Løvemammaene Nord, med Karoline Storelv Hansen i spissen, har skrevet høringsinnspill til Tromsø kommunes høring angående forebygging av omsorgssvikt og adferdsvansker. Planen Tromsø kommune har ute på høring har de kalt for «Trygg oppvekst». Løvemammaene Nord har lagt stor vekt på viktigheten av systematisk kartlegging av individuelle behov og tidlig innsats som forebygging. Vi har også satt stort fokus på barn som pårørende i høringssvaret, da vi mener det er helt essensielt at kommunen tilbyr kartlegging, oppfølging og tidlig innsats til barn som pårørende for å kunne nå målet sitt om trygg oppvekst.

Les høringsinnspillet i sin helhet under.

Høringssvar – Tromsø kommune – 24/02814 – Høringsinnspill til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker

Løvemammaene Nord er et regionslag tilknyttet hovedorganisasjonen Løvemammaene, som dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Vi har 767 medlemmer i Nord og stort engasjement blant disse. Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og ulike hjelpebehov. Vi brenner for støtte, frihet og likestilling til hele familien.

Under innledning punkt 1 er det beskrevet om oppvekstreformens mål. Der står det blant annet beskrevet at Tromsø kommune skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging, og at hjelpen som utøves skal tilpasses barn og familiens behov på en bedre måte. 

Løvemammaene Nord er enig i at Tromsø kommune har et stort forbedringspotensial for å nå dette målet. I dag finnes det ingen god systematikk rundt tidlig innsats og forebygging for alle barn og unge, med ulike hjelpebehov.  

Planens tittel er «trygg oppvekst». Mange barn og unge i Tromsø kommune har ikke en trygg oppvekst. Omsorg, trygghet, kjærlighet og stabilitet er nevnt som nøkkelord. Mange av våre medlemmer og medlemsfamilier som står i kriser og belastning over lang tid med alvorlig syke barn og barn med hjelpebehov, kjenner ikke på omsorg, trygghet og tidlig innsats.  Forebygging og tidlig innsats er dermed helt avgjørende for at våre medlemsfamilier skal kjenne seg igjen i nøkkelordene. 

Det er særs viktig at familier med syke barn og barn med hjelpebehov får tidlig hjelp, riktig hjelp og nok hjelp. Kun på den måten kan man forebygge, gi omsorg og trygghet. Dette forutsetter tidlig innsats. 

Det står beskrevet at hjelpen skal bedre tilpasses barnet og familiers behov. Løvemammaene Nord mener at Tromsø kommune i dette arbeidet må være i tett dialog med barn og unge, samt deres familier, slik at en får kartlagt behovet. Våre medlemsfamilier opplever til stadighet at kommunen setter inn tiltak, oppretter samtaletilbud og lignende, uten at det treffer barnet eller familien på riktig måte. Vi mener derfor at det er viktig at behovet for hvilken hjelp en trenger, kartlegges grundig før det settes inn tiltak. Dette gjelder hele nevnte risikogruppe, men også barn som pårørende for å kunne gi et godt, helhetlig tilbud som favner alle. Kommunen må på ingen måte utelukke noen. 

Det står også at barn og unge skal beskyttes mot fysisk, emosjonelle eller psykisk skade i sitt oppvekstmiljø, og at de skal få tilstrekkelig støtte til å utvikle seg til sitt fulle potensial. På hvilken måte skal Tromsø kommune planlegge, og nå dette målet og målgruppen(e)? Barn som pårørende til søsken med sykdom/hjelpebehov virker dessverre ikke å være verdsatt i Tromsø kommune. Disse barna blir ikke kartlagt, og får ingen tilbud med mindre du er mellom 5-8 år og kan delta i PIP-klubben. Dette synes vi i Løvemammaene Nord er trist, og vil på det sterkeste oppfordre kommunen til å få plass et tilbud for søsken utenfor denne aldersgruppen også.   

1.1 «Trygg oppvekst» – Forebygging av hva og for hvem? 

