VIOO VYA WATOTO: VIPOFU VYA SERIKALI

Foreldre til brillebarn i hele Norge fortviler over hvordan regjeringen iskaldt har kuttet i brillestøtten til barn. Etter forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram kom det tydelig fram at de ikke velger å høre på vår bønn om å reversere kuttet og samtidig bedre den tidligere ordningen.

I fjor høst bestemte regjeringen å kutte i brilleordningen til barn og innføre faste satser på briller. Den øvre grensen ble satt til 1200 kroner per brillepar opp til styrke +/- 4 og 2400 kroner per brillepar til og med styrke +/- 6. For briller med høyere styrke dekkes utgiftene for brilleglass fullt ut for de som kommer inn under ordningen. Den nye ordningen trådte i kraft 1. mars i år. Det ble lagt inn i statsbudsjettet for 2020 at man skulle spare 162 millioner kroner. Dette var dramatiske kutt i den tidligere støtten. I forslag til nytt statsbudsjett kommer det frem at regjeringen ønsker ytterligere innsparinger i 2021, anslått til 192,8 millioner. Konsekvensen blir at veldig få barn får innvilget støtte til briller, og de fleste får bare delvis dekket kostnadene. Vi ser allerede nå resultatene av kuttene gjennom at innvilgede søknader til briller er redusert med over 77 % for 2. og 3. kvartal i 2020 sammenlignet med samme perioden i 2019. 

I Norge går vi ut fra at barn skal ha lik tilgang på læring og helse uavhengig av foreldrenes økonomi. Og det skulle vært unødvendig å si, men barn har ingen råderett over sitt eget syn eller familiens økonomi. Det som er klart ut fra de nye retningslinjene er at de fleste barn som trenger briller nå er prisgitt familiens økonomi for å få brillene de sårt trenger til enhver tid trenger. Barn som trenger briller er helt avhengig av brillene for å kunne leke med venner, delta på fritidsaktiviteter og følge undervisningen på skolen. Dersom barnet ikke får dekket gode funksjonelle briller vil dette påvirke barnets livskvalitet, fysiske funksjon, aktivitet og deltagelse i samfunnet. Ja, det er kostbart med briller til barn. Men har samfunnet råd til å ikke ta disse kostnadene? Det snakkes om frafall i skolen, og at det er et satsningsområde at man skal hindre at barn og unge faller utenfor. Norge er helt avhengig av at barn kan følge undervisningen på skolen og fullføre skolegang slik at flest mulig kommer ut i arbeid. Det hjelper ikke om det bevilges aldri så mye midler til utdanning om barn med redusert syn ikke har tilgang på en optimal brille for å følge undervisningen og fungere sosialt. Det er et paradoks at dette hensynet ikke er tatt når de har fjernet brillestøtten til barn over 10 år.

Barn er i vekst og de trenger oftere nye briller og/eller glass enn voksne. De vokser fra brillene, de får riper i glassene når de aktive og de trenger oftere korrigering av styrke i glassene. Barna trenger ofte flere sett med briller for å kunne delta på lik linje med andre barn. Det kan være svømmebriller med styrke, solbriller, reservebriller og sportsbriller. Dette medfører høye utgifter for familier hvor ett eller kanskje flere barn bruker briller. Mange familier har ikke økonomi til å gi barna de brillene de har behov for. Den nye ordningen er med på å skape et klasseskille og sette mange familier og barn i en svært vanskelig og fortvilende situasjon. Tenk å måtte velge om familien må kutte i fritidsaktiviteter, bilreparasjon eller en ny vaskemaskin for at et barn i familien trenger briller. Ofte må familier velge å gå ned i kvalitet på briller og brilleglass som gjør brillene tunge og med dårlig passform for barnets ansikt. Som igjen fører til at ungene strever med å bruke brillene og barna med tykke glass risikerer å få høre dette av medelever på skolen i form av mobbing. 

Regjeringen fikk sterke reaksjoner da de innførte de nye retningslinjene i fjor høst. De velger da, som nå, å ikke høre på tilbakemeldinger fra fagmiljø og de som er rammet av kuttene. De lukker øynene for enkelthistoriene som kommer frem og ønsker ikke å undersøke konsekvensene av kuttene. Norge er bundet av barnekonvensjonen som gjelder som norsk lov ved at den i 2003 ble inkorporert i menneskerettsloven, jf. dens § 2, med forrang fremfor andre lover etter § 3. I 2014 ble barns rettigheter styrket ytterligere i norsk rett ved vedtakelsen av Grunnlovens § 104.Det fremgår klart av barnekonvensjonen art. 3 at ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Vi kan ikke se at regjeringen har vist at barnets beste har vært et grunnleggende hensyn ved utarbeidelsen av de nye retningslinjene. Og vi mener at de fortsetter å bryte barnekonvensjonen gjennom å videreføre kuttene uten å se på konsekvensene av det de har innført. Det virker som at regjeringen har tatt på seg skylappene, og evnen til å se det store bildet forsvinner i takt med at innsparingene øker.

Løvemammaenes brillekomité mener at alle brilleglass til barn skal dekkes av staten og innfatninger skal ha en øvre beløpsgrense for støtte på 1000 kr. Alle barn med behov for briller, både langsynt og nærsynt, skal få brillestøtte. Øvre aldersgrense for brillestøtte til barn må heves til 18 år. Vi mener at alle barn har rett til å se! #labarnse

Skrevet av Elise Steffensen Mengkrogen og Anne Silja Leer, 
på vegne av Løvemammaenes Brillekomité. 

Følg gjerne Brilleaksjonen #labarnse på Facebook, trykk HER.