«ВАМ ПРОСТО НЕ ДОЗВОЛЕНО ПОМИРАТИ»

«Jeg hvisker, mens jeg våker over min umistelige baby. Denne lille kroppen som har overlevd flere pustestopp enn det som lar seg telle, som har manglet oksygenmetning uten at noen visste, som fremsto som så frisk, men som var bare så syk. Han lever ennå og kan ikke dø. For det orker ikke jeg.»

Eline Grelland Røkholt, medlem i Løvemammaenes Barnepalliasjonskomité og prosjektleder for «Bære sammen» har skrevet en sterk kronikk om hennes egen reise med et alvorlig sykt barn i palliasjon i Tidsskriftet Sykepleien. Kronikken er spekket med mange viktige perspektiver om barnepalliasjon i dagens samfunn, om hvilken opprustning som må til for å styrke og sikre gode tjenester innen dette feltet.

«Det blir en lang reise som vi skal foreta. Gjennom år, gjennom operasjoner, gjennom håp og gjennom smerte. Det skal bli mye smerte viser det seg. Sykdom viser ingen nåde. Heller ikke for små barn. Eller for familiene som elsker dem.»

Hun beskriver hvordan familier har opplevd at henvisning til barnepalliasjonsteamet ved et av landets største sykehus blir avvist. Ikke fordi de ikke er syke nok, fordi det er jo barn som skal dø, men fordi teamene som opprettes ikke har midler til å gjennomføre arbeidet. Barnepalliasjonsfeltet er latterlig underfinansiert! Løvemammaene mener ar ingen familie skal måtte bære sitt døende barn alene.

Ta deg tid til å lese denne gode kronikken – du finner den тут.

«Dette er vårt løvebrøl og vår bønn – ansikt til ansikt med døden trenger familier, kommunene de bor i, sykehusene som behandler dem og operative tilgjengelige fungerende barnepalliasjonsteam. Da hjelper det lite å komme til et nummer som ikke er i bruk.»