Under dette punktet er det beskrevet hva «trygg oppvekst» er bygget på av kunnskap. Det er også beskrevet hvordan kommunen skal styrke barns beskyttelse og redusere risiko knyttet til faktorer som særlig medvirker til at barn utsettes for omsorgssvikt eller utvikler adferdsvansker. Hva anser Tromsø kommune som omsorgssvikt og adferdsvansker? Det brukes mange forskjellige begreper som ikke er godt nok forklart eller tydelig beskrevet. Dette gjør at mange barn, unge og foresatte kan føle at en havner «utenfor» begrepet og dermed ikke har krav på hjelp. På bakgrunn av det søker de heller ikke kommunen om hjelp og faller utenfor. Tromsø kommune bør være presise i sine formuleringer. 

Det er beskrevet at følgende barn er risikogrupper i denne planen: 

Risikofaktorer

1) Barn som utsettes for skadelige omsorgsformer (forsømmelse, neglekt og alvorlig svikt) 
2) Barn som utsettes for alvorlig krenkelse (psykisk og fysisk vold, seksuelle overgrep) 
3) Barn som utsettes for emosjonell utilgjengelighet/fjernhet fra foresatte 
– Dette punktet er veldig upresist og bør beskrives langt mer konkret. Er det under dette punktet barn som pårørende til søsken hører til? Foreldre med så store omsorgsoppgaver for sitt syke barn/barn med hjelpebehov, at søsken opplever utilgjengelighet/fjernhet fra foresatte? Vi i Løvemammaene Nord mener at dette er et dårlig beskrevet punkt og bør revideres. 
4) Barn som pårørende til foresatte med rusproblem eller alvorlige psykiske lidelser 
5) Barn med utviklingsvansker som ikke blir forstått og hjulpet 
6) Barn som utsettes for skadelig psykososialt miljø i barnehage og skole 
7) Barn som lever i familier med levekårsutfordringer (barn i lavinntektsfamilier)
8) Barn som pårørende til søsken med sykdom og/eller hjelpebehov

Løvemammaene Nord mener det bør være et eget punkt for barn som pårørende til syke søsken, eller søsken med hjelpebehov. Det er beskrevet barn som pårørende til foresatte, men ingenting om barn som pårørende til søsken. Dette gjør at de faller utenfor og får pr. d.d. ingen kartlegging, forebygging, tidlig innsats, tilbud eller hjelp. 

I et eget avsnitt beskrives dette: «Kommunen skal ha særlig fokus på å beskytte og hjelpe. Barn og unge med psykisk uhelse er ikke satt opp som en egen risikofaktor, men psykisk uhelse vil være en følge av flere av risikofaktorene. Kommunen bør derfor også ha særlig fokus på barn med psykisk uhelse, og da ikke bare de som er diagnostiert med angst eller depresjon». 

I Tromsø kommune er det lange ventelister på tilbud om psykisk helsehjelp. Situasjonen er den samme i spesialisthelsetjenesten. Det betyr også at flere barn og unge går unødvendig lenge uten diagnostisert angst eller depresjonslidelse, eller annen psykisk uhelse uten å få nødvendig helsehjelp. Løvemammaene Nord synes det er fint at det presiseres her at barn og unge uten en fastsatt diagnose, også skal få hjelp. Vi mener dog at det bør legges til i listen over risikofaktorene. 

2.1 Kommuneplanens samfunnsdel 

Dette punktet beskriver kommuneplanens samfunnsdel, der det blant annet beskrives fokus på 3 samfunnsmål. Sosial bærekraft, Klima og miljømessig bærekraft, og økonomisk bærekraft. Det står beskrevet «Samfunnsmålet om sosial bærekraft der alle innbyggere er likeverdige, likestilte og har gode hverdagsliv.» 

