Deegaanka dugsiga - cutubka 12

Cutubkani waxa uu khuseeyaa carruurta dugsiyada hoose/dhexe, dugsiga sare iyo ardayda ka qaybqaata barnaamijyada dugsiga ka dib iyo barnaamijyada caawinta shaqada-guriyeedka. Maxaad samaynaysaa haddii aanu ilmuhu ammaan ahayn oo aanu ku fiicnayn dugsiga?

Dhammaan ardaydu waxay xaq u leeyihiin jawi dugsi oo ammaan ah oo wanaagsan oo kor u qaada caafimaadka, ka mid noqoshada, fayoobaanta iyo waxbarashada.

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er elevens egen opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende når det skal vurderes om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Skolen kan derfor ikke avvise en bekymring fordi voksne mener situasjonen ikke er alvorlig.

Det er skolens plikt å arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljøet og tryggheten til elevene slik at kravene i eller i medhold med kapittel 12 blir oppfylt – dette er rektors ansvar.

Waajibka iyo masuuliyada dugsiga

Skolen har aktivitetsplikt for å sikre at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten gjelder forhold som påvirker hvordan eleven har det på skolen, enten de er sosiale, psykiske eller fysiske. Alle som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig, og melde fra til rektor ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skolen skal da undersøke saken og vurdere hvilke tiltak som er nødvendige.

Trygghet handler også om å vite at skolen tar tak når noe skjer. Dersom en elev ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, skal skolen undersøke saken og sette inn egnede tiltak. Det er elevens egen opplevelse som er avgjørende. Skolen skal sørge for at eleven og andre involverte blir hørt, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i arbeidet.

Når skolen setter inn tiltak, skal det lages en skriftlig tiltaksplan. Tiltaksplanen skal beskrive:

Hvilket problem tiltakene skal løse.
Hvilke tiltak skolen har planlagt.
Når tiltakene skal gjennomføres.
Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.
Når tiltakene skal evalueres.

Skolens aktivitetsplikt

Skolens aktivitetsplikt består av fem deler:

Følge med på hvordan elevene har det
Alle som arbeider på skolen skal være oppmerksomme på hvordan elevene har det, og forsøke å fange opp elever som ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt.
Gripe inn mot krenkelser når det er mulig
Dersom en ansatt ser eller blir vitne til mobbing, vold, diskriminering, trakassering eller andre krenkelser, skal vedkommende gripe inn og stoppe situasjonen dersom det er mulig.
Melde fra til rektor
Alle ansatte har plikt til å melde fra til rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.
Undersøke saken
Skolen skal snarest mulig undersøke hva som har skjedd, hvordan eleven opplever situasjonen og hva som kan være årsaken til at eleven ikke har det trygt og godt.
Sette inn egnede tiltak og lage skriftlig tiltaksplan
Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen sette inn egnede tiltak. Tiltakene skal dokumenteres i en skriftlig tiltaksplan som beskriver hva som skal gjøres, hvem som har ansvar, når tiltakene skal gjennomføres og når de skal evalueres. Skolen skal følge opp og justere tiltakene helt til eleven opplever at skolemiljøet er trygt og godt.

Det er som nevnt innledningsvis elevens egen opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende. Dersom en elev sier at hen ikke har det trygt og godt på skolen, skal skolen ta dette på alvor og undersøke saken nærmere.

Krenkelser som skjer utenfor skoletiden

Også hendelser som skjer utenfor skolens område eller utenfor skoletid kan omfattes av aktivitetsplikten dersom de påvirker hvordan eleven har det på skolen. Dette kan for eksempel gjelde mobbing på nett, i sosiale medier, på skoleveien eller i fritidsaktiviteter.

Dersom en voksen på skolen krenker en elev

Dersom en elev opplever å bli krenket av en lærer, assistent, miljøarbeider eller en annen ansatt ved skolen, gjelder det skjerpede regler. Alle som arbeider på skolen har plikt til å melde fra umiddelbart dersom de mistenker eller får kjennskap til at en ansatt krenker en elev. Rektor skal da varsle skoleeier uten opphold, og saken skal undersøkes og følges opp raskt. Dersom det er en person i skoleledelsen som står bak krenkelsen, skal det varsles direkte til skoleeier. Skolen har plikt til å sette inn egnede tiltak for å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø, og elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i hele prosessen.

