Søk
Lukk denne søkeboksen.

INNSPILL TIL STAVANGER KOMMUNE

skole, spesialundervisning, budsjett, stavanger, stolt-avdeling

Det er foreslått kutt i STOLT-avdelingene (særskilt tilrettelagt opplæringstilbud) i Stavanger kommune. Retningslinjene for omsorgsstønad og aldersgrensen på ledsagerbevis er også særs problematisk. Løvemammaene har sendt innspill til kommunen i håp om at STOLT-avdelingene styrkes – ikke svekkes, at Stavanger fjerner aldersgrensen på ledsagerbevis og sørger for å utarbeide retningslinjer for omsorgsstønad som ikke er diskriminerende.

STOLT-avdelinger

Løvemammaene ønsker å komme med innspill til budsjettforslaget til Stavanger kommune som ligger ute nå. Av budsjettforslaget kommer det frem at kommunedirektøren foreslår å redusere tilskuddssatsen i STOLT (særskilt tilrettelagt opplæringstilbud) med 10 % samtidig som tilskuddssatsen til elever med store behov i ordinær skole beholdes. Man setter gradvis reduksjon i tilskudd til STOLT over de neste årene i sammenheng med forslag om generell styrking av skolerammen.

Løvemammaene stiller spørsmål ved hva kommunen mener med dette forslaget. Er det tenkt at midler som tidligere har gått til særskilt tilrettelagt opplæringstilbud for elever med ulike funksjonsnedsettelser og store sammensatte lærevansker nå skal gå til styrkning i forbindelse med ordinær klasseroms-undervisning? Betyr det at elever som nå går i små/ tilrettelagte grupper (STOLT) skal få undervisning i fellesskap med de andre elevene i klassen? Hvordan skal dette i så fall gjennomføres i praksis? Disse elevene har IOP, individuell opplæringsplan, basert på sakkyndig vurdering fra PPT, som sier noe om deres evnenivå og behov for tilrettelegging og spesialundervisning. STOLT har vært et tilbud til elever med store behov for tilrettelegging, og det er vanskelig å se hvordan en generell styrking av skolerammen skal kunne erstatte det tilbudet. 

Det samme gjelder barn/ungdom som har autisme, som går på TA avdelinger (Tilrettelagt avdeling). Disse elevene har spesifikke behov for tilrettelegging og skreddersydd opplæring basert på deres diagnose og grundig sakkyndig vurdering fra PPT/BUP/HABU/spesialisthelsetjenesten. Noen kan fungere sammen med andre elever, noen kan ikke. De har egne klasserom hvor det er høy voksentetthet. Tenker man at også disse elevene i større grad skal gis et tilrettelagt tilbud i sin ordinære nærskole? At de kan delta i ordinær klasseromsundervisning bare voksentettheten i klassen er litt høyere? Tror Stavanger kommune virkelig at en generell styrking av skolerammen vil gagne disse elevene så pass mye at det forsvarer reduksjon i tilskuddet per elev i STOLT?

Foreldre til barn med særskilte behov som allerede er blitt rammet av kutt er fortvilte over hvordan situasjonen er blitt. Etter endringene er barna mer sliten og stressede. Det er vansklig å skjerme barna å de blir slitne og redde av uro, skrik og skrål. Noe som igjen går ut over hele familiesituasjonen til disse familiene.

Det står i budsjettforslaget at enkelte STOLT-avdelinger i dag går med mindreforbruk, men det står ingen ting om hvor mye mindreforbruk det er snakk om, og om dette tallet står i forhold til de innsparingene som er planlagt. Basert på denne uttalelsen kan man også spørre om det finnes STOLT-avdelinger som bruker de ressursene som er tildelt, og som nå vil måtte gi et mindreverdig tilbud til de mest sårbare barna. Det er interessant at Stavanger kommune legger ut et budsjettforslag som har som mål å styrke skolene generelt med midler som er tatt fra de svakeste og mest sårbare elevene. Man spør seg også om dette kan settes i sammenheng med ønsker om å gjennomføre prosjektet “gratis SFO og skolemat til alle 1 klassingene”. Hvis kommunen ikke har økonomi til å ivareta denne gruppen elever, så har heller ikke kommunen økonomi til prosjektet “gratis SFO og skolemat til alle 1. klassingene”. De svakeste i samfunnet, de som trenger STOLT og TA, skal ikke bli “spist opp” av et slikt prosjekt. Finner man ikke penger andre steder, så får man heller innrømme at kommunen ikke har økonomi til dette prosjektet.

