PENSJONSPOENG FOR OMSORGSARBEID 

Løvemammaenes Ung voksen-komité har sendt følgende brev med innspill ang. pensjonsordninger for foreldre med store omsorgsoppgaver, til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). AID og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, inkludering, pensjoner og velferd i Norge. Brevet er også sendt til samtlige partier på Stortinget og stortingsrepresentantene som sitter i arbeids- og sosialkomitéen.

Les brevet vårt nedenfor.

Innspill til pensjonsreformen – pensjonspoeng for omsorgsarbeid

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber for å opplyse om og forbedre syke og funksjonshemmede barn og unges rettigheter i Norge. Vi har 3857 medlemmer per 10.07.22. 

Nylig overleverte utvalget som har evaluert pensjonsreformen, utredningen NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem, til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen. 

Når regjeringen nå skal vurdere pensjonsreformen fra 2011, mener Løvemammaene at regjeringen må sikre bedre pensjonsordninger knyttet til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser. Konkret gjelder dette beregning av pensjonspoeng der hvor foreldre grunnet omfattende omsorgsoppgaver, ikke har kunne stå i ordinær 100 % jobb. 

Som direkte årsak til omfattende omsorgsoppgaver over år, er flere foreldre nødt til å redusere stilling helt eller delvis i ordinært arbeidsliv. Foreldrene har ulike stillingsbrøker over mange år, med dertil lavere lønn og dertil dårligere pensjonsopptjening. 

I 1992 ble det innført omsorgspoeng som kan godskrives til personer som utfører ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre eller personer med funksjonsnedsettelser. Dette kalles omsorgsopptjening. Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser kan søke om å få godskrevet omsorgspoeng hvert år, som skal sikre pensjonsopptjening for år med omsorgsarbeid. Omsorgsopptjeningen garanterer at foreldrene med ansvar for syke eller funksjonshemmede barn får pensjonsopptjening som tilsvarer en inntekt på 4,5 G.

Problemet med omsorgsopptjening dukker opp når foreldre som til tross for omfattende omsorgsoppgaver opprettholder kontakten med arbeidslivet i en redusert stilling. 

Dobbeltarbeidende foreldre mister pensjonspoeng:

• Dobbeltarbeidende mødrene/fedre som tjener under 4,5 G får INGEN pensjonspoeng for lønnsinntekten, bare for omsorgsarbeidet. 
• Dobbeltarbeidende mødre/fedre som tjener tilsvarende 4,5 G i en redusert stilling, får pensjonspoeng for ENTEN omsorgsarbeidet ELLER lønnsarbeidet. Selv om de i realiteten har to jobber. 
• Dobbeltarbeidende mødre/fedre som tjener mer enn 4,5 G i lønnsarbeidet mister omsorgsopptjeningen, selv om de bare jobber i en 50% stilling for å rekke over de omfattende omsorgsoppgavene. 

Foreldrene som får omsorgsopptjening, samtidig som de jobber i en redusert stilling, får ikke de pensjonspoengene de rettmessig skal ha. Dette er ikke i tråd med regjeringens politikk om at det pensjonsmessig skal lønne seg å stå i arbeid. 

Her er et konkret eksempel hvordan dagens ordning fungerer i praksis: 

“Vi har en mor som jobbet 50 % stilling i lønnet arbeid. De andre timene i døgnet brukte hun på pleie, omsorg og oppfølging av sin sønn med svært omfattende funksjonsnedsettelser. Denne moren hadde en utdanning på hovedfagsnivå fra universitetet, så det var viktig for henne å jobbe. Hun sto virkelig på for å opprettholde kontakten med arbeidslivet i tillegg til omsorgen for sønnen. Hvert år sendte hun inn søknad om pensjonspoeng for pleie og oppfølging av sønnen. Hun trodde pensjonen var godt ivaretatt med pensjonspoeng fra 50 % lønnsinntekt, i tillegg til omsorgsopptjeningen. 

Da hun nærmet seg pensjonsalderen fikk hun seg en stor overraskelse da hun fikk vite at pensjonsopptjeningen for omsorgsarbeidet falt bort fordi hun hadde 50 % stilling. Lønnen i hennes 50 % stilling var bortimot tilsvarende 4,5 G. Svært få har jobbet så mye som denne moren, men pensjonsmessig kommer hun dårlig ut. 

Med til denne historien hører også at denne moren ønsket å arbeide 100 % da sønnen på 24 år, fikk plass i en kommunal bolig. Moren var da blitt 57 år. En måned etter at han flyttet begynte moren i full stilling, for å ta igjen tapt karriere og bygge opp en bedre pensjon. Denne stillingen jobbet hun i nesten 3 år, da ble hun syk, utbrent og utmattet etter mange år med tungt omsorgsarbeid. Hun greide ikke å komme tilbake til arbeidslivet i full stilling. Som 67 åring vil hun gå av med en pensjon som er halvparten av hva mange av hennes studievenner har opparbeidet.”

Konklusjon

Foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser, er i en særstilling med hensyn til svært store omsorgsoppgaver. Foreldre som jobber redusert, må få dette kompensert med pensjonspoeng for omsorgsarbeidet i tillegg til pensjon fra lønnsinntekten.

Løvemammaene har en forventning om at dette perspektivet blir ivaretatt når regjeringen nå skal vurdere pensjonsreformen fra 2011.

Med vennlig hilsen
Ung voksen-komitéen, Løvemammaene