INNSPILL VEDRØRENDE BPA

Bakgrunnen for dette lovendringsforslaget: 

BPA må være et likestillingsverktøy også for familier som har syke og/eller funksjonshemmede barn. 

Flere barnefamilier som har behov for langvarige helsetjenester inn mot sine syke/pleietrengende barn, opplever at kommunene avslår BPA og i stedet gir hjemmesykepleie eller institusjonsbolig. Helsehjelp i BPA-ordningen er per i dag utelatt som en rettighet i lovverket. Begrunnelsen som gis i avslaget er oftest at kommunene mener det er behov for fagutdannet helsepersonell og/eller at kommunen mener hjemmesykepleie er det beste for familien. Dette hevdes på tross av at barneleger fraråder bruk av ordinær hjemmesykepleie inn mot barn. Legene mener det er særs viktig at det bygges opp egne trygge team rundt hvert enkelt barn for at disse barna skal få forsvarlig helsehjelp. Som regel anbefaler da spesialisthelsetjenesten BPA.

Det er nødvendig med spesialtilpassede tjenester for barn med kompliserte/sammensatte behov. Barn tåler ikke stadig utskifting av personell slik det er i hjemmesykepleien. Barn trenger forutsigbarhet, trygge og trente voksne som kjenner barnet og kan tolke barnets signaler. Det er stor risiko for at barnet kan bli utsatt for uforsvarlige tjenester med fatale konsekvenser når kommunen ikke legger opp til egne, trygge team rundt barnet.

Dagens lovverk beskytter ikke disse barna. BPA er en fantastisk mulighet til å sikre barna og familiene deres trygg hjelp. Samtidig setter det familiene i stand til å leve aktive, selvstendige og likestilte liv.

Løvemammaene mener det er helt et nødvendig at det også fattes en forskrift om BPA. Det holder ikke juridisk at det kun er et rundskriv. 

Nødvendige endringer i BPA-lovverket/forskrift

For å sikre voksne og barn med assistansebehov likestilling, frihet, selvstendighet og forsvarlighet, bør helsehjelp komme inn i BPA-ordningen som en rettighet.

Forslag til lovhjemmel i selve lovverket:

Helsetjenester som personen er avhengig av i hverdagen skal legges inn i BPA-ordningen så lenge personen (foreldre/verge hos mindreårige) ønsker det.

I en ny forskrift bør blant annet dette stå: 

BPA-ordningen skal være en helhetlig ordning for personen, og det er ikke anledning til å organisere helsetjenester utenfor BPA-ordningen så lenge personen er avhengig av disse tjenestene i hverdagen og ønsker disse organisert som BPA. 

Dersom oppfølgende lege har vurdert at personen vil trenge denne helsehjelpen i mer enn 6 måneder, har ikke kommunen anledning til å legge helsehjelptjenestene utenom BPA-ordningen mot personens vilje.

Hvorvidt det kan brukes assistenter til helsehjelp-oppgavene eller om det må være faglærte, skal spesialisthelsetjenesten vurdere. Der personen ikke har oppfølging av spesialisthelsetjenesten, skal fastlege gi uttalelse om kompetansenivå.

Lovgiver anser at det som det er vanlig å lære opp foreldre eller personen selv i, på den avdelingen/sykehuset som har nødvendig kjennskap til den medisinske problemstillingen det gjelder, også skal kunne utføres av en BPA uten fagutdanning. Uttalelse om spesialisthelsetjenestens/evt. fastleges vurdering må innhentes av kommunen. (evt. NAV om ansvaret for ordningen blir lagt der)

Dersom det vurderes at disse oppgavene bør utføres av fagutdannede personer, skal det være lønn (med lønnstigningsmuligheter) i BPA-ordningen tilsvarende den fagutdanningen som kreves. Hva som evt. er nødvendig ekstra fagkompetanse; helsefagarbeider, vernepleier, sykepleier, barnesykepleier eller annen videreutdanning, må også spesialisthelsetjenesten gi uttalelse om.

Spesialisthelsetjenestens vurderinger kan ikke overprøves av kommunen.

For de oppgavene det er stilt krav om fagutdannelse, skal det føres journal med bakgrunn i journalplikt for helsepersonell. Journalen skal oppbevares hjemme hos vedtakseier, jf. Lov om helsepersonell § 39, 3. ledd. Kommunen må i samarbeid med vedtakseier/foreldre/verge organisere seg på en slik måte at kravet til journalføring blir overholdt. Dette innebærer at også vedtakseier må godta og bidra til at kommunen innhenter informasjon, slik at den kan oppfylle sin plikt til å tilby forsvarlige tjenester.