Er alle innbyggerne i Tromsø kommune likestilte og har gode hverdagsliv? Det mener vi i Løvemammaene Nord ikke klinger, og at kommune har en lang vei igjen til målgang. Hvis innbyggerne skal ha likeverdige liv, må det først å fremst på plass riktig hjelp og god nok hjelp til alle innbyggere. På den måten kan man sikre likeverd. Det finnes ikke tjenester for alle aldersgrupper i kommunen, og spesielt ikke for alle minoriteter. I tillegg opplever vi at Tromsø kommune har en tendens til å trenere foreldrenes behov for hjelp, ved å ikke innvilge den hjelp foreldre søker om. Eksempelvis søknad om avlastning eller BPA. Foreldrene får vedtak med avkortning på antall timer som er omsøkt. Vi opplever at kommunen ikke forstår og ikke lytter til behovet til innbyggerne. Det er et stort skritt for foreldre å be om hjelp i utgangspunktet. Våre medlemsforeldre har i tillegg en tendens til å underdrive omfanget av behovet for hjelp. Det betyr at våre medlemsfamilier allerede når de søker, søker om for lite hjelp.  

Det står også «Kommuneplanens delmål 1.2 er særlig aktuelt i den forebyggende planen: Tromsø vil gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. Å gi barn og unge et godt utgangspunkt vil i denne sammenheng være en oppvekst der de er trygge, får dekket sine behov, får den omsorgen, hjelpen og beskyttelsen de trenger, både hjemme, i barnehage, på skole og i fritiden.» 

Her må kommunen aller først kartlegge barn og unge, samt deres behov og hvilken hjelp som passer den enkelte. Ikke alle tilbud i Tromsø kommune treffer alle aldersgrupper og alle de forskjellige behov. Det er viktig å tenke over at et menneske er et enkeltindivid og har forskjellige behov. Etter en grundig kartlegging bør man opprette tilbud som favner alle. Kun på denne måten kan Tromsø kommune nå målet. 

3 Utfordringsbilde – Oppvekst i Tromsø kommune 

Ifølge dette punktet bor det 15 148 barn og unge i Tromsø kommune under 18 år. Det ble i mars 2024 gjennomført en ny Ungdataundersøkelse i Tromsø. Tallene skal angivelig ikke være klar ennå. Tok denne undersøkelsen for seg hvor mange av barn og unge som er pårørende til søsken i Tromsø kommune? Dette hadde vært en ypperlig måte å kartlegge disse barna. Det har ikke Tromsø kommune pr. d.d. et godt system for. Det er svært bekymringsverdig at Tromsø kommune skiller seg negativ ut på noen områder enn andre kommuner i landet. 

I Tromsø er det (sammenlignet med landsgjennomsnittet): 

• Flere med psykiske plager/symptomer/lidelser 
• Flere som kjenner på ensomhet 
• Flere med søvnproblemer 
• Flere med overvekt og fedme 
• Færre som er fornøyd med treffsteder 
• Færre som er med i fritidsorganisasjoner 
• Flere som har drukket alkohol/vært beruset

Dette bekymrer oss i Løvemammaene Nord, og sier noe om tilbudet som Tromsø kommune gir sine innbyggere. Det sier også noe om at kommunen ikke oppdager barn og unge tidlig nok, og at kartlegging og tidlig innsats ikke er tilstedeværende i kommunen. Hvis Tromsø kommune hadde fanget opp disse barn og unge tidligere, samt gitt et tilbud kunne tallene vært annerledes. 

Det beskrives også at PPT opplever økning i antall henvisninger til tross for nedgang i elevantallet, og at utviklingen startet allerede i 2020/2021. Det undres fra vår side over hvorfor Tromsø kommune ikke tidligere har kommet i gang med en risikoanalyse av dette. Det er et høyt omfang av spesialundervisning, noe som også forteller oss at sannsynligheten for at alle barn med vedtak om spesialundervisning ikke får de timer de har krav på. Dette på bakgrunn av bemanningskrisen som har vært omtalt i media en rekke ganger. 

Det er også beskrevet at «andelen lærertimer gitt til spesialundervisning er betydelig høyere på ungdomstrinnet enn for barnetrinnet, noe som er motsatt av det vi ønsker med tidlig innsats». Dette bekymrer oss i Løvemammaene Nord. Tallene er konkrete eksempler på at Tromsø kommune ikke klarer å kartlegge barn og unge i en tidlig fase og igangsette tiltak. Det er også foreldre som verken blir trodd eller hørt i Tromsø kommune, og dette kan også være en av grunnene til at barn og unge venter lengre på hjelp og dermed mister viktige opplæringstimer og lignende i skolen.  

