Løvemammaene, kronikk, sykehusbarn, jul

TIL DEG

Alle kjenner vi nok på at jula er annerledes i år. Dette er til deg som vet at jula ikke alltid blir som man håper.

Til deg som går inn i denne julen med en helt spesiell julekule. Den skjøreste av dem alle – fordi du vet at den eneste plassen i verden hvor barnet ditt er trygt, er nettopp inni din mage. Verden utenfor vil den lille mest sannsynlig ikke overleve – og du teller ned. Søvnløse netter og altfor korte dager. Hver dag går du litt nærmere stupet, samtidig som du klamrer deg til håpet om et julemirakel.

Til deg som har pyntet plastikkhuset foran deg med stoffnisse og glitter. Julemusikken er byttet ut med susing og alarmer fra maskiner som holder barnet ditt i live. Annerledes adventskalender. Hver dag er en gave. Første jula, tenker du. Alternativet er for vanskelig å forholde seg til.

Julemusikken er byttet ut med susing og alarmer fra maskiner som holder barnet ditt i live

Til deg som nettopp har levert barnet ditt fra deg til vise menn og engler i hvitt. Sykdom tar ikke hensyn til juleferie eller ønskelister. Juletreet er bare noe du går forbi når du tusler gjennom gangene for å slå i hjel tiden, og julegløggen er lunken kaffe i pappkrus.

Til deg som må finne en ny normal. Du som forrige jul aldri hadde satt din fot i en barneavdeling, og trodde knapp kun var noe man hadde på klær. Du skal riktig nok feire jul med det samme barnet i år også, bare i ny innpakning. Alt er som før og ingenting er som før.

Sykdom tar ikke hensyn til juleferie eller ønskelister

Til deg som er sliten. Så ufattelig sliten.

Du som ikke begriper hvordan du skal klare å gjennomføre julen, når alle du er avhengig av i hverdagen stenger ned. I stedet for fulltidsmamma har du blitt fulltidsassistent. Pepperkakedeigen står uåpnet og den dårlige samvittigheten spiser deg opp.

Til deg som håpte at dette skulle bli den julen. Den julen alt skulle gå på skinner. Den julen medisiner, smerter og sykehus skulle være et fjernt minne. Den julen dere skulle få ro og tid sammen, men som ble alt annet. Julestemningen overskygges av skuffelse. Den største julegaven du kunne fått, ble ikke noe av likevel.

Til deg som måtte avbryte julegaveinnpakkingen og i stedet pakke akuttbagen. Julelys ble byttet ut med blålys. Ustabil. Kritisk. Kode rød. Disse helligdagene skulle vært et sårt trengt pusterom, men nå får du knapt puste. Du kan aldri senke skuldrene.

Til deg som venter på det uunngåelige. Venter på døden, på sorgen, på tomheten. Du som tar en dag om gangen, fordi du vet det blir et kort liv. Tanken slår deg stadig vekk – dette kan være den siste julen. Du vil ikke spare på noe. Ventesorg og julemagi hånd i hånd.

Ventesorg og julemagi hånd i hånd

Til deg som skal feire din første jul uten det aller kjæreste du har. Det kan knapt omtales som feiring. Julepynten har mistet sjarmen. Ribba og riskremen smaker ikke det samme lenger. Ingen reise til julestjernen kan redde dette. Julen, som før var så magisk, vil aldri bli den samme igjen.

Til deg.
Du er ikke alene.

Denne teksten er skrevet av vår styreleder Bettina Lindgren og ble publisert i Agenda Magasin lille julaften.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen