INNSPILL TIL YTRINGSFRIHETSKOMMISJONEN – NEDSATT FUNKSJONSEVNE

Organisasjonen Løvemammaene ønsker ved dette innspillet å sette fokus på ytringsfrihet for barn som lever med sykdom eller funksjonsnedsettelse.

Vi er en organisasjon som jobber for å styrke og bevare disse barnas rettigheter og anser det dermed som uhyre viktig at barneperspektivet også blir vektlagt når Ytringsfrihetskommisjonen skal foreta sin gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge.

Vi ønsker å trekke fram noen viktige punkter:

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK):

Avgjørende for barns faglige og sosiale hverdag i skolen og deltakelse i samfunnet, er at barnet har verktøy for å kunne uttrykke seg språklig. De fleste barn uttrykker seg gjennom verbalt språk. En mindre gruppe barn har lite eller manglende talespråk, og disse må ofte bruke alternative og supplerende kommunikasjonsformer (ASK) for å kunne ytre sine ønsker og meninger. De vanligste formene for ASK er kommunikasjonssystemer med grafiske symboler eller håndtegn. Disse systemene er barnas ord og en del av deres identitet, og brukes til å kommunisere på samme måte som barn som utvikler verbalt språk eller tegnene hos døve barn som bruker tegnspråk.

Retten til opplæring i ASK i skolen er fastsatt i Opplæringslovens kapittel 2. I forslaget til ny opplæringslov som ble overlevert Kunnskapsdepartementet 13. desember 2019, blir det foreslått flere endringer i denne retten. Regjeringen foreslår at «dagens lovbestemmelse om opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ikke videreføres» (NOU 2019: 23, s. 380). Løvemammaene mener at denne lovendringen vil svekke disse barnas muligheter til å ytre seg, kommunisere og skaffe seg utdanning. Vi finner forslaget mangelfullt og at det bærer preg av dårlig kunnskap om ASK og verdien av det. Forslaget vekker alvorlig bekymring hos familier med barn som bruker ASK og fagpersoner som arbeider med barn som har behov for ASK. 

 Å fjerne paragraf 2-16 ville være et stort politisk mistak med ødeleggende store konsekvenser for en liten og sårbar gruppe.

Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD)

CRPD er FNs konvensjon om retten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. CRPD er ikke inkorporert i norsk lov enda, noe som svekker funksjonshemmede barn og voksnes rettigheter. Konvensjonens Artikkel 21 Ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang til informasjon, b) sier at man skal «godta og legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne i samhandling med det offentlige kan bruke tegnspråk, punktskrift, alternativ og supplerende kommunikasjon, og alle andre tilgjengelige kommunikasjonsformer, -midler og -formater etter eget valg.»

For å sikre funksjonshemmede barns rett til å utøve sin ytringsfrihet må CRPD inkorporeres i norsk lov.

Funksjonshemmede og syke barn i media

Vi ser at funksjonshemmede og syke barn er underrepresentert i media. Dette gjelder filmer, bøker, serier og andre medium som har til hensikt å nå ut til mange med et budskap. Medieindustrien bør oppfordres til å produsere mer innhold, med funksjonshemmede, for alle. Mange funksjonshemmede og syke barn vokser opp uten å kjenne seg igjen i det de leser i bøker eller hva de ser på tv. Dette kan påvirke hvordan de oppfatter sin egen ytringsfrihet. Et aktuelt lysglimt her har vært Birgit Skarsteins deltakelse i årets sesong av Skal vi danse (TV2). Løvemammaene kjenner mange med barn som sitter i rullestol som har blitt mektig inspirert av å se en i rullestol svinge seg blant flertallet av raske bein som hopper over parketten. Funksjonshemmede og syke barn trenger forbilder, de trenger inspirasjon! Og de trenger å se at de har like mye rett til å ytre seg og delta i medieverden på lik linje som funksjonsfriske.

Representasjon av funksjonshemmede i lederroller og i politikken.

Funksjonshemmede diskrimineres av samfunnet rundt dem hver eneste dag i Norge. Mangel på kunnskap om funksjonshemmede, fordommer og manglende universell utforming i offentlige bygg er med på å hindre funksjonshemmede i å delta og ytre seg på samme måte som funksjonsfriske mennesker. Dette hindrer også mennesker med funksjonsnedsettelser deltakelse i viktige samfunnsfora der avgjørelser tas. Våre barn trenger å se at man kan ha nedsatt funksjonsevne, og likevel bli en leder.

Konklusjon:

Organisasjonen Løvemammaene håper at barneperspektivet vil bli vektlagt i Ytringskommisjonens gjennomgang. Vi jobber med å gi disse barna en stemme, sterke rettigheter og en tilhørighet, hver eneste dag. Ytringsfrihetskommisjonens arbeid anser vi som særdeles viktig for å løfte fram og løse utfordringene funksjonshemmede og syke barn møter i sin hverdag. Norge må beholde barnas rett til å få opplæring i og bruke ASK i skole og barnehage. Å fjerne deres eneste måte å kommunisere på er som å sette munnkurv på alle de som har verbalt språk. CRPD må inkorporeres i Norsk lov, så brudd på funksjonshemmede voksne og barns rettigheter faktisk kan få store konsekvenser for de som bryter dem. Flere funksjonshemmede og syke barn må få plass i media. Vi vil se hovedroller i med funksjonsnedsettelser og sykdom, og vi må skape en arena med mangfold hvor alle kan få ytre seg på lik linje. Mennesker med nedsatt funksjonsevne må få plass i politikken, og vurderes til lederstillinger med samme utgangspunkt som funksjonsfriske. Barna våre behøver å se at det ikke er funksjonsnedsettelsen som skal avgjøre hva du kan gjøre eller hvor langt du kan nå. Det er funksjonen, det man faktisk kan og mestrer, som skal avgjøre hvem du er og hva du kan bli.

Med vennlig hilsen
Karoline Myrland Hagen, nestleder i organisasjonen Løvemammaene