TUSEN TAKK

Takkebrev i anledning begravelsen til Kristian Kleven Grønje.

Kristian var en unik gutt som rørte mange hjerter. Han hadde alltid et smil på lur og elsket å le! I forbindelse med Kristians begravelse ble det gitt 16.000 kr til Løvemammaene og vi ønsker å uttrykke vår dypeste takknemlighet og ydmykhet over å ha mottatt denne gaven. Det at noen velger å tenke på oss midt i den dypeste sorgen betyr så mye. Pengene hjelper organisasjonen vår med å kunne jobbe for å gi flere barn som Kristian sterkere rettigheter og bedre livskvalitet, hele livet.

Tusen hjertelig takk! ❤️

Hvil i fred Kristian, løvegutt og superhelt 🦁

Kristian Kleven Grønje, født 06.08.96, død 25.07.20 ❤️

Minneord fra mamma Anita:

Kristian som ble født i august 96 fikk hjerneskade v/surstoffmangel under fødsel. Noe som resulterte i bla. epilepsi, cerebral parese, kontrakturer, respirasjonsproblematikk, knapp på magen til all ernæring og baklofen (spasme)pumpe i magen. Han kunne ikke gå, hadde ikke språk eller egne viljestyrte bevegelser. En gutt med et enormt stort hjelpebehov og store medisinske utfordringer. Han var igjennom utrolig mye på sine leveår. Kristian vokste opp i Brumunddal med mor og stefar(siden 2003), 2 søsken og 3 stesøsken. Kristian hadde alltid smilet på lur og lo gjerne så han rista uansett hvor vondt han hadde det og gråt ytterst sjelden. Så sterk, så tålmodig. Alltid. Han var med på spøk da vi tullepratet med han og kunne svare med å blunke med øynene og lage en «grimase» med munnen. Lo på de riktige plassene. De som kjente han veldig godt leste tegnene hans men man måtte ha kjent han lenge for å lære de. Kristian var integrert på vanlig skole til 5 klasse. Etter det var han på et tilrettelagt aktivitet og opplæringssenter. Han har vært med på alt som var av familieaktiviteter, hytteliv, teltturer, friluftsliv og fiske osv inntil han på noen vis ble for tung å ta med på alt. Etter en tøff sykdomsperiode i 2016 tålte han ikke å være med på så mye utendørs, samt det medisinske og fysiske behovet ble for utfordrende til mange ting. Det satte mange begrensninger. Så da var å gjøre det beste ut av det man kunne hjemme i boligen i Moelv. Der har han bodd i egen leilighet i bofellesskap siden han var 18,5 år. Med 2:1 bemanning hele døgnet. Han hadde en helt fantastisk stab rundt seg Det siste året ble enda mer utfordrende enn noen gang sykdomsmessig. Og vi så virkelig nødvendigheten av trygt og kjent personale i boligen. Det ble mer og mer komplekst å være de som tok utfordringene med han på strak arm. Jeg som mor har vært der minst 3-4 ganger i uka og alltid tilstede for han på alle måter. Vi to hadde et spesielt bånd Han var så innunder huden min.. Så tett, så nære. Jeg kjenner lukta av han bare jeg lukker øynene og sanser.. Kjenner han i armkroken der han elsket å ligge å føle seg trygg og der roet han seg best. Høre på musikk, stryke og kose, pjuske pannelugg, snuse øret, gnikke nesetipp, og nusse på. Så mye jeg har lært om livet av Kristian og hva hadde vel jeg vært uten Løvegutten, solstråla og godsnuppen. Unike menneske Han har lært så mange så mye og krøpet inn i manges hjerter. Han lever videre i oss så lenge vi er her. Elsker deg så høyt Man staver ikke kjærlighet, den føles i hjertet Hvil i fred gode vakre gutt Nå er du fri!