Samarbeidsmøte for å redusere tvangsbruk mot barn

Løvemammaene har et godt samarbeid med NITO BFI (bioingeniørfaglig institutt) og har bidratt med foredrag på flere av deres fagdager for bioingeniører rundt om i landet. Felles for Løvemammaene og NITO er et brennende engasjement for å begrense tvangsbruken mot barn i helsevesenet, da særlig ifm. blodprøvetaking. Nå har vi tatt samarbeidet et steg videre.

Løvemammaene har lenge ønsket felles retningslinjer for tvangsbruk mot barn i helsevesenet. Dette er per i dag ikke regulert eller definert fra nasjonalt hold, men det betyr ikke at det ikke er behov.

Initiativet til å starte et bredt tverrfaglig samarbeid rundt dette tema ble derfor til gjennom Løvemammaene og NITO BFIs mangeårige samarbeid og engasjement. Målet er å få på plass en nasjonal faglig retningslinje for å forebygge og redusere tvangsbruk mot barn i helsevesenet, først og fremst gjeldende blodprøvetaking. Bakgrunnen for at vi har valgt å snevre det inn til å gjelde blodprøvetaking er rett og slett fordi nasjonal faglige retningslinjer krever en viss form og er tjent med å ikke gape over for mye. Retningslinjene, dersom vi får godkjent dette arbeidet fra Hdir (Helsedirektoratet), vil uansett kunne brukes og være til nytte for helsepersonell i andre situasjoner hvor tvangsbruk kan forekomme.

Det vi vet om tvangsbruk mot barn, er at det er skadelig. Punktum.

90 % av barn på sykehus kunne rapportere om minst én skremmende hendelse. Minst én…

25 % av voksne med sprøyteskrekk har fått det i barndommen.

Høy forekomst av psykiske lidelser hos barn innlagt på sykehus, særlig hos kronisk syke barn.

Mange barn og unge strever med kognitive senskader, emosjonelle ettervirkninger, post-traumatisk stress i etterkant av alvorlig sykdom.

Vi trenger ikke å gjøre det verre ved å opprettholde en utdatert og uetisk praksis som involverer tvangsbruk mot barn på daglig basis.

La oss skape endring sammen, sier vi!

Derfor er vi veldig glade for å være i gang med arbeidet.

Nå har vi invitert aktuelle aktører inn i et tverrfaglig samarbeid (arbeidsgruppe) med håp om å få på plass en felles nasjonal retningslinje. Her sitter representanter fra Barnelegeforeningen, Barnesykepleierforbundet, en forsker og en jurist, NITO BFI og Løvemammaene.

Mange sykehus og andre aktører har til nå sittet på hver sin tue og laget informasjonsmateriell, veiledere, retningslinjer mv. for sitt sykehus eller sin avdeling. Dette bunner i at mange engasjerer seg i og ønsker å redusere tvangsbruken. Men, det er behov for å få satt dette i system, fordi mange barn møter i dag et alt for uforutsigbart helsevesen. Et helsevesen som alle har ulike syn på hva og når det er tvang, hvordan møte de minste pasientene og de pasientene som trenger annen tilnærming, og som tilbyr ulike hjelpemidler og virkemidler, eller ikke tilbyr dette i det hele tatt. Dette bidrar til å gjøre møtet med helsevesenet svært variabelt, er med på å svekke barns tillit til helsevesenet.

Vi trenger å samle og heve kompetansen på å møte barn i vanskelige situasjoner, som blodprøvetaking faktisk er, på landsbasis, og ikke bare på det enkelte sykehus eller det enkelte legekontor.

Vi trenger en felles forståelse av hva tvang er, og når det er tvang, og hva man kan gjøre for å unngå bruk av tvang. Vi må få en bedre forståelse av jussen.

Vi trenger å styrke helsepersonell i møte med non-verbale barn og unge, og de barna som hverken fysisk eller verbalt kan eller vil gjøre motstand.

Vi trenger en retningslinje som sier noe om dette, som helsepersonell (og særlig bioingeniører) kan lene seg på og hente kunnskap fra i møte med barn og unge, men også autister og utviklingshemmede voksne, i helsevesenet.

Denne høsten sendes søknaden om å få starte arbeidet med en slik retningslinje inn til Hdir. La oss håpe de også anerkjenner behovet.

Foto i dette innlegget: Heidi Strand