Skolemiljø – kapittel 12

Dette kapittelet gjelder barn i grunnskole, videregående skole og elever som deltar i skolefritidsordninger og leksehjelpsordninger. Hva gjør man om barnet ikke har det trygt og godt på skolen?

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er elevens egen opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende når det skal vurderes om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Skolen kan derfor ikke avvise en bekymring fordi voksne mener situasjonen ikke er alvorlig.

Det er skolens plikt å arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljøet og tryggheten til elevene slik at kravene i eller i medhold med kapittel 12 blir oppfylt – dette er rektors ansvar.

Skolens plikt og ansvar

Skolen har aktivitetsplikt for å sikre at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten gjelder forhold som påvirker hvordan eleven har det på skolen, enten de er sosiale, psykiske eller fysiske. Alle som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig, og melde fra til rektor ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skolen skal da undersøke saken og vurdere hvilke tiltak som er nødvendige.

Trygghet handler også om å vite at skolen tar tak når noe skjer. Dersom en elev ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, skal skolen undersøke saken og sette inn egnede tiltak. Det er elevens egen opplevelse som er avgjørende. Skolen skal sørge for at eleven og andre involverte blir hørt, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i arbeidet.

Når skolen setter inn tiltak, skal det lages en skriftlig tiltaksplan. Tiltaksplanen skal beskrive:

Hvilket problem tiltakene skal løse.
Hvilke tiltak skolen har planlagt.
Når tiltakene skal gjennomføres.
Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.
Når tiltakene skal evalueres.

Skolens aktivitetsplikt

Skolens aktivitetsplikt består av fem deler:

Følge med på hvordan elevene har det
Alle som arbeider på skolen skal være oppmerksomme på hvordan elevene har det, og forsøke å fange opp elever som ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt.
Gripe inn mot krenkelser når det er mulig
Dersom en ansatt ser eller blir vitne til mobbing, vold, diskriminering, trakassering eller andre krenkelser, skal vedkommende gripe inn og stoppe situasjonen dersom det er mulig.
Melde fra til rektor
Alle ansatte har plikt til å melde fra til rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.
Undersøke saken
Skolen skal snarest mulig undersøke hva som har skjedd, hvordan eleven opplever situasjonen og hva som kan være årsaken til at eleven ikke har det trygt og godt.
Sette inn egnede tiltak og lage skriftlig tiltaksplan
Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen sette inn egnede tiltak. Tiltakene skal dokumenteres i en skriftlig tiltaksplan som beskriver hva som skal gjøres, hvem som har ansvar, når tiltakene skal gjennomføres og når de skal evalueres. Skolen skal følge opp og justere tiltakene helt til eleven opplever at skolemiljøet er trygt og godt.

Det er som nevnt innledningsvis elevens egen opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende. Dersom en elev sier at hen ikke har det trygt og godt på skolen, skal skolen ta dette på alvor og undersøke saken nærmere.

Krenkelser som skjer utenfor skoletiden

Også hendelser som skjer utenfor skolens område eller utenfor skoletid kan omfattes av aktivitetsplikten dersom de påvirker hvordan eleven har det på skolen. Dette kan for eksempel gjelde mobbing på nett, i sosiale medier, på skoleveien eller i fritidsaktiviteter.

Dersom en voksen på skolen krenker en elev

Dersom en elev opplever å bli krenket av en lærer, assistent, miljøarbeider eller en annen ansatt ved skolen, gjelder det skjerpede regler. Alle som arbeider på skolen har plikt til å melde fra umiddelbart dersom de mistenker eller får kjennskap til at en ansatt krenker en elev. Rektor skal da varsle skoleeier uten opphold, og saken skal undersøkes og følges opp raskt. Dersom det er en person i skoleledelsen som står bak krenkelsen, skal det varsles direkte til skoleeier. Skolen har plikt til å sette inn egnede tiltak for å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø, og elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i hele prosessen.

