommer bli enda vanskeligere hvis paragrafen forsvinner fra opplæringsloven. Den kliniske erfaringen som finnes blant fagfolkene og foreldre til barn som kommuniserer med ASK er at man er helt avhengig av å kunne vise til paragrafen i opplæringsloven for og blant annet synliggjøre at skoler må være forberedt før barnet begynner på skolen, og at ASK ikke er et spesialpedagogisk tiltak men barnets språk, samt når det er barnets språk så stiller det helt andre krav til tilgjengelighet og tilrettelegging.
Vi har merket oss at paragrafen om tegnspråk og døve beholdes og det skulle bli direkte diskriminerende og da fjerne ASK-paragrafen.

Vi mener at ASK-paragrafen må bli tydeligere enn den er i nåværende opplæringslov. Dessverre har vi sett at det er alt for stort rom for tolkning, og at kommunen og NAV skyver problemet over på hverandre. Det må bli tydelig at dette skal være en statlig rettighet, og at kommune/skole ikke har et juridisk ansvar for språket, kun for undervisningen og evt. tilrettelegging.

I Norge må barn uten talespråk, tegnspråk og barn med noe talespråk men som trenger den supplerende biten, vente uforsvarlig lenge med å få et språk, noe som er både hjerteskjærende og uforståelig. Det finnes to dommer i trygderetten (sak 18/03248 og sak 17/01136) som tydelig sier at det ikke er skolen/kommunen som skal gi språk, men at det er under folketrygdeloven.

NAV hjelpemiddelsentral må ha en tydelig lov å følge, der de må høre på hva fagfolk (f.eks. PPT, Statped, spesialisthelsetjenesten eller spesialpedagog i kommunen) anbefaler av verktøy for at barnet skal få mest mulig utbytte av sitt kommunikasjonshjelpemiddel/språk. Det må også legges vekt i hva foreldre mener rundt sitt eget barn. Det må være en metode som foreldre forstår og kan både hjelpe barnet med og opprettholde videre i språkutviklingen. Foreldre skal ikke ha ansvar for å gi barnet sitt språk og heller ikke være den som bygger opp språket.
Språk er noe man skal ha hele livet, og det må være tilpasset hvert enkelt barn for at det skal fungere. Språk gir makt over eget liv.

Krav om spesialpedagog til spesialundervisning og styrket kompetanse.

Vi støtter forslag på krav om spesialpedagog. Vi ser også problemene med at barn som trenger spesialpedagogisk hjelp i skolen, ofte får for mye tid med skoleassistent som ikke har den kompetansen som kreves for å kunne hjelpe barnet.

For å få en nødvendig kontinuitet for barnet som trenger støtte inn i skolehverdagen, bør skolen ansette 1-2 spesialpedagoger pr barn, og i større grad minske på skoleassistent til de barna med kompliserte og sammensatte problemstillinger. Hvis skolen likevel velger å dele på spesialpedagog og skoleassistent på et barn, må det være planlagt god tid til veiledning og opplæring fra den spesialpedagogen til den skoleassistenter så ikke barnet havner etter, eller i verste fall ikke følger opplæringen.
For at dette skal være mulig er det viktig at skolen har tilstrekkelig med økonomiske midler for å kunne sette inn fler spesialpedagoger(/veiledning og opplæring av skoleassistenter).

Et vanlig problem er at spesialpedagog har et så presset skjema med å ha flere barn, eller til og med har klasser for å fylle ut stillingen sin, noe som gjør det veldig vanskelig å skulle ha veiledning med skoleassistent som har mye tid sammen med barnet som har rett til spesialpedagogiske tiltak i skolen. Vi forstår ikke hvordan dette løses praktisk, når tiden ikke strekker til. Vi støtter at PPT må styrkes for at disse barna skal få rettighetene sine inn i skolen på plass. Vi i Løvemammaene har ulike erfaringer med PPT, og mener bestemt at det må fungere likt i hele landet. PPT skal i størst grad lytte til barnets beste og familien, da skoler i grunn ikke har tilstrekkelig kompetanse.

Lovfestet smittevern.

Vi mener at det må inn regler for smittevern i opplæringsloven.

De aller fleste skoler i Norge har ikke noen egne regler for smitte og sykdom. Det bør være en selvfølge at alle barn (og voksne) på skole er hjemme 24 timer etter feber og 48 timer etter omgangssyke.
For å kunne ha en fungerende opplæring kreves det at barna er friske og raske for å kunne ta inn informasjon og kunnskap. At skoler tillater smitte, er noe som gir de barna vi representerer store konsekvenser både ift. deres opplæring og helsetilstander. Mange av disse barna må holdes hjemme pga. smitterisiko fra andre elever, som medfører at de barna går glipp av sin rett til opplæring.

Skoler er flinke til å ha nøttefrie skoler for å ta vare på barn med nøtteallergi, og vi mener bestemt at man også må kunne ta vare på de barna som av helsemessige grunner ikke kan bli utsatt for smitte. Barn som er syke skal ikke være på skolen, de trenger omsorg fra sine nærpersoner, og framforalt trenger de hvile. Dette er et problem vi ser omgående, og møtes ofte med argument som at skolen ikke kan ekskludere alle barn pga. et barn som ikke kan bli smittet. Det sårbare barnet blir dermed konsekvent ekskludert pga. dårlig smittevern. Manglende tydelig regelverk om smittevern representerer en stor diskriminering ovenfor de ekstra utsatte barna, noe vi ikke kan tillate i 2020.

Elin Gunnarsson
på vegne av organisasjon Løvemammaene