Pleiepenger, BUP og legeerklæring

Løvemammaene får daglig henvendelser fra fortvilte foreldre til barn med tilsyns- og pleiebehov som opplever at å søke pleiepenger blir veldig vanskelig i mangel på oppfølging og kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.

Utfordringene som løftes er at det kun er sykehuslege/lege i spesialisthelsetjenesten som kan skrive legeerklæring på pleiepenger. Når barna er ferdig utredet og diagnostisert, skrives barna ut av BUP/HABU for videre oppfølging av fastlege og i kommunen. Der er her det blir kluss når det kommer til å søke pleiepenger.

Det er for mange vanskelig å komme i kontakt med BUP/HABU igjen etter utskrivelse for å få legeerklæring, eller så vil ikke lege i BUP/HABU skrive legeerklæring fordi barnet er utskrevet, og fastlege har ikke lov til å skrive. Foreldrene faller mellom to stoler og risikerer store inntektstap pga. dette fordi barna ikke klarer å gå på skolen pga. sine diagnoser, har store psykiske plager, er mye våken om natta o.l.

En annen utfordring som foreldre til særlig nevrodivergente barn dessverre møter på, særlig i BUP, er leger som «saksbehandler». Leger som rett og slett er tydelige overfor foreldrene på at de ikke har krav på pleiepenger, og/eller at de nekter å skrive legeerklæring til foreldrene i den forbindelse.

Vi har det inntrykk at BUP, i mange tilfeller, mangler korrekt forståelse av regelverket knyttet til pleiepenger og at de ikke ser at det som sin oppgave å skrive slik erklæring. Som eksempler kan vi nevne:

BUP vil ikke skrive ut legeerklæring fordi barnet er utskrevet
BUP sier at pleiepenger bare er en overgangsordning
BUP sier at pleiepenger kun er for familier med barn som er svært alvorlig somatisk syke

Vi møter med andre ord noen familier, som ellers ville hatt rett til pleiepenger, men som ikke får oppfylt retten sin fordi de ikke kan legge fram nødvendig dokumentasjon. Slik vi ser det er dette et alvorlig rettssikkerhetsproblem. I tillegg er dette en uriktig praksis, og en praksis som i verste fall kan utløse erstatningssaker dersom leger fratar foreldre inntekt og rettigheter i Folketrygdloven uten lovhjemmel for å gjøre det.

Lege i BUP/HABU skal ikke saksbehandle. De kan heller ikke nekte foreldre å søke pleiepenger. Å søke om pleiepenger når man har et barn med omfattende pleie- og tilsynsbehov er en rettighet foreldre har, men det krever så klart grundige medisinske opplysninger fra lege i spesialisthelsetjenesten/sykehus i form av en legeerklæring, og at NAV vurderer at alle vilkårene for pleiepenger er oppfylt. Det er altså kun NAV som avgjør hvorvidt man har rett på pleiepenger, hvor mange prosent man får og hvor lenge man kan få det – ikke lege.

Hva sier lovverket?

Lovverket sier at barnet må ha vært til behandling eller utredning på sykehus eller i en annen del av spesialisthelsetjenesten. Det vil si at det holder at barnet har vært til utredning eller behandling, og at det ikke fortsatt må være det.

Lovverket sier også at helsepersonell plikter, etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV), å undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter folketrygdloven, herunder retten til pleiepenger. Leger i spesialisthelsetjenesten har altså en lovpålagt plikt til å gi nødvendig legeerklæring der dette er påkrevd/nødvendig for å i dette tilfellet kunne søke pleiepengestønad fra NAV. Dette ble også tydeliggjort av tidligere helseminister Ingvild Kjerkol (les mer her).

Dersom leger mener at de ikke har nok informasjon om barnet til å skrive legeerklæring, plikter de også å «undersøke eller intervjue en pasient», for eksempel gjennom å kalle inn til en time eller samtale, for å få den informasjonen de trenger for å utstede legeerklæringen. De kan altså ikke avslå å skrive legeerklæring med begrunnelse at de mangler informasjon.

På NAV sine sider står det følgende om hva leger skal vurdere og beskrive:

Legens vurdering av barnets tilstand,

Legen må gi sin vurdering av barnets nåværende tilstand og funksjonsnivå. I tillegg må du gi en vurdering av forventet tilstand i perioden barnet har behov for tilsyn og pleie.

Gi en konkret beskrivelse av barnets tilsyns- og pleiebehov. Dette kan for eksempel være en beskrivelse av hva barnet trenger hjelp til, og omsorgspersonens rolle i pleien. Det bør beskrives om barnet har større tilsyns- og pleiebehov enn andre barn på samme alder, og om behovet skyldes sykdom eller skade.

Du må også gi en vurdering av om barnet har behov for tilsyn og pleie hele tiden, eller om behovet kun gjelder enkelte situasjoner eller deler av dagen. Hvis det er behov for at to omsorgspersoner pleier eller har tilsyn med barnet i samme tidsrom, må dette behovet beskrives.

Hvis barnet er under oppfølging av BUP, kan i tillegg Children’s Global Assessment Scale (CGAS) benyttes for å beskrive barnets funksjonsnivå.»

Leger skal heller ikke vurdere om den som søker pleiepenger er best egnet til å ta seg av barnet. Og det er ikke er noe i veien for å søke om kommunale helse- og omsorgstjenester, f.eks. avlastning, BPA, støttekontakt, for barnet samtidig som man søker om pleiepenger (selv om man kan risikere at pleiepengene blir gradert dersom man mottar tjenester fast på dagtid i ukedager).

Løvemammaene jobber med saken

Løvemammaene har jobbet nå med å løfte disse utfordringene til Stortinget og Statsforvalter, da først og fremst når det gjelder leger som driver med det som bare kan kalles saksbehandling ved å feilinformere og nekte foreldre legeerklæring.

Løvemammaenes hjelpetjeneste har i 2024 fått medhold i vår lovtolkning i en klagesak hos Statsforvalter som vi har bistått et medlem i, ang. legers plikt til å utstede legeerklæring også når barnet er utskrevet.

Statsforvalter slår i dette vedtaket fast at lovverket er tydelig under vilkåret: “Barnet må ha vært til behandling eller utredning på sykehus eller i en annen del av spesialisthelsetjenesten”. Barnet må altså enten ha vært til eller være i utredning på sykehus. Ordlyden “ha vært til” er nøkkelen her. Det vil si at også foreldre/omsorgspersoner til barn som er utskrevet har rett til å søke pleiepenger, så lenge barnet har vært til utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Statsforvalter tydeliggjør også at leger på sykehus/i spesialisthelsetjenesten er videre pliktet til å skrive legeerklæring etter ftrl. § 21-4 når et medlem av folketrygden ber om dette.

Loven er med andre ord i utgangspunktet både tydelig og dekkende, og det er dette foreldre må vise til når de ber om legeerklæring.

Merk at selv om leger har en plikt til å utstede legeeklæring, betyr ikke det at man som forelder kan diktere hva som skal stå i legeerklæringen. Legen må kunne stå faglig inne for det som skrives i legeerklæring basert på kliniske vurderinger, observasjoner av barnet, funn og samtaler med dere foreldre, og eventuelt andre fagpersoner som er tett på barnet i hverdagen.

Les mer om pleiepenger og ulike problemstillinger rundt dette tema her.