Statsforvalterens håndtering av aktivitetsplikten i enkeltsaker

I de fleste tilfeller finner skolen gode løsninger sammen med elevene og foreldrene. Skolen har en uke på seg til å trygge eleven og foreldrene på at de vil gjøre noe med situasjonen. Hvis det ikke blir bedre, eller tiltakene ikke er gode nok, kan eleven og foreldrene melde saken til statsforvalteren. For at Statsforalteren skal behandle saken må det være eleven eller foreldrene som melder saken til Statsforvalteren, eleven eller foreldrene må ha tatt opp saken med rektor for mer en 1 uke sidfen og saken må gjelde elevens psykososiale skolemiljø på den skolen eleven går, skulle ha gått på eller midlertidig har byttet fra. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt vil Statsforvalteren vanligvis avvise saken.

Skolen og skoleeier skal (uten hinder for taushetsplikten) legge frem alle opplysninger som Statsforvalteren mener må til for å kunne løse saken og Statsforvalteren skal sørge for at alle involverte elever blir hørt. «Hva som er best for barnet» skal være grunnleggende hensyn i Statsforvalterens saksbehandling. Dersom Statsforvalteren kommer frem til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten kan Statsforvalteren vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det blir satt frist for når vedtaket blir gjennomført og Statsforvalteren skal følge opp saken. Avgjørelsen fra Statsforvalteren skal fattes i enkeltvedtak dersom saken tas til behandling. Dersom du er uenig i Statsforvalterens vedtak, er Utdanningsdirektoratet klageinstans. Skoleeiere har ikke klagerett.

For å lese mer om Statsforvalteren trykk her.

Det fysiske miljøet i skole

Retten til et trygt og godt skolemiljø handler ikke bare om mobbing, krenkelser og det psykososiale miljøet. Skolen skal også sørge for et fysisk miljø som fremmer helse, trivsel, inkludering og læring. Alle elever har rett til en arbeidsplass og skolehverdag som er tilpasset deres behov. Dette kan blant annet gjelde tilgjengelighet, inneklima, støyforhold, lys, sanitærforhold, universell utforming og annen fysisk tilrettelegging. For elever med funksjonsvariasjoner kan det være nødvendig med særskilte tilpasninger for at de skal kunne delta på lik linje med andre elever og oppleve skolehverdagen som trygg og inkluderende. Dersom det fysiske skolemiljøet ikke er forsvarlig eller tilstrekkelig tilrettelagt, kan elever og foreldre be skolen om å vurdere og gjennomføre tiltak.

Manglende fysisk tilrettelegging kan i enkelte tilfeller føre til at en elev ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Skolen må derfor vurdere både skolemiljøreglene i kapittel 12 og reglene om individuell tilrettelegging når elevens behov skal ivaretas.

Informasjonsplikt og rett til medvirkning

Skolen skal sørge for at eleven blir hørt og at elevens beste vurderes i alle saker som gjelder skolemiljøet.

Skolen skal informere elevene og foreldrene om rettighetene i kapittel 12, om aktivitetsplikten og om muligheten for å melde saken til Statsforvalteren. Dersom skolen vet noe om skolemiljøet som kan skade helsen til eleven skal de varsle så snart som mulig til eleven og foreldrene. Samarbeidsutvalget, skoleutvalget, skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrene skal holdes informert om det som er viktig for skolemiljøet og tas med i arbeidet og skolemiljøtiltakene. De har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjelder det systematiske arbeidet, og har rett til å uttale seg og komme med idéer i alle saker som er viktig i skolemiljøet.

Tvangsmulkt

For å sikre gjennomføring av aktivitetsplikten, ordensreglement og bytte av skole for en elev kan Statsforvalteren og klageinstansen fastsette tvangsmulkt (bot) for skoleeieren. Avgjørelsen av tvangsmulkt får virkning når skoleeieren ikke holder fristen for gjennomføring av vedtak om dette, og mulkten varer inntil vedtaket er oppfylt. En avgjørelse om tvangsmulkt får ikke virkning dersom det blir vanskelig å rette seg etter vedtaket og den ansvarlige ikke kan noe for dette. Skoleeiere har ikke klagerett om tvangsmulkt.

For å lese mer om tvangsmulkt i opplæringsloven § 12-8.