Søk
Lukk denne søkeboksen.

SKRIFTLIG INNSPILL ANG. BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRIEN

barne- og ungdomspsykiatri

Løvemammaene har sendt inn følgende skriftlige innspill til representantforslaget på Stortinget om en bred gjennomgang av tilbudet til barn og unge med behov for hjelp for psykiske plager og lidelser, og tiltak for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien i Norge.

Skriftlig innspill til representantforslag 47 S (2020-2021).

Løvemammaene er svært positive til representantforslaget om en bred gjennomgang av tilbudet til barn og unge med behov for hjelp for psykiske plager og lidelser, og tiltak for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien i Norge. 

Som det står i dokument 8:47 S (2020-2021) er psykiske plager og lidelser hos barn og unge en av de største helseutfordringene i Norge i dag. Det gjør inntrykk på oss at helseundersøkelsen Ung-HUNT4 (ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Trøndelag), som ble gjennomført blant 13-19 åringer fra 2017-2019, viser at 44,5 % av jentene rapporterer å ha symptomer på depresjon og angst. Dette sier noe om at det er et stort behov for psykiske helsetjenester for barn og ungdom, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Tidlig innsats vil være viktig for å forebygge at barn og unge med psykiske symptomer utvikler behandlingskrevende psykiske lidelser. Løvemammaene mener at forslaget om økt samhandling mellom skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), og forslaget om at helsesykepleiere bør sikres henvisningsrett til BUP, vil være nyttige tiltak i denne sammenhengen.

Løvemammaene deler barneombudets bekymring om for lange ventetider, ulik praksis ved vurdering av henvisninger og manglende fleksibilitet i behandlingen. Vi blir kontaktet av medlemmer som opplever manglende kompetanse, ydmykhet og fleksibilitet i møtet med BUP. Det bekymrer oss når foreldrene til ei jente på 12 år kontakter oss og sier: «For oss har kontakten med BUP vært en tilleggsbelastning i stedet for hjelp. Vi føler oss verken sett, hørt eller forstått.» 

Familier som har barn med komplekse helsetilstander er i en særlig sårbar situasjon, og mange opplever at kompetansen til BUP ikke er god nok, og at BUP har manglende evne til å tilpasse tjenestene til barnet deres. En mor beskrev oppfølgingen i BUP slik: «Det er som om de har en oppskrift som de tror fungerer for alle. Og når jeg stiller spørsmål ved det jeg opplever som feil tilnærming til barnet mitt, blir jeg sett på som vanskelig.» Løvemammaene er opptatt av at barn og familier i større grad skal oppleve å bli hørt i møtet med det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge, og at foreldrene, som er spesialister på sine egne barn, skal bli anerkjent som den ressursen de er.

Løvemammaene er enige i at det er behov for økt kapasitet i BUP, og at ambulant virksomhet og desentraliserte tjenester må videreutvikles. Det kan også være nyttig med bedre tilgang til private avtalespesialister, slik at de som får avslått sine henvisninger i BUP, men som trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, har et alternativ. 

Det er mange familier som opplever nettopp det å bli avvist av barne- og ungdomspsykiatrien, gjerne fordi de er for friske. Man skulle tro at det å få tidlig hjelp for å forebygge et stort funksjonstap hadde vært mer hensiktsmessig enn å avvise disse barna i påvente av at de blir verre. Kommunehelsetjenesten vil naturligvis også ha en viktig rolle her, men det krever at de får tildelt nok ressurser. Mange kommuner opplever også en ansvarsforskyvning fra spesialisthelsetjenesten, hvor det at «de har et så godt tilbud i kommunen», blir brukt som et argument for å avslå barn som i utgangspunktet har rett til psykisk helsehjelp. 

Det er også bekymringsverdig at det skjer en stadig nedbygging av sengeplasser. Løvemammaene har det siste året blitt kontaktet av foreldre som har opplevd at barna deres utskrives tidligere enn planlagt som følge av overbelegg, og at barna får sine planlagte innleggelser utsatt som følge av manglende kapasitet.

Løvemammaene er enige i at innsatsstyrt finansiering og innføring av pakkeforløp har påvirket tjenestene negativt for mange barn og unge. Det har blant annet medført dårligere tilpassede behandlingstilbud for barn med sammensatte helseplager, og et diagnosesentrert fokus i stedet for fokus på det enkelte barnet. Ingen barn er like, heller ikke barn med samme diagnose. Det er også bekymringsverdig at mange foreldre opplever at BUP har manglende tid og ressurser til å sikre god informasjon, kommunikasjon og samhandling.

Løvemammaene støtter altså dette forslaget, og håper at en bred gjennomgang av tilbudet til barn og unge som har behov for hjelp for psykiske plager og lidelser, samt tiltak for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien i Norge, vil gjøre at barn og unge og deres familier ivaretas på en bedre måte enn i dag. Barn og unge er fremtiden vår – de fortjener bedre!

Med vennlig hilsen
Løvemammaene

Tegnet av jente 11 år som ikke får tjenestene hun trenger innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Tegnet av jente 7 år som er redd for å være på skolen alene.
nb_NONorsk bokmål
Skroll til toppen
Søk