Andre viktige tydeliggjøringer og endringer vedrørende BPA-ordningen

Løvemammaene mener det er helt nødvendig å lage en egen forskrift om BPA. Forskriften bør ta inn mye av det som per i dag står i rundskrivet, men med tydeliggjøringer og noen viktige endringer. Formålet er å sikre rettssikkerheten til de som er avhengig av assistanse for å kunne ha frihet og likestilling, samt sikre mer lik praksis uavhengig av kommune eller leverandør. Nedenfor er noen punkter vi mener er svært viktige å få med i en slik forskrift.

Forslag til ordlyd rundt viktige punkter i ny BPA-forskrift:

Utregning av behov/BPA-timer. 

I en vurdering av hvor mange timer en person trenger for forsvarlig dekning av timer for formålet med en BPA-ordning (selvstendighet, likestilling, frihet), skal kommunen legge til grunn antall timer for: 

• fritid/ferie/støttekontakt 
• personlig assistanse i hverdagen
• avlastning for foreldre med syke/funksjonshemmede barn
• nødvendig helsehjelp i hverdagen
• praktisk bistand og opplæring
• evt. assistanse i jobb/ utdanning/ barnehage (avhengig av hvem som skal ha ansvar for BPA-lovverket)

Kommunen må vektlegge vurderinger om behovsomfang fra både oppfølgende leger, fysioterapeuter og andre fagpersoner som kjenner personen godt.

Personen som søker BPA skal ha mulighet til å få oppfylt alle sine menneskerettigheter jamfør CRPD og kommunene må sette lit til at personen selv, pårørende når det gjelder barn, vet hva som er behovet som trengs for å kunne leve et liv som ikke bryter med CRPD.

BPA uten egenandel

Det er ikke anledning til å kreve egenandel for BPA-timer.

(Per i dag er det egenandel på den delen av BPA-vedtaket som omhandler praktisk bistand)

BPA på ferie og fritid

Vedtakseier skal være fri til å ha med BPA på ferie og fritidsreiser, så lenge assistenten er villig til det. 

Vedtakseier skal ikke ha ekstra kostnader med bakgrunn i assistansebehov på ferie og fritidsreiser.

Egen ny forskrift om drift og leveranse av BPA

Løvemammaene mener at det er nødvendig med egen forskrift som gjelder drift og leveranse av BPA, der det blir lagt føringer som må følges av alle leverandører – både kommunale og private/kommersielle. Vi mener bl.a. at punktene nedenfor er viktige i denne forskriften.

Grense for minste timepris til BPA-leverandør

For at vedtakseier skal tilby forsvarlig drift for sine ansatte, pålegges kommunene å tilby en timepris til leverandøren på minst kr ….,- per vedtakstime (timesatsen indeksreguleres).

Pålegg om driftsmidler

En person eller pårørende som er innvilget tjeneste for sitt eller barnets assistansebehov, skal ikke ha utgifter til dette. Alle BPA-ordninger skal inneha driftsmidler. 

Det skal settes av minst 5 % av timelønnen pr vedtakstime til dette, men allikevel skal driftsmidlene aldri være lavere enn kr …………,- per år.  Arbeidsleder skal til enhver tid ha mulighet til å se oversikt over gjenstående driftsmidler. 

Driftsmidlene skal dekke forbruksvarer som ekstra toalettpapir, såpe, håndsprit, evt. munnbind, evt. hansker, kaffe/te, utgifter til sosiale arrangementer for assistentene (f.eks. julebord), enkel bevertning til møter, reiseutgifter, assistentens utgifter til overnatting på reise, diett når assistansen er på reise, nyttige kurs, nødvendig kontorrekvisita for arbeidsleder.

BPA-leverandør skal føre regnskap over driftsmidler.

Ved overgang til ny BPA-leverandør forplikter alle leverandører seg til å forskuttere driftsmidler for at man skal kunne reise og også få dekket alle utgifter til assistanse før man får spart opp nye driftsmidler.

Dersom det er penger igjen på driftsmiddelbudsjettet ved årsskifte, bør man få overføre en del av midlene fra ett år til det neste. Det skal kunne overføres minst 50% av årsmidlene dersom det er såpass igjen på driftsbudsjettet ved årets slutt. Det er ingen adgang for vedtakseier å få gjenstående driftsmidler utbetalt. 

Avtaler og valg av leverandører, kursing i arbeidslederrollen:

Det skal være minst 5 mulige valg på BPA-leverandører i hver kommune. Det skal utarbeides en avtale mellom kommune og vedtakseier, en trepartsavtale når det er privat leverandør. Denne skal følges av alle parter. 

Kommunen forplikter seg til å sørge for at alle arbeidsledere blir kurset i rollen sin som arbeidsleder. 

Organisasjonen Løvemammaene

v/Nina Bakkefjord, Rettighetsansvarlig