Skolemiljø – kapittel 9A

Dette kapittelet gjelder barn i grunnskole, videregående skole og elever som deltar i skolefritidsordninger og leksehjelpsordninger. Hva gjør man om barnet ikke har det trygt og godt på skolen?

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skolen skal ha nulltoleranse for krenking og mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er skolens plikt å arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljøet og tryggheten til elevene slik at kravene i eller i medhold med kapittel 9 blir oppfylt – dette er rektors ansvar.

OBS! Det er elevens egen oppfatning som avgjør om skolemiljøet er trygt eller ikke. Det vil si at selv om skolepersonalet mener at skolemiljøet er trygt, så er det likevel elevens opplevelse som skal legges til grunn og være avgjørende.

Skolens plikt og ansvar

Skolen har aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Med psykososialt skolemiljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene opplever dette, samt hvordan elevene opplever læringssituasjonen. Alle som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn hvis de ser/vet om mobbing, krenking, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. Hvis det ikke er mulig å gripe inn direkte har alle ansatte meldeplikt. Det betyr at de må varsle rektor ved mistanke eller kjennskap til at elevene ikke har et trygt og godt skolemiljø, og skolen må da snarest undersøke saken. Trygghet handler også om å vite at skolen tar tak hvis noe skjer. Hvis skolemiljøet er trygt, men ikke godt, skal skolen også handle. Det holder at en elev uttrykker at den ikke har et trygt og/eller godt skolemiljø, eller at det foreligger en mistanke, for at skolen må lage en tiltaksplan som skal sørge for at eleven får trygghet og et godt skolemiljø. Skolen må også sørge for at involverte elever blir hørt. Skolens grunnleggende hensyn i arbeidet skal være «hva som er best for elevene». Tiltaksplanen fra skolen skal være skriftlig og det skal dokumenteres hva som blir gjort fra første til femte punkt, og den skal inneholde følgende:

Hvilket problem tiltakene skal løses
Hvilket tiltak har skolen planlagt
Når tiltakene skal gjennomføres
Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene
Når tiltakene skal evalueres

Dersom en som arbeider på skolen mistenker eller har kjennskap til at en annen som arbeider på skolen krenker, mobber, bruker vold, diskriminerer eller trakasserer en elev, har skolen en skjerpet aktivitetsplikt. Den som mistenker eller har kjennskap må straks varsle rektor, som skal varsle skoleeier. Undersøkelse og tiltak av tredje og fjerde punkt skal settes i verk umiddelbart. Hvis det er en i skoleledelse som sår bak krenkingen, så varsler den som har mistanke eller kjennskap direkte til skoleeier.

Statsforvalterens håndtering av aktivitetsplikten i enkeltsaker

Hvis eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) etter at saken er tatt opp med rektor. Statsforvalterens avgjør om skolens aktivitetsplikt er oppfylt. Dersom ikke saken er tatt opp med rektor, eller det gått mindre enn en uke siden saken ble tatt opp med skolen, kommer Statsforvalteren til å avvise saken – med mindre særlige grunner gjør saken urimelig. Skolen og skoleeier skal (uten hinder for taushetsplikten) legge frem alle opplysninger som Statsforvalteren mener må til for å kunne løse saken og Statsforvalteren skal sørge for at alle involverte elever blir hørt. «Hva som er best for barnet» skal være grunnleggende hensyn i Statsforvalterens saksbehandling. Dersom Statsforvalteren kommer frem til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten kan Statsforvalteren vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det blir satt frist for når vedtaket blir gjennomført og Statsforvalteren skal følge opp saken. Statsforvalteren kan vedta reaksjoner etter skolens ordensreglement (§ 9 A-10. Ordensreglement), eller at en elev skal bytte skolen (etter § 9 A-12. Skolebytte). Avgjørelsen fra Statsforvalteren er et enkeltvedtak og kan klages på etter reglene i forvaltningsloven. Skoleeiere har ikke klagerett.

For å lese mer om Statsforvalteren trykk her.