4.1 Grunnleggende kunnskaper og prinsipper for å nå overordnet mål 

For å nå overordnet mål og dermed møte kravene som stilles til kommunen gjennom oppvekstreformen og endringene i velferdslovgivningen, er følgende grunnleggende kunnskaper og prinsipper nødvendig for tjenester og ansatte i Tromsø kommune:

Grunnleggende kunnskaper og prinsipper:

1. Barns rettigheter: Ansatte som arbeider med barn og unge skal ha kjennskap til FNs barnekonvensjon og barns rettigheter 
   – og arbeide etter denne.
2. Barnets beste: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Barn og unge skal få si sin mening og bli lyttet til. 
   – Barnets bestevurdering skal alltid gjøres i alle saker som omhandler barnet, se lovgivning i Grunnlovens § 104, 2 ledd. Her bør også FNs konvensjon om barns rettigheter artikkel 3, pkt. 1, og FNs konvensjon om barns rettigheter artikkel 12, pkt 1 være sentrale. 
3. Samarbeid: Alle tjenester er forpliktet til å samarbeide. Samarbeidsplikten gjelder både på individ- og systemnivå. 
4. Bedre tverrfaglig innsats (BTI): BTI skal brukes som rutine for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge 0-23 år. 
5. Risikofaktorer: Ansatte skal ha kjennskap til hvilke barn vi skal ha særlig fokus på, jf. risikofaktorene. 
6. Barneperspektiv og barn som pårørende: Voksentjenester som jobber med innbyggere som har barn, skal ha et barneperspektiv og kjennskap til barn som pårørende.
   – Kjennskap til barn som pårørende virker noe vagt. Det bør sies noe spesifikt om hvordan kartlegging, tidlig innsats og tilbud skal organiseres rundt barn som pårørende. Løvemammaene Nord mener det å ha «kjennskap» til barn som pårørende ikke er tilstrekkelig. Erfaringsmessig står våre medlemsfamilier uten tilbud til barn som pårørende, og det er ofte fordi kommunen har for lite kompetanse og fokus på denne gruppen. En slik formulering som «kjennskap» vil føre til trenering av denne gruppen atter en gang. 

4.2.2 Trygge rammer for familier og en helsefremmende oppvekst 

«Tromsø kommune skal arbeide for trygge rammer for familier og en helsefremmende oppvekst.» 

Nok en gang må vi gjenta oss. Kartlegging og tiltak tidlig er helt avgjørende for at Tromsø kommune skal nå dette målet. I tillegg må man erkjenne den hjelpen og det behovet som familier melder inn. Det er ikke i alle tilfeller foreldreveiledning som er det riktig for en familie, ikke alltid ønsker barnet en fritidsaktivitet eller en møteplass, ikke alltid er det samtalegrupper som er riktig for barnet. Her må et hvert behov kartlegges, slik at barn og unge, samt deres familier får riktig hjelp som passer ens egen situasjon. I alt for mange tilfeller opplever vi at kommuner oppretter tilbud som ikke passer. Kun ved å kartlegge hvert eneste enkelt-behov, kan man gjøre målrettede tiltak som vil fungere best for familien og barnet. Det handler i stor grad om å lytte til hvilke behov familier, barn og pårørende har. 

Strategiske grep i satsingsområde 2

Trygge rammer for familier og en helsefremmende oppvekst: 
a. Tromsø kommune skal styrke foreldrenes ferdigheter gjennom å forbedre foreldreveilednings- og foreldrestøttetilbudet i kommunen. 
– Denne informasjonen om tilbud må også nå ut til alle foreldre gjennom helsestasjoner, legekontor, fysioterapeuter, ergoterapeuter, barnehager og skoler, og andre tjenesteytere i kommunen. Kun på denne måten vil foreldre som har behov for et tilbud fange dette opp. Slik det er pr. d. d. er informasjonsflyten om tilbud i kommunen alt for dårlig og fanges ikke opp av de som har behov for tilbud. Tromsø kommune bør også revidere sin hjemmeside, med oppdatert informasjon om tilbud. 
b. Tromsø kommune skal ha fokus på barns og familiers behov og skal etterstrebe å tilby hjelp/ha hjelpetiltak for barn i risikogruppene. 
c. Tromsø kommune skal styrke arbeidet med levekårsutsatte familier og jobbe for å bekjempe barnefattigdom og bryte den sosiale arven. 
d. Tromsø kommune skal styrke tilbudet til barn som pårørende, gjennom å sikre familiene tilstrekkelig informasjon, støtte og hjelp. 
– Vi i Løvemammaene Nord mener at dette er et veldig bra punkt!

