Det er mange grunner til å bruke tolk i møte med det offentlige. Har du vansker med å forstå og gjøre deg forstått på norsk, har du krav på tolk. God kommunikasjon er avgjørende når du skal motta helsehjelp, søke tjenester, delta i møter med det offentlige eller ivareta rettighetene til deg selv eller barnet ditt. Dersom du ikke kan kommunisere forsvarlig på norsk, har du rett til å få informasjon på en måte du forstår, og dette er en plikt og ansvar offentlige tjenester har.
Bruk av tolk handler om rettssikkerhet, medvirkning og likeverdige tjenester. Tolk skal bidra til at viktig informasjon blir forstått riktig av alle parter, slik at du kan ta informerte valg og ivareta dine rettigheter.
Waa inaad ku wargelisaa luqadda aad u baahan tahay turjumaan iyo haddii ay jiraan wax tixgelin gaar ah ay tahay in la qaato. Waxaa jiri kara lahjado kala duwan oo isku luqad ah mana la hubo in kuwa dalbanaya turjumaan ay taas og yihiin.
Når har du rett til tolk?
Offentlige tjenester skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten din eller for å kunne gi forsvarlig hjelp og tjenester. Dette følger av Tolkeloven.
Du kan ha behov for tolk dersom:
- du ikke snakker eller forstår norsk godt nok
- du forstår dagligtale, men synes det er vanskelig å forstå faguttrykk, medisinske begreper eller juridisk språk
- saken gjelder viktige rettigheter, helse, utdanning eller offentlige tjenester
- du ønsker å være sikker på at du har forstått all informasjon og at du selv blir forstått
Behovet for tolk må vurderes ut fra den konkrete situasjonen. Det er ikke avgjørende hvor lenge du har bodd i Norge eller hvor godt du snakker norsk i hverdagen
Tolkeloven
Fra 1. januar 2022 reguleres bruk av tolk i offentlige tjenester av Tolkeloven. Loven skal sikre rettssikkerhet og forsvarlige tjenester for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Loven stiller også krav til kvaliteten på tolketjenester og til offentlige organers ansvar for å bruke tolk når det er nødvendig.
Du har rett til kvalifisert tolk
Når offentlige organer skal bruke tolk, skal det som hovedregel benyttes kvalifisert tolk. Tolken skal bidra til korrekt og nøytral kommunikasjon mellom partene. Tolken skal ikke gi råd, ta stilling i saken eller representere noen av partene.
Det finnes et nasjonalt tolkeregister hvor kvalifiserte tolker er registrert. Registeret gjør det mulig å kontrollere tolkens kvalifikasjoner.
Ulike typer tolk
Det finnes flere måter å bruke tolk på:
- Oppmøtetolk: Tolken er fysisk til stede i møtet.
- Telefontolk: Tolken deltar via telefon. Dette kan være en god løsning dersom det er vanskelig å få tak i oppmøtetolk eller dersom du ønsker større grad av anonymitet.
- Videotolk: Tolken deltar digitalt via video. Dette brukes stadig oftere og kan være et godt alternativ ved lengre møter eller spesialiserte språkbehov.
Hvilken løsning som er best må vurderes ut fra situasjonen, temaet som skal drøftes og dine behov.
Turjubaanka had iyo jeer waxa saaran waajibaad sir qarin!
Tolker har taushetsplikt og skal behandle informasjon de får gjennom arbeidet sitt konfidensielt. Tolken skal være upartisk og følge regler om god tolkeskikk.
Dette skal informeres om i tolkeerklæringen som tolken innleder tolkesamtalen med. Det finnes et eget Nasjonalt tolkeregister som registrerer tolker og deres kvalifikasjoner. Her kan alle gå inn og søke for å se hvilke kvalifikasjoner en tolk har. Det er anbefalt å bruke tolker fra nivå 3 og opp, for å sikre forsvarlig tolking.
Halkan ka sii akhri: Tolkeregisteret.no
Det er forbudt å bruke barn som tolk
Offentlige tjenester skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon. Forbudet er lovfestet i Tolkeloven. Formålet er å beskytte barn og sikre at viktig informasjon blir formidlet korrekt.