Det fysiske miljøet

Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helse, trivsel og læring til elevene. Dette skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid råder til. Dersom enkelte miljøforhold avviker fra disse normene må skolen kunne dokumentere at miljøet allikevel har tilfredsstillende virkning for helsen, trivsel og læringen til elevene. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innrede slik at det blir tatt hensyn til de elevene på skolen som har funksjonsvariasjoner. Hvis det blir bedt om tiltak rundt det fysiske miljøet fra en elev, forelder, et av rådene eller utvalgene ved skolen, skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven. Dersom skolen, innen rimelig tid, ikke har tatt stilling til saken vil det kunne klages etter forskriftene i Forvaltningsloven som om det har blitt gjort enkeltvedtak.

Elevdeltakelse i arbeidet med skolemiljøet

Eleven skal få ta del i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø. Elevrådet kan oppnevne representanter til å ivareta elevenes interesser ovenfor skolen og myndighetene i skolemiljøsaker. For å lese mer om deltakelse og rettigheter om dette trykk her.

Informasjonsplikt og rett til å uttale seg

Skolen skal informere elevene og foreldrene om rettighetene i kapittel 9A, om aktivitetsplikten og om muligheten for å melde saken til Statsforvalteren. Dersom skolen vet noe om skolemiljøet som kan skade helsen til eleven skal de varsle så snart som mulig til eleven og foreldrene. Samarbeidsutvalget, skoleutvalget, skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrene skal holdes informert om det som er viktig for skolemiljøet og tas med i arbeidet og skolemiljøtiltakene. De har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjelder det systematiske arbeidet, og har rett til å uttale seg og komme med idéer i alle saker som er viktig i skolemiljøet.

Tvangsmulkt

For å sikre gjennomføring av aktivitetsplikten, ordensreglement og bytte av skole for en elev kan Statsforvalteren og klageinstansen fastsette tvangsmulkt (bot) for skoleeieren. Avgjørelsen av tvangsmulkt får virkning når skoleeieren ikke holder fristen for gjennomføring av vedtak om dette, og mulkten varer inntil vedtaket er oppfylt. En avgjørelse om tvangsmulkt får ikke virkning dersom det blir vanskelig å rette seg etter vedtaket og den ansvarlige ikke kan noe for dette. Skoleeiere har ikke klagerett om tvangsmulkt.

For å lese mer om tvangsmulkt trykk her.

Relevant lovverk og informasjon

Lovdata – Kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Udir – skolemiljø

Vi i Løvemammaene er veldig glad for at dette kapitlet eksisterer og er så tydelig som det er. Vi mener at det er helt nødvendig for å kunne opprettholde elevenes velvære i skolehverdagen. Dessverre vet vi at det ikke er alle skoler i Norge som hverken informerer nok om at denne paragrafen finnes, eller ikke følger den slik den er tiltenkt, og det er altså ikke lov! Før en forelder melder 9A til rektor, så anbefaler vi å ha snakket med lærer og/eller rektor først. Her skal skolene ta tak allerede ved varsel om å melde 9A, men hvis ikke skolene tar varselet på alvor og gjør noe med det skal det meldes skriftlig. Da MÅ skolene ta tak!

Hvis dere mottar en tiltaksplan dere ikke ser hensikten med, som ikke er god nok eller at tiltakene allerede er prøvd ut uten hell, gir dere rektor tilbakemelding om det og ber om en ny tiltaksplan som egner seg for ditt barn. Dersom skolen ikke lytter til deres bekymringer ang. tiltak som ikke fungerer eller at tiltaksplanen prøves ut uten positive resultater, melder dere altså det videre til Statsforvalteren. Vi vil understreke at det er helt i orden å melde inn 9A, både til rektor og til Statsforvalteren. Dette handler om barnets beste og det skal alle parter være like opptatt av.

Hvis dere skulle oppleve krenking eller trakassering av skolen mot dere foreldre, oppleve et veldig dårlig samarbeid eller ha et høyt konfliktnivå med skolen, les her. Vi har laget et skriv om ulike instanser foreldre kan kontakte og hvilken vei man kan gå.