Foreldre og foresatte til de elevene som trenger STOLT er også en sårbar gruppe. Dette er foresatte som stadig må kjempe og sloss for sine barns rettigheter. De må gjentatte ganger kjempe for å få den hjelpen barna deres har krav på, men de må i tillegg kjempe for å beholde den hjelpen og tilretteleggingen de tidligere har fått.

Nå er det heldigvis slik at det er lover og regler som kommunen må forholde seg til på dette området. I opplæringsloven § 5-1 Rett til spesialundervisning slås det fast at elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, basert på ei sakkyndig vurdering. En juridisk rettighet om spesialundervisning står sterkere enn et generelt prinsipp om tilpasset opplæring. Retten må dessuten følges opp av en motsvarende plikt fra skoleeiers og skolens side. I tillegg er den (i motsetning til i mange andre land) ikke knyttet til diagnose men til en vurdering av utbytte av opplæringen. Den juridiske retten til spesialundervisning gir også foreldrene og eleven viktige rettigheter. For eksempel kan foreldrene kreve at skolen gjør nødvendige undersøkelser, de har rett til informasjon og innsyn, til å samtykke, til å uttale seg og til å klage på vedtaket. 

Løvemammaene ber Stavanger kommune forsikre seg om at de holder seg innenfor lovverket, og ber om at de ikke tar ressurser fra de mest sårbare barna, de som er avhengige av STOLT. For som kommunen selv skriver i forbindelse med budsjettforslaget: «De særskilt tilrettelagte tilbudene har høy tilgang på kompetanse og gode forutsetninger for å gi et godt tilrettelagt tilbud til elevene». Hvorfor ødelegge noe som fungerer? Er det virkelig verdt det?

Kjære Stavanger kommune, det er ikke for sent å snu!

Anmodning om å fjerne nedre aldersgrense på̊ ledsagerbevis

Den selvpålagte nedre aldersgrensen på 8 år stammer historisk fra den gang ledsagerbevisordningen ble innført på 90-tallet. Det er ikke klar dokumentasjon på̊ hvorfor denne grensa ble satt, men antas å være ut ifra en idé om at foreldre uansett yter omsorg overfor sine barn og derfor ikke er ledsagere. Dette bildet synes Løvemammaene samsvarer i liten grad med at mange barn i dag har støttekontakt, kommunal avlastning eller BPA hvor det ikke nødvendigvis er foreldre som følger barnet til aktiviteter. 

Ledsagerbeviset utløser også fordeler for barn med skjulte handikap. Eksempelvis tilrettelagt inngang i fritidsparker, egne HC-garderober i badeland/svømmehaller m.m. Det er stor forskjell på å ha et utagerende barn som ikke takler å stå i lang kø enn å ha mulighet til å benytte seg av «først i køen» ordninger mange praktiserer. Eller for muskelsyke barn som ikke klarer å stå lenge i kø.  Også barn med usynlige sykdommer, som barneleddgikt, diabetes og lungesykdommer har stor nytte av ledsagerbevis. For enkelte kan dette være forskjellen på̊ om de kan delta eller ikke. 

Forenkling 
Løvemammaene mener at å fjerne nedre aldersgrense for ledsagerbevis gjør kommunens saksbehandling enklere – da trenger saksbehandler kun å vurdere behovet. Endringen vil ikke ha økonomisk effekt for kommunen, men heller utløse stor glede blant de familiene som får en enklere hverdag.

