Mer penger på bordet til barne- og ungdomspsykiatrien, takk!

Løvemammaene har levert skriftlig høringsinnspill til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget angående SVs representantforslag om et bedre tilbud til barn og unge med behov for psykiske helsetjenester. Vi er selvfølgelig helt enige i at barne- og ungdomspsykiatrien må styrkes, men har også noen bemerkninger og innspill som vi ønsker at stortingspolitikerne skal ta med seg i det videre arbeidet.

Forslagene i representantforslaget er følgende:

Stortinget ber regjeringen sørge for at psykiske helsetjenester for barn og unge i spesialisthelsetjenesten ikke svekkes ytterligere, men i stedet sikres videre utvikling og styrking.
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) kan tilby oppfølging på skolen, i barnehagen eller et annet sted i lokalmiljøet der barnet eller ungdommen føler seg trygg.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som styrker samarbeidet mellom første- og andrelinjetjenesten innen psykiske helsetjenester for barn og unge, der man også ser på nødvendige økonomiske insentiver for styrket samarbeid mellom BUP, skole/barnehage, PPT, barnevern og andre relevante tjenester.
Stortinget ber regjeringen sikre at foreldre til barn som har behov for psykisk helsehjelp, har lavt skolenærvær eller andre helseutfordringer får veiledning i rettigheter og muligheter for hjelp og tiltak som kan bistå dem og barnet.
Stortinget ber regjeringen kartlegge sammenhengen mellom foreldres sosioøkonomiske situasjon og kompetanse om helseinformasjon, og sannsynligheten for at barn og ungdom med behov for psykiske helsetjenester og tilpasninger får den hjelpen de trenger.
Stortinget ber regjeringen vurdere praksisen med at barn og unge som har varige problemer eller livslange diagnoser, skrives ut av de spesialiserte tjenestene, slik at de er avhengige av en omfattende re-henvisningsprosess dersom det oppstår nye behov for hjelp.

Dette forslaget besluttet komiteen at ikke skulle ut på offentlig høring, så det var på hengende håret at vi rakk å levere innspill. Det ble derfor kort og konsist, og vi henviste i tillegg til tidligere brev om pleiepengeproblematikken i BUP.

Høringsinnspillet vårt i sin helhet kan dere lese under her.

Høringsinnspill til Representantforslag 191 S (2022–2023) om et bedre tilbud til barn og unge med behov for psykiske helsetjenester.

Mange av våre barn og unge har kjente psykiske lidelser. For ungdom og voksne finnes det flere vel etablerte behandlingsmetoder, men som dessverre ikke rommer eller passer til yngre barn i like stor grad. Enkelte former for behandling og terapi er såpass krevende at det er vanskelig eller umulig for små barn å forstå hensikten med, dra nytte av eller i det hele tatt å gjennomføre. Kompetanse og motivasjon til å delta i sofistikerte terapityper ekskluderer også umotivert ungdom og barn og unge med lett grad av utviklingshemming. Dette kan f.eks. gjelde ERP (eksponeringsterapi), som er en av de mest brukte terapiformene mot angst- og tvangslidelser. En del behandlingsinstanser, f.eks. OCD-team, har dessuten som forutsetning at barnet må være «motivert og mottakelig» for behandling, for at barnet i det hele tatt kan henvises eller vurderes. Dette gjør at mange særlig yngre barn ikke får best mulig hjelp eller mulighet til tilfriskning.

«Tidlig innsats» er et begrep som mister stadig mer av sin betydning, all den tid barne- og ungdomspsykiatrien forblir et felt med utilstrekkelige midler og ressurser. Det er lite samfunnsøkonomisk på sikt at det ikke tas skikkelig grep nå. Forskning viser at for hver krone vi bruker på forebygging, får vi 14 kr. tilbake. Det trengs med andre ord langt mer midler til å styrke barne- og ungdomspsykiatrien med flere ansatte på tvers av faggruppene, samt å videreutvikle behandlingstilbud og terapier til mindre barn, og til barn og unge med sammensatte sykdomsbilder og store kommunikasjonsutfordringer.

Arenafleksibel oppfølging har klare fordeler, men det må være på barnet/ungdommens premisser, og ikke at BUP velger hvor behandling skal finne sted.

Når det gjelder punkt 3 så ville samarbeid blitt styrket dersom disse instansene faktisk fulgte opp lovverket av 01.08.22 om samarbeid, samordning og koordinering. Økonomiske intensiver må være faktiske midler til stillinger, være seg i BUP eller PPT, eller som barnekoordinator. Som varslet i våre høringsinnspill gjeldende samhandling og koordinering, så mangler hjelpeapparatet verktøy for å realisere tverrfaglig samordning. Det blir ofte opp til foreldre å koordinere, videreformidle informasjon og sørge for at instansene «samhandler». I tillegg anvendes det nå store summer på FACT Ung i kommuner som ikke har samordning på plass. Staten har, som vi har påpekt gjentatte ganger, begynt i feil ende. Man kan ikke pålegge en snekker å bygge hus uten hammer og spiker.

Punkt 4 i representantforslaget er avhengig av at punkt 3 faktisk fungerer. Det hjelper ikke å få veiledning i rettigheter, om man likevel ikke får innfridd rettighetene sine, eller dersom kommunens praksis ved alvorlig skolefravær, i sin håndtering av «vanskelige foreldre» eller som represalier i klagesaker, er å melde foreldre til barnevernet slik mange dessverre gjør. Ved trusler om eller faktisk ugrunnet bekymringsmelding til barnevernet, våger de færreste foreldre å stå på barrikadene videre for hjelp og tjenester til barnet. Og vi erfarer at foreldre til nevrodivergente barn er særlig utsatt for en slik praksis. Vi savner tiltak mot dette i forslaget.

Det trengs virkelig ikke mer kartlegging eller rapportering. Vi vet nok om sosioøkonomiske forskjeller, ACE (adverce childhood experience) og nedsatt livskvalitet. Vi anbefaler Stortinget å ikke ta med punkt 5 i den videre behandling av saken.

Gjeldende punkt 6 vil vi henvise til vårt brev om bekymring vedrørende pleiepenger til psykisk syke barn sendt til medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen 01.04.2023, som eget vedlegg i dette innspillet.

Med vennlig hilsen
Løvemammaene