Innspill til den nye Opplæringsloven

Løvemammaene har igjen levert skriftlig høringsinnspill til den nye Opplæringsloven. Etter foregående høringsrunder i 2020 og 2021, foreligger nå et «endelig utkast» til Opplæringsloven og det er denne som er ute på høring.

Her kan dere lese regjeringens forslag til ny Opplæringslov. Den skal etter planen gjelde fra august 2024.

Tidligere har Løvemammaene levert inn høringsinnspill til NOU 2019: 23 Ny opplæringslov, samt et langt skriftlig innspill i forrige høringsrunde om den nye Opplæringsloven, som dere kan lese her. Til denne høringen var det kun tillatt med to sider, så vi måtte konkretisere innspillet vårt veldig.

Nedenfor kan dere lese høringsinnspillet vårt.

Høringsinnspill til ny opplæringslov.

Løvemammaene er en organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon, og deres familier. Organisasjonen har 6400 medlemmer og brenner for støtte, frihet og likestilling for hele familien. Vi driver også Løvemammaenes hjelpetjeneste, som gratis bistår medlemsfamilier som tar kontakt fordi de ønsker hjelp i møte med opplæringssystemet.

Av problemstillingene våre medlemmer strever med i møte med skole er:

• Manglende vekt på elevens stemme og manglende foreldresamarbeid, særlig i forbindelse med gjennomføring av spesialundervisning og i oppfølging av helsebehov/assistanse i skolen. 
• Manglende kompetanse hos personalet som skal gjennomføre spesialundervisning, og manglende tilgjengelighet på spesialpedagoger. 
• Manglende vekt på foreldrestemme og fraværende barnets beste vurderinger i sakkyndig vurdering fra PPT. PPT fremstår ikke som uhildet i relasjon til skoleledelsen. 
• Manglende oppfyllelse av dokumentert behov for hjemmeundervisning fra helseinstans. 
• Dokumentløs praktisering av delvis fritak fra opplæringsplikt uten foreldres samtykke. 
• Manglende oppfølging og samarbeid ved alvorlig skolefravær, samt ubegrunnede bekymringsmeldinger til barnevernet med bakgrunn i skolefravær. 
• Manglende oppfølging av varslet opplevelse av utrygt skolemiljø, jf. 9A-saker, samt særlig krenkende atferd fra skolens ansatte ovenfor elever med funksjonsvariasjoner. 
• Manglende rettssikkerhet i forbindelse med enkeltvedtak, manglende enkeltvedtak og utallige runder med klagebehandling hos Statsforvalter uten at dette får noen konsekvenser for skolen.
• Skoler som truer med, eller faktisk sender grunnløse bekymringsmeldinger til barnevernet, som represalier for “vanskelig samarbeid” eller klager fra foreldre på skolens oppfølging av barna.

Vi påpeker at disse problemstillingene ikke gjelder noen få barn, eller enkelte kommuner og skoler. Vi har medlemsfamilier i Løvemammaenes hjelpetjeneste fra hele landet, og i alle ledd av skolesystemet (grunnskole, ungdomsskole og videregående opplæring). Dette er elever som ikke får stabil oppfølging av sine assistansebehov i en slik utstrekning at de ikke får gått på do eller får i seg ernæring på skolen. Vi har elever som ikke mottar målrettet spesialundervisning i noe form, eller der krav som stilles til elevene i undervisningen er så høye at de er helt ute av stand til å oppleve mestring eller læring. Dette er elever som tross dokumenterte diagnoser og behov, møtes med en holdning om at de burde kunne “skjerpe seg” i skolesituasjonen, eller at deres vansker er viljestyrte. Vi møter elever som blir bedt om å være hjemme, fordi skolen ikke har personale til å følge opp. Vi møter elever med alvorlig sykdom, som ikke får oppfylt sin rett til hjemmeundervisning. Vi møter elever med varige og sammensatte behov, som har sakkyndige vurderinger som gir dem rett til spesialundervisning i så korte perioder som uker eller måneder. Vi møter elever som har ASK som sitt språk, men som begrenses av tilgjengeligheten av kommunikasjonshjelpemiddel.

Vi er særlig bekymret for elever med sammensatte behov i forbindelse med fritak for opplæringsplikt, for ansvaret for helheten av individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, og for ASK-brukere.

Fritak fra opplæringsplikten

Departementet foreslår en egen paragraf i opplæringsloven om at det beste for eleven skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som angår eleven, jf. forslag til §10-1. Løvemammaene støtter at hensynet til eleven selv skal være en avgjørende forutsetning når fritak for opplæringsplikt skal vurderes. Departementet foreslår også̊ å lovfeste retten eleven har til å bli hørt, jf. forslag til § 10-2, og å videreføre dagens regel om at skolen skal samarbeide med foreldrene jf. forslag til § 10-3. Løvemammaene mener det her videre bør tilføyes at dokumentasjon fra ulike instanser som følger barnet, være seg spesialisthelsetjeneste, habiliteringsinstans, barnelege, fastlege eller andre kan bidra til å dokumentere elevens behov for en grad av fritak fra opplæringsplikten. Løvemammaene støtter videreføring av kravet om sakkyndig vurdering fra PPT når det gjelder fritak fra opplæringsplikt. 

