SKRIFTLIG INNSPILL TIL REPRESENTANTFORSLAG OM Å GI KOMMUNENE EN KLAR LOVHJEMMEL FOR Å KUNNE REGULERE UTLEIE OG BRUK AV ELSPARKESYKLER OG SMÅ ELKJØRETØY

Representantforslag om å gi kommunene en klar lovhjemmel for å kunne regulere utleie og bruk av elsparkesykler og små elkjøretøy.

I bakgrunnen til lovforslaget står dette som er merket i kursiv, og vår kommentar under:  

«Det er behov for en lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn»

For oss er det svært viktig å påpeke at i dette lovforslaget er det et stort behov for å regulere parkering av elsparkesykler og små elkjøretøy. Det viktigste budskapet fra oss i Løvemammaene omhandler nettopp parkering av disse syklene – samt når og hvor man kan bruke de. De er i dag til stor sjenanse for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og spesielt rullestolbrukere som ikke kan flytte sykkelen, eller kjøre ned en fortauskant, samt de med nedsatt syn eller de som er blind. Vi mener at det er på høy tid at det utgis reaksjoner når disse parkeres på en slik måte at det er farlig og utrygt for andre mennesker som ferdes i offentlige rom, og da spesielt byrom der det ferdes mange mennesker.  

«Blant annet har forslagsstillerne merket seg at Blindeforbundet har gitt uttrykk for at det store antallet elektriske sparkesykler utgjør en fare for personer med funksjonsnedsettelser.»

Vi i Løvemammaene stiller oss sterkt bak det Blindeforbundet en rekke ganger har gitt utrykk for. I media kan man lese mange triste saker der blinde og svaksynte har skadet seg nettopp på grunn av feilparkering av elsparkesykler. Dette utgjør en stor fare og har stort skadepotensiale. 

«Kommunene regulerer mange ulike typer aktiviteter eller virksomheter på kommunal grunn med utgangspunkt i råderetten. Det gjelder for eksempel bysykler, torgsalg, fortausrestauranter og matvogner»

Nettopp på bakgrunn av at det allerede er mange ting kommuner regulerer i offentlige rom, i byrom og på kommunens arealer – er det nå på høy tid at kommunene også kan gå inn å regulere bruk og parkering av elsparkesykler. Dette spesielt med tanke på sikkerheten til alle kommunens innbyggere, og at det er en menneskerett å kunne føle seg trygg. 
Også all typ av torgsalg, fortausrestauranter og matvogner bør ha tydlige regler til hvor disse plasseres ut – at alle innbyggere i Norge skal kunne benytte slike tilbud, så som rullestolbrukere og svaksynte/blinde.

«Kommuneloven gir generelle rammer for kommuners og fylkeskommuners organisering og virksomhet. Ansvar eller kompetanse som ligger til kommunen innen ulike sektorområder, er ikke regulert i kommuneloven, men i den enkelte sektorlov. Kommuneloven anses heller ikke for å være en hensiktsmessig plassering for reguleringen av små elektriske kjøretøy.»

Når dette ikke faller inn naturlig under en lov som allerede er regulert, eksempelvis kommuneloven eller veitrafikkloven er det helt essensielt at man nå kan få inn en lov som regulerer dette på en god måte. Her er det viktig å presisere at en slik lov ikke må gi rom for at hver enkelt kommune kan tolke loven på egenhånd og gjøre ting på forskjellige måter. Mennesker i samfunnet reiser rundt og må derfor kunne ta høyde for at denne loven regulerer alle byrom – ikke bare hjemkommunen. 

«I lovforslaget er det lagt til grunn at kommunene kan velge om de vil regulere utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn. Det blir dermed opp til hver enkelt kommune å vurdere behovet for regulering ut fra lokale forhold.»

Henviser også her til forrige punkt om at det ikke må være rom for enkeltkommuner å omgå loven eller vurdere på hvilken måte som er hensiktsmessig å gjøre for ens egen kommune. Denne loven bør gi klare, gode rammer for hvordan alle kommuner skal utføre og kontrollere utleie og parkering av disse syklene. Det må ikke gis rom for noen som helst tolkning av loven. Dette gjør at det blir store forskjeller i samfunnet – og det kan vi ikke akseptere. 

«Slik forskrift kan gi bestemmelser om for eksempel hvor små elektriske kjøretøy kan utplasseres for utleie, hvor det ikke skal være mulig å kjøre, hvor det ikke skal være mulig å parkere kjøretøy etter endt utleie, og hvor det skal gjelde hastighetsbegrensninger»

Dette punktet er svært viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette punktet med parkering er nødvendig å presisere mer nøyaktig i lovforslaget. Det må tas på alvor at parkering ikke kan skje hvor en selv ønsker da det i stor grad gir store ulemper for andre mennesker i samfunnet. Det bør også utredes en form for reaksjon hvis dette ikke etterfølges. 

«Lovens formål er blant annet å sikre fremkommelige, trygge og tilgjengelige offentlige rom.»

Dette punktet er svært viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven har som formål å sikre trygge og tilgjengelige offentlige rom. Slik det er i dag er ikke offentlige rom verken trygge eller tilgjengelig for alle mennesker. 

