Det er mange grunner til å bruke tolk i møte med det offentlige. Har du vansker med å forstå og gjøre deg forstått på norsk, har du krav på tolk. Du kan også ha bodd lenge i Norge og ha et godt språk, men fortsatt være i behov for tolk hvis informasjonen er av medisinsk art der det brukes mange fremmedord, eller i møter der fagspråk og lovverk brukes brukes hyppig. Du har krav på å få informasjon på en slik måte at du forstår alt som blir formidlet.
Du må informere om hvilket språk du ønsker tolk på og om det er noe spesielle hensyn som må tas. Det kan være forskjellige dialekter innen et og samme språk og det er ikke sikkert at de som bestiller tolk er klar over dette.
Det finnes flere typer tolk du kan velge mellom:
- Oppmøtetolk. Da er tolken tilstede i rommet sammen med dere for å tolke.
- Telefontolk. Noen ganger er det ikke sikkert man vil at tolken skal vite hvem man er, og da kan man ha telefontolk. Da nevnes heller ikke navn og personalia i telefonsamtalen.
- Videotolk. Da deltar tolken gjennom fjernvideo.
Noen ganger kan det være vanskelig å finne en oppmøtetolk. Det kan være at språket ikke snakkes av så mange i Norge, eller at man befinner seg på et sted hvor det ikke er så mange tolker. Da er det et godt alternativ med telefontolk eller videotolk.
Tolken har alltid taushetsplikt!
Dette skal informeres om i tolkeerklæringen som tolken innleder tolkesamtalen med. Det finnes et eget Nasjonalt tolkeregister som registrerer tolker og deres kvalifikasjoner. Her kan alle gå inn og søke for å se hvilke kvalifikasjoner en tolk har. Det er anbefalt å bruke tolker fra nivå 3 og opp, for å sikre forsvarlig tolking.
Les mer her: Tolkeregisteret.no
I møte med det offentlige har du krav på tolk når du har behov for det. Det finnes foreløpig ingen egen lov som regulerer rettighetene rundt bruk av tolk, men det arbeides det med.
Det er ulovlig å bruke barn som tolk!
Dette er lovfestet i Forvaltningsloven § 11 e.
Unntak kan gjøres når det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, eller det er nødvendig i andre nødsituasjoner. Unntak kan også gjøres i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses som forsvarlig.
Andre familiemedlemmer skal heller ikke brukes som tolk.
Du har krav på informasjon og veiledning
Det er også regulert i samme lov at offentlige tjenestemenn (f.eks. saksbehandlere, NAV-ansatte osv.) og fagpersoner (fysioterapeuter, helsepersonell osv.) har plikt til å informere, veilede og høre partene før det fattes vedtak i en sak. Det betyr at du skal være godt opplyst om saken din og det offentlige (NAV, kommune o.l.) har også en alminnelig opplysningsplikt. Det kan i praksis bety at du har krav på tolk der det er nødvendig.
Les mer her: Forvaltningsloven § 17.
NAV
Du har krav på tolk når du skal ha veiledningssamtale med NAV. Dette gjelder alle, inkludert arbeidsinnvandrere fra EØS. NAV har har ansvar for å bestille tolk og skal også betale for dette.
Helsevesenet
Du har krav på tolk når du er innlagt på sykehus, eller du er i kontakt med helsevesenet som pasient eller pårørende. Dette skal bestille av helsetjenesten og skal ikke medføre noe ekstra kostnad for deg.
Når det gjelder pasientens rettigheter, reguleres det gjennom Pasient- og brukerrettighetsloven, som du kan lese mer om nederst i dette innlegget.
Fastlegen
Fastlegen skal benytte tolk ved behov, ifølge Forskrift om fastlegeordningen § 28.
De skal også opplyse om dette videre i henvisninger til spesialisthelsetjenesten eller til andre kommunal tjenesteytere. I helsetjenesten er tolking gratis.
Barnehage og skole
I barnehage og på skole er det ingen krav til tolk, men Utdanningsdirektoratet anbefaler at det skal legges til rette for bruk av tolk. Dette vil da både gjelde for foreldresamtale, foreldremøte, og andre møter man skal ha med barnehage/skole.
Kommunen
I henhold til Forvaltningsloven skal du få tolk i møter med kommunen der du trenger det, men du må informere om at du har behov for dette.
Dersom en offentlig instans ikke ønsker å bestille tolk til deg når du ønsker det, bør du be om skriftlig begrunnelse på dette. Det kan nemlig klages inn til den instansen som nekter deg tolk, men dersom dette ikke fører frem anbefales det å kontakte Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) for bistand.
Les mer om Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering her: omod.no.
Vi vil forsikre deg om at tolk er til for å trygge situasjonen for deg og familien din, og for å være helt sikker på at begge parter har forstått alle viktige beskjeder og detaljer, og ikke minst for at systemsvikt ikke like lett skal kunne forekomme. Vi vil også trygge deg på at det IKKE er en «svakhet» å be om tolk, men heller en styrke.
Hvis dere blir nektet tolk eller vet om noen som blir det, så ønsker vi gjerne å høre om det for å få gjort noe med det nasjonalt. Kontakt oss gjerne på e-post: post@lovemammaene.no
Relevant lovverk og retningslinjer:
§ 3-2 Pasientens og brukerens rett til informasjon
Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Les mer her: § 3-2 Pasientens og brukerens rett til informasjon).
§ 3-5 Informasjonens form
Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaringer og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. (Les mer her: § 3-5 Informasjonens form).
§ 11 e.(forbud mot bruk av barn som tolk)
Forvaltningsorganer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon mellom forvaltningen og personer som ikke har tilstrekkelige språkferdigheter til å kommunisere direkte med forvaltningen. Unntak kan gjøres når det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, eller det er nødvendig i andre nødsituasjoner. Unntak kan også gjøres i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses som forsvarlig.
Helsedirektoratets veileder i bruk av tolk