Løvemammaene mener at ledsagerbeviset bør innebære følgende for å fungere optimalt:

  • Ingen aldersgrense
  • Digital løsning (app?)
  • Livslangt så fremt man har livslangt pleiebehov

Når er det behov 
Barn med nedsatt funksjonsnedsettelse trenger ofte 2:1. Detter gjelder til sykehus, lege, helsereiser, aktiviteter, sosiale treff m.m. Å fjerne dagens selvpålagte aldersgrense vil i større grad kunne ivareta det enkelte barns behov, og på̊ den måten bidra til å hindre isolasjon å sikre bedre livskvalitet for barn og familier med særskilte utfordringer. 

Nasjonal endring 
Kommunene er i dag de som administrerer ledsagerbevis. Når en så stor andel av Norges befolkning bor i de store kommunene som har fjernet nedre aldersgrense, er det nærliggende at øvrige kommuner følger etter.
Nå har nabokommunene Sandnes og Sola fjernet aldersgrensen på ledsagerbevis, og vi forventer at Stavanger kommune gjør det samme. Andre byer på størrelse med Stavanger, som har fjernet aldersgrensen, er Oslo og Trondheim.
Vi ser frem til å høre om Stavanger Kommune vil være sitt ansvar for inkludering og samfunnsdeltakelse bevisst, og nå følger etter. Det vil som nevnt gjøre livet til barn med funksjonsnedsettelser litt enklere. 

Alle barn er barn, uansett alder!

Omsorgsstønad

Løvemammaene er kjent med at Stavanger kommune opererer med svært spesielle retningslinjer for vurdering av omsorgsstønad. Vi vil minne om at omsorgsstønad er en ytelse som innbyggere kan får dersom de har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste.

Slik retningslinjene er i Stavanger kommune, kan vi ikke se at individuelle vurderinger, ulike pleiebehov eller familiesituasjon på noen måte hensyntas. Vi ønsker å sitere fra et avslag på omsorgsstønad vi har fått tilsendt fra et av våre medlemmer som bor i Stavanger kommune:

Det gis avslag på søknad om forhøyet omsorgsstønad etter Pasient- og brukerrettighetsloven & 2-1a og 2-8, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven & 3-6, nr. 3 fordi barnet allerede er innvilget omsorgsstønad med 6 timer per uke. Ifølge Stavanger kommune sine retningslinjer er det 6 timer per uke som gis når barnet er mellom 3-6 år og innehar hjelpestønad med sats 3 eller 4. Vi kan ut fra dette dermed ikke øke antall timer per i dag.

Oppvekst og levekår, Stavanger kommune

Det er så mye som er feil i dette vedtaket at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne.

For det første er det ikke barnet eller personen med pleiebehov som skal motta omsorgsstønad. Det er personen(-e) som yter omsorgen og pleien som skal motta omsorgsstønad for omsorgsarbeidet de yter – et arbeid som ellers ville måtte vært utført av Stavanger kommune.

For det andre er det på ingen måte slik at alle barn på 3 år, 5 år eller 6 år har samme pleie- og omsorgsbehov. Et barn på 3 år kan faktisk ha mye større pleie- og omsorgsbehov enn et barn på 6 år, avhengig av type sykdom/funksjonsnedsettelse. Det blir fullstendig urimelig og faktisk diskriminerende å ha fastsatte timetall basert på alder når det kommer til vurdering av omsorgsstønad. Omsorgsstønaden må vurderes individuelt, basert på pleie- og tilsynsbehov, alvorlighetsgrad, samt ta med i beregningen den totale familiesituasjonen (søsken, nettverk/ressurser, boforhold). Ingen kommune har lov til å bruke kun alder som argument for avslag. 

Dessuten vil vi påpeke at dersom foreldre til barn med store pleiebehov avspises med for lite tjenester og ytelser, vil det gå utover livskvaliteten til hele familien, både barnet med pleiebehov, søsken og foreldrene. Kommunen har alt å tjene på å gi gode og ikke minst nok tjenester. Det er både forebyggende og samfunnsøkonomisk. Ingen er tjent med utslitte pårørende.

Med vennlig hilsen
Løvemammaene

nb_NONorsk bokmål
Skroll til toppen
Søk