Individuell tilrettelagt opplæring

Forslaget innebærer å dele opp dagens rett til spesialundervisning i tre regler, rett til «individuelt tilrettelagt opplæring», og tiltak som gjelder rett til «personlig assistanse» og rett til «fysisk tilrettelegging». Departementet meiner at tredelingen kan gjøre det mer oversiktlig for skolene når de skal oppfylle kompetansekrava, fordi det blir tydeligere hvilke deler av dagens spesialundervisning som er oppgaver som dreier seg om personlig assistanse, og som andre enn lærere kan utføre. Løvemammaene understreker at det her ligger en stor risiko for elever som trenger en kombinasjon av ulike former for tilrettelegging, dersom skolene svikter i å oppfylle retten til elevene om at skolen vurderer tilretteleggingsformene i sammenheng, slik at elevene får et helhetlig tilbud. Løvemammaene påpeker at det i merknadene eller andre steder er behov for en tydeliggjøring av sammenhengen med reglene i helse- og omsorgstjenesteloven, angående mulighet for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i skolen. 

Departementet foreslår å fjerne dagens lovregel om at eleven eller foreldrene til eleven kan kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendige for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning. I situasjoner der samarbeidet mellom hjem og skole er ikke-fungerende eller brutt sammen, vil dette kunne føre til en svekkelse av foreldres medvirkning i skolen. Løvemammaene mener at denne retten bør synliggjøres under § 10-3 om samarbeid med foreldre. Å måtte vente som forelder på et enkeltvedtak kan i mange tilfeller innebære mange måneder med forsinkelse for å kunne klage på dette vedtaket. 

Det foreslås å lovfeste at dersom eleven trenger personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging i tillegg til individuelt tilrettelagt opplæring, skal den sakkyndige vurderingen gi en helhetlig vurdering av hvilken tilrettelegging eleven trenger jf. forslaget til § 11-7 første ledd tredje punktum. Løvemammaene påpeker at dette vil stille store krav til samordning av tjenestevedtak, da en elev kan komme til å trenge vedtak fra ulike instanser gjeldende personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og så individuelt tilrettelagt opplæring. På tidspunktet av ferdigstilling av sakkyndig vurdering må da samtlige andre vedtak ha funnet sted, og gyldigheten av vedtakene må gjelde for samme periode. Uten denne samordningen vil elever med store medisinske eller store og sammensatte behov for oppfølging kunne ende opp med ulike vedtak her som umuliggjør en ivaretakelse av helhet. Løvemammaene frykter at dette vil ramme en særlig sårbar gruppe av elever, og påføre foreldrene et enormt koordineringsansvar som ikke ivaretas av barnekoordinatorrollen, og som kan medføre at elever ikke kan møte på skolen pga. manglende vedtak eller manglende omfang på vedtak om personlig assistanse. 

Alternativ- og supplerende kommunikasjon 

Hele formålet med å gå på skole og å drive skole er at barn skal lære og utvikle seg. Det er ikke mulig å lære eller forvente utvikling uten språk. At språkopplæringen er mangelfull for barn som trenger ASK kan ikke legitimere å forringe hensikten med skole. §2-16 slik den er i dag gir de 7500 ASK-barna kun rett til å ha med seg «munnen sin»/nettbrettet (verktøyet) på skolen og rett til å bruke den, men ingen rett til å få tilgang til og lære de ordene som er adekvate for undervisningen fra dag til dag. Her har skolen en plikt og et ansvar. Opplæringslovens § 2-16 må se slik ut om skolen skal være noe annet enn oppbevaring for disse barna: «Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ- og supplerande kommunikasjon som sitt språk, skal ha naudsynt kommunikasjonshjelpemiddel med eigna kommunikasjonsform og få individuelt tilpassa dette med ordforrådet som følgjer undervisninga til kvar enkelt elev.» Først når språket og innholdet i kommunikasjonshjelpemidlene følger undervisningen, kan skolen være noe annet enn svært kostbar oppbevaring for disse elevene.

Til sist vil vi påpeke en kommentar angående punkt 7.2 Formålet med opplæringsloven som lyder «Lova skal leggje til rette for at barn, ungdom og vaksne får god opplæring i eit godt miljø.» Løvemammaene støtter Likestillings- og diskrimineringsombudets forslag til tilføyning: At det bør komme frem at et av de primære formålene i loven er å sørge for en skole som er inkluderende, og som gir lik tilgang på utdanning for alle uavhengig av f.eks. funksjonsevne, etnisitet og kjønn.

Vi viser for øvrig til vårt tidligere innsendte innspill. 

Hilsen Løvemammaene