STATSBUDSJETTET 2021 – DE VIKTIGSTE PUNKTENE

Her får dere en oversikt over hva Løvemammaene ønsker å kommentere og fremheve i statsbudsjettet for 2021.
Generelt reagerer vi på en manglende satsing på likestilling for barn og unge med funksjonsnedsettelser, samt at det mangler øremerking av midler tiltenkt denne gruppen.

Ved å trykke på noen av overskriftene kan dere lese de enkelte forslagene i statsbudsjettet i sin helhet.

Barnepalliasjon

Løvemammaenes Barnepalliasjonskomité reagerer på at det ikke er satt av midler i Statsbudsjettet til tverrfaglige barnepalliative team.

Alvorlig syke barn og deres familier trenger hjelpen der de bor, av mennesker som kjenner barnet. I terminal fase må hjelpen være døgnbemannet. Det må øremerkes midler til dette. Foreldre skal ikke behøve å stå alene med sine døende barn.
Når skal barn og unge som skal dø, og deres familier, få den hjelpen og støtten de sårt trenger?

Kutt i medisinsk utstyr og støtteordninger

Regjeringen opprettholder kuttene i brillestøtten til barn og viderefører begrensningene på stomiutstyr.

Brillestøtteordningen er nærmest rasert og det går hardt ut over familier med brillebarn.
«Synet er den viktigste sansen vår, og godt syn har avgjørende betydning for vår motoriske, intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling. Ekspertene sier at rundt 80% av det et barn lærer på skolen er informasjon som presenteres visuelt. Godt syn er derfor avgjørende for at alle elever i alle aldre skal nå sitt fulle, faglige potensiale», sier ortoptist Anette Gaustad.
Løvemammaene mener at hjelpemidler for å korrigere synshemming hos barn og unge må dekkes i sin helhet.
Bli med i Brilleaksjonen vår på Facebook!
Begrensningene i stomiutstyr hindrer mennesker med stomi å leve frie og likestilte liv.
Den nye såkalte kvoteordningen innebærer smålige kutt i medisinsk utstyr og produkter som er svært viktig for livskvaliteten til den enkelte. Et tragisk sparetiltak som går ut over både barn, unge og voksnes mulighet til å delta i samfunnet på lik linje som andre. Les mer her.

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger

Positivt at regjeringen øker budsjettet med 150 mill.

Økningen skyldes blant annet endringer i pleiepengeordningen. Nå som pleiepengeordningen er kraftig forbedret og sikrer at foreldre får være med barna sine når det er nødvendig, kreves det naturlig nok også mer midler.
Vi er glade for at pleiepengeordningen har blitt mer rettferdig og i tråd med familienes behov.

Barnehage/skole

Positivt med styrket kompetanseløft i spesialpedagogikk og økning i lærerspesialister.
Midler til å bekjempe mobbing er en gladnyhet og særdeles viktig!
Men det er en skuffende manglende satsing på universell utforming av skoler.
Ingen ekstra midler til skolene som nå må kuttene i budsjettene sine pga. korona-pandemien.

Regjeringen foreslår i oppfølgingen av «Tett-på»-meldingen å styrke kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis fra 25 til 50 millioner kroner. Tiltakene gjelder både barnehage og skole.
Regjeringen vil trappe opp satsingen på lærerspesialistordningen, og foreslår å bruke om lag 230 millioner kroner på dette i 2021. Det gir rom for å øke antall lærerspesialister fra 1 500 til 2 300 fra høsten 2021.
Regjeringen foreslår å bevilge 110 mill. til arbeidet mot mobbing i skolen. Løvemammaene brenner for en skole preget av åpenhet, kunnskap, mangfold og inkludering! Forslaget er et godt bidrag til kampen for en mobbefri skole i Norge!
Flotte ord om inkludering på papiret hjelper lite for barn og unge som ikke kommer fram til eller inn på nærskolen sin, og derfor heller ikke kan delta i undervisning på lik linje som andre barn, pga. manglende universell utforming. Rett og slett nitrist.
Dessverre settes det ikke av ekstra midler til skolene, som har hatt ekstra utgifter ifm. korona-utbruddet og nå må kutte i budsjettene. Vi frykter dette går ut over barna som trenger spesialundervisning og assistanse.
Det nevnes heller ikke barn og unge med funksjonsnedsettelser som ble ekstra hardt rammet av pandemien.
Videreføring av støtte på 2 millioner til Norsk lyd og blindeskriftsbibliotek (NLB) for å dokumentere nytte og kostnader av å gi bedre tilgang til tilrettelagt studielitteratur.
Regjeringen foreslår å omdisponere 35 millioner kroner (altså ingen økte midler) av tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, for å legge til rette for drift og utvikling av digitale tjenester for barn og unge. Digitalisering og økt digital tilgjengelighet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal prioriteres, skriver regjeringen. Dette kan vel strengt tatt ikke sees på som en prioritering.
Skolehelsetjenesten og helsestasjoner kan se langt etter et løft. Ingen øremerkede midler til hverken helsestasjonstjenesten eller opptrappingsplanen for barn og unges psykisk helse.