Under er utdrag fra «under hver enkelte bestemmelse» merker i kursiv, påfølgende av vår kommentar: 

«Å sikre fremkommelige og trygge offentlige rom innebærer at kommunen kan regulere utleievirksomhet på offentlig grunn for blant annet å sikre at utplassering og parkering av små elektriske kjøretøy ikke er til hinder for allmenn bruk av offentlige arealer, for å sikre trygg og sikker ferdsel for andre trafikanter og brukere av byrommet eller for å sikre geografisk spredning av kjøretøy.»

Dette punktet er også svært viktig. Dette er som nevnt tidligere en ting som ikke fungerer optimalt i dag. I dag er kjøretøy som elsparkesykler til hinder for allmenn bruk av offentlige arealer og de motvirker at mennesker kan føle seg trygge og ferdes sikkert. Ergo vegrer mange seg, samt unngår å bruke byrommet nettopp på grunn av elsparkesykler slik situasjonen rundt disse er i dag. 

«Bruk av kommunal, fylkeskommunal og statlig grunn vil være inkludert i dette. Bruk av privat eiendom kan derimot ikke inngå i forskriften.»

Det er forståelig at man ikke kan innvandrere privat grunn og eiendom. Problemet her vil være alle de private eiendommene i byrom. Skal det her tillates at elsparkesykler ligger midt i gata fordi kommuner ikke har rådighet til å bestemme over privat grunn? Dette vil være til hinder for at alle kan benytte offentlige rom. Her bør man regulere elsparkesykler, også gjeldene på privat grunn. På den måten regulerer man ikke, eller innvandrere privat grunn – men regulerer elsparkesykler. 

«I nummer 1 sies det at en forskrift kan ha bestemmelser om at det skal være steder eller soner for utplassering eller parkering av små elektriske kjøretøy. Slike steder el- ler soner kan angis konkret i forskriften, eller det kan være bestemmelser om hvor disse skal fremgå, som for eksempel at dette skal inngå i utleiernes bruker-app. Slike steder eller soner kan være steder eller soner hvor utleier kan plassere kjøretøy for utleie. De kan også være steder eller soner for brukernes parkering for avslutning av leieforholdet, altså at kjøretøyene må plasseres tilbake på angitte områder etter bruk, slik at de ikke bare blir parkert på tilfeldige steder.»

Her må vi igjen presisere at regulering for parkering av disse elsparkesyklene er vårt viktigste budskap i dette høringssvaret. Det finnes per dags dato ingen struktur for parkering av disse syklene, som nevnt gir det store utfordringer og begrenser en stor andel mennesker i samfunnet. Slik kan vi ikke godta at det er og det er på høy tid å jobbe for inkludering i alle sammensetninger, også her.  

«Dette kan være ulike tidsperioder i døgnet, for eksempel at kjøretøyene ikke skal være i bruk på natten eller bare skal være i bruk på dagtid. Det kan også være ulike tidsperioder i året, for eksempel at kjøretøyene ikke kan brukes i vintermånedene, eller at de ikke skal brukes på bestemte dager som for eksempel 17. mai.»

Eksempelvis på 17.mai der mange mennesker i alle aldre, og med alle forskjellige utfordringer stortsett samles i det offentlige rom – er det viktig å kunne regulere at elsparkesykler ikke skal brukes. Eksempelvis kan man gi forbud mot bruk av slike kjøretøy på slike dager, eller begrense tidsrommet for når det er tillat. Det er lite hensiktsmessig at slike kjøretøy skal brukes i store ansamlinger med mennesker, herunder særskilte behov og også barn. 

«Fjerning av kjøretøy anses som den mest effektive måten å håndheve overtredelser på. De alminnelige reglene for fjerning og forvaring av kjøretøy etter vegtrafikkloven § 37 anses i stor grad hensiktsmessige også for fjerning etter denne loven»

Her bør det være mulig å innføre en form for registrering (kanskje via APP?) om hvem som sist kjørte sykkelen og parkerte den et sted der parkering ikke er tillatt – for å kunne gi en reaksjon. Det er essensielt å gi en form for reaksjon til personer som har leid sykkel, og ikke bare til selskapet som står for utleie – dette for at mennesker skal slutte å parkere uhensiktsmessig og til sjenanse for andre i samfunnet. Biler som har feilparkert får jo en reaksjon i form av parkeringsbot, og det er en fin måte å løse problemet med feilparkering for disse syklene også. 

«§ 3 Forskrift om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn»

Under punkt 3 her står det «når utleie kan skje». Her mener vi at det bør tilføyes og reguleres også «når utleie ikke kan skje». Under dette bør det også komme et punkt om parkering. Det punktet bør være så konkret at det ikke gir rom for tolkning eller misoppfatning. Parkering bør nøye reguleres i denne loven. 

Til sist vil vi presisere igjen at det er utrolig viktig at parkering av disse syklene tas på alvor, og at det reguleres godt inn i en eventuell lov. I tillegg må det kunne innføres reaksjoner hvis parkering ikke gjøres innenfor de tillatte rammer, også til enkeltpersoner som leier sykler – ikke bare til utleier. Hvis dette ikke er gjennomførbart mener vi at antall sykler i hvert byrom må minimeres kraftig, slik at de ikke er til hinder for andre mennesker som skal ferdes i det offentlige rom. Slik parkering som gjørs i dag av disse syklene er farlig både for mennesker, trafikkbildet og trafikksikkerheten. 

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen