LENA

Styremedlem og sporadisk gjestesnapper i Løvemammaene.

Bor i Harstad.
Jeg er lykkelig gift med Paul Egil. Sammen har vi 5 barn der den eldste er født i 1999 og den yngste er født i 2008.

Jeg elsker å være mamma! Ingen gir meg større glede enn barna mine.

Jeg er ufør pga PTSD og en kropp som ikke fungerer normalt pga. store påkjenninger tidlig i livet mitt.

Vårt yngste barn Trym, er årsaken til at jeg er med i Løvemammaene. Han ble født svært syk med sepsis i svangerskapsuke 33. Selve graviditeten var veldig tung pga. kraftig kvalme, sterke magesmerter, kynnere og stadige blødninger.

Trym kjempet i fødsel og overlevde så vidt, han var så nært døden man kan være.

De første årene var strevsomme. Trym var en fantastisk liten gutt som trengte enormt med nærhet og skjerming. Han ble fort overstimulert og vi brukte flere år på å finne vår vei oppi alt samtidig som vi strevde for å få adekvat hjelp av helsevesenet.

I 2012 da Trym var 4 år fikk vi hjelp av barnehagen til å skrive et lengre brev til barnelegen. Og da kom BUP og PPT endelig på banen.

I 2016 fikk han ADHD og i 2017 kom epilepsi-diagnosen. Dog har han nok hatt epilepsi siden han var veldig liten. 

Det var en utfordring å få anfallene under kontroll med medisiner som resulterte til mye inn og ut av sykehuset og til slutt ble han henvist til SSE (spesialsykehuset for Epilepsi) av nevrologen ved UNN Tromsø. Siden da har vi reist dit jevnlig for medisinsk oppfølging og for oss har SSE vært en plass som har reddet hverdagen til hele familien. 

Skolen, BUP, PPT, Statped, fysioterapaut, ergoterapaut, HABU med flere gjør sitt ytterste for at han skal nå sitt beste potensiale.

I dag går Trym siste året på barneskolen og han har et godt team rundt seg av mennesker som ser han for den han er og som ønsker det aller beste for han.

Han er en fantastisk gutt med glimt i øyet! Han er også ufattelig positiv og full av livsglede. 

Det er godt å se at livet kan være så bra etter mange år med en intens kamp «alle veier».

Spørsmål jeg ofte får på Snapchat:

  • Hvordan har dere som ektepar og familie klart dere igjennom så mange år med stress og alvorlig sykdom?Åpenhet, kommunikasjon og et realistisk syn på det som har skjedd. Og enormt dose av pågangsmot, kjærlighet, viljestyrke, humor og latter. 
  • Hvordan ser sykdomshistorien ut?
    Det er ikke lett å svare kort på, men håper at historien over svarer på det.

Jeg brenner for barn og unges rettigheter både i barnehagen, skolen, BUP, PPT og på sykehus. Barn og unges rett til å bli hørt er noe jeg virkelig ønsker skal forbedres – stemmen deres er utrolig viktig! 

Jeg er med i Løvemammaene fordi vi gjør en viktig og stor forskjell for å sette søkelys på alvorlige syke og funksjonshemmede barn og unges rettigheter i Norge. Løvemammaene har også gitt meg en trygg havn når verden utenfor var en stor og uforutsigbar sykehushverdag med et barn som var såpass sykt at vi ikke ante om det fantes en framtid.

Det sosiale felleskapet over SoMe har vært utrolig godt alle ensomme kvelder hjemme eller på sykehus. Det har vært mye latter og gode råd, og de har fanget meg opp mer enn en gang når tøffe beskjeder har kommet fra legene.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen