NYTT RUNDSKRIV OM RETTIGHETER TIL PÅRØRENDE

I dag kom et nytt rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet som sier noe om rettigheter man har som pårørende til barn med store omsorgsbehov, innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Rundskrivet om «husmorvikarlignende tjenester innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene, herunder for pårørende til barn med store omsorgsbehov» er laget på bakgrunn av at Helse- og omsorgsdepartementet har kartlagt kommunenes bruk av husvikar som en relevant ordning ved kortvarig sykdom hos pårørende til barn med store omsorgsbehov, i forbindelse med arbeidet med Likeverdsreformen.

Løvemammaene synes det er veldig bra at departementet nå tydeliggjør kommunenes plikt til å sørge for at pårørende til syke/funksjonshemmede barn får ekstra helse- og omsorgstjenester ved sykdom, f.eks. dersom foreldrene blir syke.

I rundskrivet står følgende:
«Dagens lovgivning pålegger følgelig kommunene et ansvar for å yte nødvendig bistand når det på grunn av helse- og omsorgsforhold er påtrengende nødvendig for å ivareta helse- og omsorgsbehov og for å opprettholde omsorgsevne for mindreårige barn. Denne plikten må forstås og praktiseres i lys av kommunens ansvar for å yte nødvendige og forsvarlige tjenester både til barnet som tjenestemottaker og til foresatte som pårørende og omsorgsyter.»

Det betyr at kommunen må sette inn de tjenestene som er nødvendige og forsvarlige i slike tilfeller.
Dersom barnet har en BPA-ordning kan det bety flere timer BPA i perioden det gjelder, mens dersom barnet har en avlastningsordning er det en løsning å utvide denne.

Løvemammaene mener dog at denne formuleringen i rundskrivet er meget uheldig slik den står seg nå:
«I tråd med det kommunale selvstyret har kommunene stor frihet til å organisere de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Hvilken tjenesteform som tilbys eller hvilket navn husvikarlignende tjenester organiseres under er således ikke av betydning så fremt kommunen oppfyller sitt ansvar for å sørge for den enkeltes behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester.»

Løvemammaene skal derfor sende tilbakemelding til Helse- og omsorgsdepartementet på at det i samme avsnitt burde vært en tydelig presisering og henvisning til retten til brukermedvirkning og lovene om barnets beste (Grunnloven og FNs barnekonvensjon). Å framheve at tjenesteformen som gis ikke er av betydning når det er tjenester som omhandler barn vi snakker om, er i beste fall en uheldig formulering, men kan få svært negative konsekvenser dersom det blir praksis. Barn er ikke små voksne. Man kan ikke bare sette inn hvem som helst eller plassere et barn hvor som helst. Alle tjenester som involverer barn med store omsorgsbehov må være i tråd med foreldrenes synspunkter og hva som er barnets beste, og det kan aldri gjentas ofte nok.