Maaraynta maamulka gobolka ee waajibaadka hawleed ee kiisaska gaarka ah

Inta badan, dugsigu wuxuu helaa xalal wanaagsan oo ay la socdaan ardayda iyo waalidiinta. Dugsigu wuxuu haystaa hal toddobaad si uu ugu xaqiijiyo ardayga iyo waalidiinta inay wax ka qaban doonaan xaaladda. Haddii waxyaabuhu aysan hagaagin, ama tallaabooyinku aysan ku filnayn, ardayga iyo waalidiintu waxay kiiska u gudbin karaan Maamulaha Gobolka. Si Maamulaha Gobolku u maareeyo kiiska, waa inuu ahaadaa ardayga ama waalidiinta oo kiiska u soo sheega Maamulaha Gobolka, ardayga ama waalidiintu waa inay kiiska la socodsiiyaan maamulaha in ka badan 1 toddobaad, kiiskuna waa inuu khuseeyaa jawiga dugsiga ee cilmi-nafsiga ee ardayga ee dugsiga uu ardaygu dhigto, uu dhigan lahaa ama uu si ku meel gaar ah uga soo wareegay. Haddii shuruudahan aan la buuxin, Maamulaha Gobolku wuxuu badanaa diidi doonaa kiiska.

Skolen og skoleeier skal (uten hinder for taushetsplikten) legge frem alle opplysninger som Statsforvalteren mener må til for å kunne løse saken og Statsforvalteren skal sørge for at alle involverte elever blir hørt. «Hva som er best for barnet» skal være grunnleggende hensyn i Statsforvalterens saksbehandling. Dersom Statsforvalteren kommer frem til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten kan Statsforvalteren vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det blir satt frist for når vedtaket blir gjennomført og Statsforvalteren skal følge opp saken. Avgjørelsen fra Statsforvalteren skal fattes i enkeltvedtak dersom saken tas til behandling. Dersom du er uenig i Statsforvalterens vedtak, er Utdanningsdirektoratet klageinstans. Skoleeiere har ikke klagerett.

Si aad wax badan uga akhrido saxaafadda Statsforvalteren halkan.

Det fysiske miljøet i skole

Retten til et trygt og godt skolemiljø handler ikke bare om mobbing, krenkelser og det psykososiale miljøet. Skolen skal også sørge for et fysisk miljø som fremmer helse, trivsel, inkludering og læring. Alle elever har rett til en arbeidsplass og skolehverdag som er tilpasset deres behov. Dette kan blant annet gjelde tilgjengelighet, inneklima, støyforhold, lys, sanitærforhold, universell utforming og annen fysisk tilrettelegging. For elever med funksjonsvariasjoner kan det være nødvendig med særskilte tilpasninger for at de skal kunne delta på lik linje med andre elever og oppleve skolehverdagen som trygg og inkluderende. Dersom det fysiske skolemiljøet ikke er forsvarlig eller tilstrekkelig tilrettelagt, kan elever og foreldre be skolen om å vurdere og gjennomføre tiltak.

Manglende fysisk tilrettelegging kan i enkelte tilfeller føre til at en elev ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Skolen må derfor vurdere både skolemiljøreglene i kapittel 12 og reglene om individuell tilrettelegging når elevens behov skal ivaretas.

Informasjonsplikt og rett til medvirkning

Skolen skal sørge for at eleven blir hørt og at elevens beste vurderes i alle saker som gjelder skolemiljøet.

Dugsigu waa inuu ardayda iyo waalidiinta u sheegaa xuquuqda ku xusan Cutubka 12aad, waajibaadka ah inay firfircoonaadaan iyo suurtagalnimada inay arrinta u soo sheegaan Maamulaha Gobolka. Haddii dugsigu uu wax ka ogyahay deegaanka dugsiga oo waxyeello u geysan kara caafimaadka ardayga, waa inuu ardayga iyo waalidiinta u sheegaa sida ugu dhakhsaha badan. Guddiga iskaashiga, guddiga dugsiga, guddiga deegaanka dugsiga, golaha ardayda iyo waalidiinta waa in lala socodsiiyaa waxa muhiimka u ah deegaanka dugsiga waxaana lagu dari doonaa cabbiraadaha shaqada iyo deegaanka dugsiga. Waxay xaq u leeyihiin inay helaan dhammaan dukumentiyada la xiriira shaqada nidaamsan, waxayna xaq u leeyihiin inay muujiyaan aragtidooda oo ay soo bandhigaan fikrado ku saabsan dhammaan arrimaha muhiimka u ah deegaanka dugsiga.

Ganaax qasab ah

Si loo xaqiijiyo fulinta waajibaadka waxqabadka, nidaamka nidaamka iyo isbeddelka dugsiga ee ardayga, Maamulka Gobolka iyo waaxda rafcaanku waxay go'aamin karaan ganaax (ganaax) khasab ah mulkiilaha dugsiga. Go'aanka ganaaxa khasabka ah wuxuu dhaqan galayaa marka mulkiilaha dugsigu aanu buuxin wakhtiga kama dambaysta ah ee fulinta go'aanka arrintan, ganaaxuna wuxuu soconayaa ilaa go'aanka la fuliyo. Go'aanka ganaaxa khasabka ah ma dhaqan galo haddii ay ku adkaato fulinta go'aanka oo qofka mas'uulka ah uusan waxba ka qaban karin. Milkiilayaasha dugsigu xaq uma laha inay racfaan ka qaataan ganaaxyada khasabka ah.

For å lese mer om tvangsmulkt i opplæringsloven § 12-8.