Løvemamma Tonje kjemper for at døtrene skal få bo hjemme

Saken om tvillingjentene til Tonje Avløs, nestleder i Løvemammaene Midt, har skapt stort engasjement over hele landet. Stjørdal kommune har gitt familien avslag på videreføring av BPA-ordningen de har og vil flytte hennes to døtre til institusjon (barnebolig) grunnet deres sammensatte sykdomsbilde. Døtrene er ikke mer enn 8 år gamle, og kognitivt bare 1-2 år. Kommunen argumenterer til NRK Trøndelag med barnets beste.

Da saken nådde formannskapet i Stjørdal kommune for et par uker siden argumenterte administrasjonen i kommunen også der for at det er barnets beste å flytte døtrene ut av hjemmet og inn på institusjon.

Rart med det, hvordan tildelingskontorer i kommuner ikke sjeldent slenger ut påstander og fatter vedtak om at det er til barnas beste å flytte ut av familiehjemmet bort fra foreldrene sine lenge før de er myndige, når det gjelder funksjonshindrede barn riktig nok, men aldri gjør det overfor familier med funksjonsfriske barn, med mindre saken går gjennom barnevernstjenesten og nemnd først.

Noen ganger er foreldrene enige med barnevernet at det er best for barnet å ikke bo hjemme i en periode. Da kan barnevernstjenesten tilby plassering i fosterhjem eller institusjon som et hjelpetiltak. Dette forutsetter at foreldrene samtykker til at barnet flytter. Hvis barnevernstjenesten derimot mener barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt og det er nødvendig og til barnets beste at de overtar omsorgen, skal de legge frem sak om forslag til omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda. I slike tilfeller må barnevernstjenesten først ha vurdert og konkludert med at frivillige tiltak ikke er tilstrekkelig til å sikre barnet en god nok omsorgssituasjon. Men dette er jo ikke tilfellet i denne saken. Tonje er en ressurssterk, omsorgsfull og god mamma og maya er bekymret for omsorgen barna får. Hva er det da som gir kommunen rett til å fullstendig tilsidesette familiens ønsker og barnas beste?

Både grunnlovens § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 er tydelige på at ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Stjørdal kommune overbeviser ingen om at dette er barnas beste.

FN-konvensjonen peker også på retten til et familieliv i artikkel 8 og 9. I artikkel 9 står det bl.a. at:

«Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje».

Stjørdal kommune kan ikke være seriøse når de mener at to jenter med en kognitiv alder på 1-2 år heller vil bo på en institusjon med fremmede, fremfor hjemme hos mamma og pappa!

FNs Barnekomité har utarbeidet en liste med momenter som kan være relevante å ta stilling til ved barnets beste vurdering. Hvilke momenter som er relevante, avhenger av den enkelte sak. Andre momenter kan trekkes inn dersom det er aktuelt og listen er derfor ikke uttømmende.

Aragtida ilmaha
Aqoonsiga ilmaha, dabeecadihiisa iyo sifooyinkiisa
Deegaanka qoyska iyo xiriirka dhow
Xaqa ubadku u leeyahay ilaalinta, daryeelka iyo badbaadada
Nuglaanta ubadka ama xaaladaha nugul
Xaqa ubadku u leeyahay nolosha iyo horumarka
Caafimaadka jireed iyo maskaxeed ee ilmaha
Xaqa ubadku u leeyahay waxbarashada

Det er dessuten et grunnleggende prinsipp i henhold til Lov om barn og foreldre § 30 at barn skal vokse opp hos sine foreldre, dersom det er mulig. Sosiale rettigheter, både økonomiske ytelser og praktiske ytelser, har til hensikt å bidra til at familiene settes i stand til å gjøre dette mulig.

I CRPD står det:

«De stater som er part i denne konvensjon som erkjenner at barn med nedsatt funksjonsevne bør nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut, på lik linje med andre barn, og som minner om de forpliktelser som partene i Konvensjon om barnets rettigheter har påtatt seg for å oppnå dette».

Stjørdal kommune må rett og slett skjerpe seg og innrette seg etter barnas rettigheter og familiens rett til å velge hvor barna skal bo. Dette vedtaket fremstår som et latterlig dårlig forsøk på å kamuflere et vedtak som fremfor alt har kommunens økonomiske interesser i forsetet. Nok er nok!

Dere kan lese mer om saken halkan.