PROVOSERENDE DEBATT OM HJELPESTØNAD PÅ DAGSNYTT 18

Camilla Berg Rindahl fra Løvemammaenes Sykehusbarnkomité stilte til debatt i NRK Dagsnytt 18 med Solfrid Lerbrekk (SV) og Saida Begum (H) ang. foreldre som blir trukket og/eller får tilbakebetalingskrav på hjelpestønad fra NAV, når barn er innlagt på sykehuset mer enn 3 måneder. Vi har gjentatt oss utallige ganger, sykehusinnleggelse er ikke avlastning!

Løvemammaene skrev nylig om en familie som har blitt rammet av det urettferdige kuttet i hjelpestønaden, og som nå står nå har fått en regning fra NAV på over 35 000 kroner, og som viser hvor feil dette lovverket slår ut.

Vi krever at regjeringen sørger for en liten endring av loven, der sykehusinnleggelse ikke defineres som avlastning. 

I debatten i kveld var det tydelig at regjeringen hadde en annen strategi og bruker et uthalings- og avledningsteknikker for å unngå å konfronteres av denne uverdige delen av loven, nemlig hjelpestønadens formål. 
Vi ble svært satt ut av at regjeringen vred debatten til i stedet å handle om hjelpestønad generelt og ikke kuttene i hjelpestønad. Når Saida Begum (H) hevder at det vil hjelpe barnefamiliene i større grad at de får tid til å se på alternative ordninger, så er vi ganske usikre på at disse familiene som sitter med tilbakebetalingskrav på 35 000 klassen oppi sykehusinnleggelser med svært alvorlig syke barn er enig i dette.

I kveld gjentar Begum seg med at hjelpestønad er en ordning du får kun for å kjøpe privat hjelp til barnet som har ekstra pleiebehov. For å presentere litt fakta om hjelpestønad for Begum viser vi derfor til § 6-4 første ledd annet punktum – Særskilt privat pleieforhold:

«[Endret 11/01]
Hjelpestønad til tilsyn og pleie er ment å kompensere utgifter/skaffe seg privat hjelp for å avhjelpe et særskilt, personlig hjelpebehov. Med «særskilt» menes det ekstra behovet for hjelp medlemmet har i forhold til friske personer. Det behov for hjelp som også friske personer har, skal holdes utenfor ved vurderingen av hjelpebehovets omfang. Pleie som dekkes pliktmessig etter annen lov gir ikke rett til hjelpestønad.
Det kan være behov for særskilt tilsyn dersom medlemmet har manglende evne til å klare seg uten tilsyn i ulike situasjoner, både innendørs og utendørs og dag og natt.
Særskilt pleiebehov kan være behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner.
Ved vurderingen av hjelpebehovet kan det også legges vekt på stimulering, opplæring og trening som utføres i hjemmet.»

Altså er det langt mer enn «å kjøpe privat hjelp» som er kriterier for å motta hjelpestønad!

Videre i rundskrivet står det § 6-4 første ledd første punktum:
«Nødvendig hjelp.
For at hjelpestønad skal kunne ytes, må det anses som nødvendig for medlemmet med særskilt tilsyn og pleie utover det som dekkes av offentlig hjelpeordning. Det kan vanskelig stilles opp generelle retningslinjer for hva som skal betraktes som nødvendig. Dette må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle.» 

Her vil vi også minne om at NAV altså allerede har innvilget hjelpestønad til de familiene vi prater om, der det gjøres skjønnsmessige vurderinger. For og i det hele tatt kunne motta hjelpestønad ligger det krav om ekstra pleiebehov i 2 år eller mer, hvilket sier ganske mye om situasjonen mange av disse familiene står i.

Vi undrer oss stadig over at vi, løveforeldre, er mer oppdaterte og inneforstått med lovverk, forskrifter og rundskriv, enn hva enkelte stortingsrepresentanter er. 

Det er også meget provoserende for oss som kjempet for en rettferdig pleiepengeordning – en ordning som regjeringen raserte – igjen og igjen måtte forklare at regjeringen selvskryt om at de forbedret pleiepengeordningen i 2017 ikke er berettiget, ei heller har det rot i virkeligheten. Vi vil – igjen – minne dem på at det var Løvemammaene som la ned kropp og sjel i å berge de aller sykeste barna og deres foreldre fra helt katastrofale kutt i pleiepengeordningen – fra nettopp regjeringshold. 

Vi gir oss ikke og vil følge opp hjelpestønadsaken videre!