5.2.1 Samordning gjennom koordinerende enhet 

Under dette punktet er det beskrevet at Ressurssenteret for barn og familier ivaretar oppgaven som koordinerende enhet for barn og unge 0-23 år. For oss i Løvemammaene Nord fremstår det som om Ressurssenteret har for mange delegerte arbeidsoppgaver, ikke nok ressurser og heller ikke nok kompetanse til å kunne koordinere, samhandle og ivareta behovet til alle innbyggerne i Tromsø kommune mellom 0-23 år. Det er for oss helt uforståelig at kommunens ressurssenter både skal ha kompetanse på barn med adferdsvansker, foreldre som er i krise, foreldre med rusproblematikk, barn med sammensatte vansker, og lignende. Det er nødvendig at Ressurssenteret har forskjellige egnede steder å «lose» disse problemstillingene når de mottar en henvendelse. Slik oppleves det ikke i dag. 

5.2.4 Samhandling

«Møtefora for å drøfte individ- og systemsaker. Tromsø kommune skal ha møte- og samarbeidsfora der individ- og systemsaker kan diskuteres på tvers av enheter og avdelinger. Eksterne samarbeidspartnere skal inviteres med der det er naturlig (avhengig av tematikk og alder). Følgende møtefora skal på plass i 2024:

Som et punkt nevnt under møtefora for samarbeidsforum:

• Samarbeidsforum for Tromsø kommune og frivillige organisasjoner: Et samarbeidsforum mellom kommunen og frivillige organisasjoner som jobber med utsatte barn og unge, og deres familier. Formålet er å drøfte utfordringer blant barn og unge sett fra de ulike ståsted og at de frivillige organisasjonene og kommunen øker kjennskapen til hverandres tilbud og tjenester.

– Løvemammaene Nord ønsker å delta i dette samarbeidsforumet.

Strategiske grep og foreslåtte tiltak til de ulike satsingsområdene i planen «Trygg oppvekst»

Strategiske grep i satsingsområde 1: Inkluderende barnehage og skole

Foreslåtte tiltak satsingsområde 1

1. Løvemammaene Nord mener det også bør stå et punkt om at barnehager og skoler skal styrke kompetansen for tematikken «barn som pårørende». Barnehager og skoler bør kartlegge barn som pårørende og tidlig sette inn tiltak til barn som pårørende.
   Resterende forslag støttes av Løvemammaene Nord.  
2. Løvemammaene Nord støtter forslaget.
3. Løvemammaene Nord støtter forslaget. 

Strategiske grep i satsingsområde 2: Trygge rammer for familier og en helsefremmende oppvekst

Foreslåtte tiltak satsingsområde 2

1. Løvemammaene Nord støtter forslaget. 
2. Løvemammaene Nord støtter forslaget. 
3. Løvemammaene Nord støtter forslaget. 
4. Løvemammaene Nord støtter forslaget. 

Strategiske grep i satsingsområde 3: Trygge møteplasser og aktiviteter på fritiden

Foreslåtte tiltak satsingsområde 3

1. Løvemammaene Nord støtter forslaget. 
2. Løvemammaene Nord støtter forslaget, men mener det også bør stå noe om universell utforming av tilbud slik at alle kan delta. 

Strategiske grep for å styrke arbeidet på tvers av de tre satsingsområdene

Foreslåtte tiltak på tvers av satsingsområder

1. Løvemammaene Nord støtter forslaget.
2. Løvemammaene Nord støtter forslaget.
3. Løvemammaene Nord støtter forslaget.

با احترام
Styret i Løvemammaene Nord