Unntak kan bare gjøres i helt spesielle nødsituasjoner hvor det er nødvendig for å beskytte liv eller helse iyo det ikke er mulig å skaffe kvalifisert tolk tidsnok. Planlagte møter med for eksempel sykehus, skole, barnehage, NAV, PPT, kommunen eller andre offentlige tjenester er ikke slike nødsituasjoner og skal som hovedregel gjennomføres med kvalifisert tolk når det er behov for det. Dette handler om at barn ikke skal settes i en situasjon der de må formidle sensitive helseopplysninger, konflikter, økonomiske forhold eller andre belastende temaer på vegne av f.eks foreldrene sine.
Når det er behov for tolk, skal offentlige organer som hovedregel benytte kvalifisert tolk. Selv om det ikke finnes et generelt forbud mot å bruke voksne familiemedlemmer som tolk, anbefales dette ikke. Det handler om taushetsplikt, sensitive helseopplysninger og risiko for misforståelser. Kvalifisert tolk skal sikre korrekt tolkning og taushetsplikt.
Tolk i helsevesenet
Pasienter og pårørende har rett til informasjon som de kan forstå. Helsepersonell må derfor vurdere behovet for tolk når dette er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp og sikre informert samtykke.
Dette gjelder blant annet ved:
- konsultasjoner hos fastlegen
- sykehusinnleggelser
- polikliniske timer
- møter om behandling og oppfølging
- samtaler om diagnoser og behandlingsvalg
Tolketjenester i helsevesenet skal ikke medføre ekstra kostnader for pasienten.
Tolk for foreldre og pårørende
Foreldre kan ha behov for tolk selv om barnet snakker flytende norsk.
Når saken gjelder barnets helse, opplæring eller rettigheter, er det viktig at foreldrene selv forstår informasjonen som gis. Offentlige tjenester har ansvar for å vurdere behovet for tolk slik at foreldrene kan medvirke og ta informerte beslutninger på vegne av barnet.
NAV
NAV skal benytte tolk når det er nødvendig for at brukeren skal kunne forstå informasjon, delta i samtaler og ivareta sine rettigheter. NAV har ansvar for å bestille og betale for tolken.
Barnehage, skole og PPT
God kommunikasjon mellom hjem og barnehage eller skole er viktig for å ivareta barnets rettigheter.
Barnehager, skoler, SFO og PPT skal følge Tolkeloven og vurdere bruk av tolk når dette er nødvendig for å sikre forsvarlig informasjon og samarbeid med foreldre. Dette kan blant annet være aktuelt ved:
- oppstartssamtaler
- utviklingssamtaler
- møter om individuell tilrettelegging
- Caawimo waxbarasho oo gaar ah
- skolemiljøsaker
- møter med PPT
- andre møter der viktig informasjon om barnet gis eller diskuteres
Foreldre skal kunne forstå informasjon som er nødvendig for å ivareta barnets interesser og rettigheter.
Adeegyada dawladda hoose
Kommunen skal vurdere behovet for tolk i saker som gjelder helse- og omsorgstjenester, avlastning, støttekontakt, BPA, bolig, skole, barnehage og andre kommunale tjenester.
Dersom du ikke forstår informasjonen som gis, bør du be om tolk så tidlig som mulig.
Hvis du ikke får innvilget tolk
Dersom du mener at du har behov for tolk og et offentlig organ ikke ønsker å bestille dette, bør du be om en begrunnelse. Du kan vise til Tolkeloven og be om at behovet vurderes på nytt. Bruk av tolk handler ikke bare om språk. Det handler om å sikre at alle mennesker får reell mulighet til å forstå informasjon, uttrykke egne synspunkter og delta i beslutninger som angår dem selv eller barna deres.
God tolking bidrar til:
- økt rettssikkerhet
- bedre helse- og omsorgstjenester
- færre misforståelser
- bedre samarbeid mellom familier og offentlige tjenester
- økt medvirkning og inkludering
Å be om tolk når du trenger det er en forutsetning for å kunne ivareta egne rettigheter og ta gode beslutninger.
Xiriiro waxtar leh
- IMDi: Tolk og tolkingstjenester
- Tolkeloven (Lovdata)
- IMDi: Veileder til tolkeloven og tolkeforskriften
- Nasjonalt tolkeregister
- NAV: Trenger du tolk?
- Helsedirektoratet: Tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten
- Utdanning.no: Tolk som yrke
- Utdanningsdirektoratet: Bruk av tolk i barnehagen og skolen
- Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 og 3-5 om informasjon og kommunikasjon
Dette skrivet er sist oppdatert 19.09.26