Fritid, kultur og mangfold

Det er få tiltak og for lite fokus på tilrettelegging og inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser i kultur- og fritidssektoren.

De fleste tiltak innen idrett, fritidsaktiviteter og kultur for barn og unge dreier seg om å treffe lavinntektsfamilier. Dette er selvfølgelig bra, men vi savner at de også retter fokus på de som ikke får delta fordi de blir funksjonshindret pga. utilgjengelige arenaer, manglende tilrettelegging og andre årsaker.
Økt bevilgning på 15,7 millioner kroner til barne- og ungdomskultur, hvor noe skal brukes til å sikre like muligheter til deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser og andre grupper.

Kontaktfamilieordning

Opprettelse av kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med særskilte behov. Tiltaket skal etableres i regi av helseregionene i dialog med pasientorganisasjonene.

30 millioner kroner til å opprette en kontaktfamilieordning.
«Kontaktfamilieordning» for gravide som skal føde et barn med diagnose påvist i svangerskapet, og for gravide med foster hvor det er påvist en diagnose og hvor kvinnen er usikker på om hun vil søke om å avbryte svangerskapet.
Av de 30 mill. kronene, foreslås det at 20 mill. kroner skal gå til de regionale helseforetakene som skal implementere tilbudet i tjenesten i samarbeid med aktuelle pasientorganisasjoner.
Videre foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til en ny tilskuddsordning i Helsedirektoratet hvor pasientorganisasjoner kan søke om tilskudd for å etablere kontaktfamilieordning for den aktuelle diagnosen.
Løvemammaene ser positivt på at det bevilges midler til tett oppfølging av familier som har fått beskjed om at barnet i magen har en sykdom/tilstand. Dette håper vi kan være til hjelp og støtte uansett om utfallet blir abort eller å beholde barnet.

Pårørende – avlastningsordninger

Generelt for lite midler til avlastningsordninger.
Løvemammaene er positive til og glade for at regjeringen har bevilget penger til barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner for å utvikle mer fleksible avlastningsordninger for pårørende, noe vi mener er alt for lite.
Vi opplever at foreldre/omsorgspersoner for syke og funksjonshemmede barn generelt må kjempe for å få nok avlastning i en krevende hverdag.
For å utvikle en mer fleksibel avlastningsordning rundt om i Norge kreves det en stor pårørenderevolusjon – det koster mer enn 5 millioner.
100 mill. til avlastning og habilitering for barn og unge (i forbindelse med tapte tjenester under nedstengningen). Vi vil påpeke at regjeringen må øremerke disse midlene, slik at kommunene faktisk bruker dem slik de er tiltenkt! Når midlene ligger i kommunenes rammetilskudd, er det dessverre ikke gitt at de brukes etter intensjonen. Les mer her.

Tolketjenesten i NAV

Flere ansatte i Tolketjenesten i NAV.
Innbyggere med annen etnisk bakgrunn nevnes ikke.

En økning på 34 fast ansatte tolker i Tolketjenesten i NAV for å legge til rette for bedre kvalitet, økt forutsigbarhet og bedre tilgang på tolketjenester for hørselshemmede, døve og døvblinde.
Dette er veldig positivt, men vi savner øremerkede midler til flere språktolker for minoriteter i kommunene. Mange familier med annen etnisk bakgrunn som har barn med funksjonsnedsettelser sliter i møtet med systemet pga. språkbarrierer, og får derfor heller ikke oppfylt sine rettigheter.

Ingen likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelser i år heller – statsbusjettvinnerne er dessverre ikke oss

CRPD (FN-konvensjonen om menneskerettigheter for funksjonshemmede) blir heller ikke i år inkorporert i norsk lov. Mennesker med funksjonsnedsettelser er Norges største minoritet og utgjør hele 17-18 % av befolkningen, og det er stadig økende. Derfor er den manglende satsingen og de stadige kuttene som rammer denne gruppen særdeles skuffende.

Hele tre ganger de siste to årene har forslag om å inkorporere CRPD i norsk lov blitt nedstemt på Stortinget, til tross for sterk kritikk fra FNs komité for funksjonshemmede.

Det fødes og reddes stadig flere barn med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, men det er langt igjen før vi har en reell satsing på denne gruppen. F.eks. er andelen unge med funksjonsnedsettelser som fullfører videregående lav og denne gruppen er ikke nevnt i statsbudsjettet, selv om regjeringen har snakket varmt om å satse på å få ungdommen gjennom videregående, for ikke å glemme at over 100 000 mennesker med funksjonsnedsettelser står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Det trengs en egen strategi for å sikre at flere barn og unge med funksjonsnedsettelser får gå på nærskolene, fullføre videregående og ta utdannelse, slik at de også kan bli en del av arbeidslivet og bidra til samfunnet.

For å sikre likestilling må også samfunnet være tilgjengelig for alle, men uten vilje til å sette av penger og gjøre en faktisk innsats for universell utforming, vil mennesker med funksjonsnedsettelser fortsatt hindres av samfunnsskapte barrierer i årene som kommer. Med andre ord, dette statsbudsjettet øker forskjellene mellom folk og da spesielt for Norges største minoritetsgruppe – mennesker med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser.