SIER MOSS KOMMUNE NEI TIL LIKESTILTE INNBYGGERE?

Helle C. Palmer og Nina Bakkefjord har skrevet en treffende og klinkende klar kronikk i Moss avis, etter at kommunen foreslår å kommunalisere all BPA for å spare penger.

Sier kommunen nei til likestilte innbyggere?

Administrasjonen vil spare penger ved å overta BPA-ordningen fra dagens leverandører. Prisen er det mennesker med assistansebehov som betaler – i form av økte kostnader og rasert livskvalitet.

Moss kommune må spare store summer de neste årene, og de største kuttene skal tas på området helse og mestring. Et av sparetiltakene innebærer å si opp kontrakten med firmaene som drifter BPA-ordninger på vegne av kommunen. Kommunalsjefen hevder at det i dette ligger en besparelse på 6 millioner kroner. Kalkylene bak regnestykket er mangelfulle i sakspapirene, slik at det er vanskelig for politikerne å gjøre et informert vedtak.

Vi i organisasjonen Løvemammaene, som kjenner til hvordan BPA driftes i ulike kommuner, er svært bekymret for det såkalte sparetiltaket. Vi merker oss også at Levanger kommune i motsetning til Moss mener det er penger å spare på å overlate BPA til private tilbydere. 

BPA står for brukerstyrt personlig assistanse, og er et likestillingsverktøy som skal sikre at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i samfunnet, være med på fritidsaktiviteter og ha et sosialt liv – et liv som funksjonsfriske mennesker tar for gitt. For oss som har barn med BPA er det et kinderegg av en pakke som inneholder avlastning, praktisk hjelp og bistand, og mer frihet til å være familie.

En stor fordel med private BPA-firmaer er at de setter av ca. 5 prosent (omtrent 20-25 kroner) for hver vedtakstime på en driftskonto til hver enkelt ordning. Pengene på driftskontoen skal brukes til utgifter knyttet til assistansen. 

Det er svært få – om noen – kommuner som har en slik ordning når de selv tilbyr BPA. Likevel er det disse pengene som gjør at personer med BPA kan leve likestilte liv med god livskvalitet. Det handler om muligheten til å reise på besøk til familie, til å gå ut og hygge seg med venner. Driftskontoen er for mange forskjellen mellom å ha et sosialt liv eller å bli sittende hjemme fordi det er for dyrt å betale for å ha med assistent. Moss kommune kan spare penger ved fjerne driftskontoen. Da må den enkelte betale for flere utgifter knyttet til assistansen. 

For oss som skriver dette betyr det at vi må reise på ferie og på besøk til familie langt unna uten det barnet vårt som behøver assistanse. For andre, som ikke har nok BPA-timer til å dra fra barnet, betyr det at hele familien må bli hjemme.

BPA er vesensforskjellig fra helsetjenester som hjemmesykepleie eller sykehjemsdrift. BPA er en ordning skreddersydd den enkelte, og hvor brukerstyring og muligheten til et likestilt liv er sentrale verdier.

Det krever en kompetanse om BPA som kommunen ikke har. Det krever nok ansatte som følger opp. Det krever at vi kan spørre og få svar på det vi lurer på selv utenom 8-15 på hverdager. Det krever at det settes av nok tid til kursing og opplæring der og når det er behov for det. Det krever at det settes av penger i hver ordning til assistentutgifter og reise. Har politikerne forstått hvor lite frihet og likestilling som ligger i å måtte be kommunen om lov til å reise bort en natt? Dette handler ikke om helse, det handler om livskvalitet og likeverd. 

Det er forstemmende å se at denne saken har blitt til ideologisk prat om privat vs offentlig velferd, slik vi har sett i flere innlegg i Moss avis den siste uka. Vi som mottar tjenestene drukner nå i en diskusjon om politisk retorikk fra både høyre- og venstresiden. Men dette handler utelukkende om at kommunen skal spare penger – på vår bekostning. Ifølge et vedtak i økonomiplanen for 2020–2023, skulle Uloba som ideell aktør fått fortsette å tilby BPA i Moss. Det får de ikke, for kommunalsjefen sier at de er for dyre. 

Vi vil med dette sterkt anmode politikerne i Moss kommune om å sette seg inn i hva det vil bety for enkeltpersoner og hele familier i Moss om kommunen skal overta alle BPA-ordningene. Dette valget er med på å definere rammene for hele livet til de som er avhengig av assistanse. Det er dessuten mange spørsmål som må besvares før et vedtak kan fattes: Hva er tallene bak kommunalsjefens regnestykke? Vil personer med BPA få ha med seg assistenter utenfor kommunegrensen – noe mange med kommunal BPA nektes? 

Vi vil med dette sterkt anmode politikerne i Moss kommune om å sette seg inn i hva det vil bety for enkeltpersoner og hele familier i Moss om kommunen skal overta alle BPA-ordningene.

Hva skjer ved en eventuell ansettelsesstopp i kommunen, vil det bli gjort unntak for BPA? Vil overflødige ansatte i kommunen ha rett på BPA-stillinger som utlyses? Vil pengene til assistentutgifter – driftskonto – fjernes? 

I rundskrivet for BPA heter det: «I samsvar med bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd bør det legges stor vekt på hva brukeren mener i spørsmålet om hvem som skal være arbeidsgiver. […] kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste» Vi som omfattes av kommunaliseringen av BPA har ikke opplevd noen brukermedvirkning i denne saken. Det lover dårlig for fortsettelsen.

Moss kommune har visjonen «Mangfoldige Moss – skapende, varmere, grønnere.» Moss blir mindre mangfoldig dersom flere funksjonshemmede blir sittende hjemme. Moss blir ikke varmere dersom familier må reise på ferie og besøk uten ett av barna sine. Og det Moss skaper i denne saken, er dårligere livskvalitet for en allerede sårbar gruppe. 

Vi håper at verdier som likestilling, god livskvalitet, frihet og selvstendighet blir vektlagt når politikerne i Moss skal være med på å avgjøre framtiden vår.

– Helle Cecilie Palmer (varamedlem) og Nina Bakkefjord (rettighetsansvarlig) i Løvemammaene