Nameyek li ser yarmetiya lênêrînê ji komîteya kar û karûbarên civakî re li Storting

I dag sendte Løvemammaene følgende brev til samtlige stortingsrepresentanter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Brevet gjelder pleiepenger i BUP-sammenheng og en alvorlig bekymring vi har for barns rett til å ha omsorgspersoner hos seg når de er syke, samt en belysning av uriktig praksis som risikerer å sende foreldre til syke barn ut i fattigdom. 

Pleiepenger ligger inn under arbeids- og sosialkomiteens ansvar på Stortinget. Vi har derfor bedt om at representantene i komiteen nå tar tak i dette.

Les brevet i sin helhet under her.

Zehmetiyên sereke yên têkildarî yarmetiya lênêrînê ji bo zarokên bi nexweşiyên derûnî û teşhîsên cognitive ve girêdayî ne.

Organisasjonen Løvemammaene og Løvemammaenes hjelpetjeneste har over tid sett et gjentagende problem knyttet til at foreldre som har behov for pleiepenger, ikke får nødvendig legeerklæring der barn har/har hatt oppfølging i BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) eller HABU (barne- og ungdomshabiliteringen). Resultatet er at familier mister deler av, eller i verste fall hele inntekten sin.

I henhold til folketrygdloven § 9-16 må man ved søknad om pleiepenger, legge fram en legeerklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten. BUP og HABU er en del av spesialisthelsetjenesten. Fastlege kan ikke skrive legeerklæring til søknad om pleiepenger. Både somatisk og psykisk sykdom gir rett til pleiepenger.

Pir ciddî ye ku malbat ji derfetên dahata xwe bêpar dimînin ji ber ku bijîjkên BUP û HABU red dikin ku raporên bijîjkî binivîsin, pir caran ji ber tiştê ku em têdigihin ku pir kêm zanînek di derbarê vê qanûnê de ye, an jî ji ber ku zarok nema dişopîne- di xizmeta tenduristiyê ya pispor de. Lê ev rastiya ku zarok di xizmeta tenduristiyê ya pispor de ne şopînerê wan nayê wê wateyê ku zarok saxlem in, an jî ne xwediyê kêşeyên ku dikarin mafê yarmetiya lênêrînê ji dêûbavan re derxînin holê.

Hem lijneya navendî hem jî karûbarê piştgiriyê li Løvemammaene rojane li ser yarmetiya lênêrînê lêpirsînan distînin. Pêdiviya bi pereyê lênêrînê dikare sedemên cihêreng hebin. Lêbelê, em dibînin ku hejmareke balkêş a lêpirsînan bi kêmbûna belgeyên BUP ve girêdayî ne, an ji ber ku zarok bi tevahî têne lêkolîn û derxistin, an jî ji ber ku bijîjk red dike ku belgeyek bijîjkî binivîse. Gelek lêpirsîn bi HABU ve girêdayî ne, lê li wir dijwariya herî mezin ew e ku zarokên ku hatine nirxandin têne derxistin û ji ber vê yekê di karûbarê tenduristiyê yê pispor de xalek têkiliyê tune.

Vi har inntrykk av at BUP i mange tilfeller mangler forståelse for regelverket knyttet til pleiepenger og/eller at de ikke ser på det som sin oppgave å skrive slik erklæring. Som eksempler kan vi nevne: 

• BUP dê raporek bijîjkî çap neke ji ber ku zarok hatî derxistin / bi tevahî vekolîn bûye
• BUP dibêje ku yarmetiya lênêrînê tenê rêkeftinek veguhêz e
• BUP ji dêûbavan re dibêje ku mafê wan ê yarmetiya lênêrîna zarokan nîne
• BUP dibêje ku yarmetiya lênêrînê tenê ji bo malbatên bi zarokên giran re ye
  nexweşiya somatîkî

Reglene om pleiepenger innebærer i praksis at de barna som på grunn av sin sykdom/tilstand må ha kontinuerlig tilsyn og pleie hele eller deler av døgnet slipper å bli overlatt til seg selv fordi foreldrene må på jobb. Dagens praksis i BUP, og dels i HABU, mener vi legger opp til at barn kan risikere at de fra den ene dagen til den andre ikke lengre har en omsorgsperson tilstede fordi foreldrene tvinges ut i jobb, noe som vil innebære en stor sikkerhetsrisiko f.eks. for barn som selvskader, suicidale barn, barn med stor angst, psykoser mv. I verste fall kan liv gå tapt. Å la et barn som trenger pleie og tilsyn på grunn av sin sykdom/tilstand bli overlatt til seg selv fordi BUP og HABU nekter å skrive legeerklæring når vilkårene for pleiepenger foreligger, innebærer altså et alvorlig brudd på menneskerettighetene om barns krav på beskyttelse, brudd på barnets beste-prinsippet, og den generelle rettssikkerheten for de barna dette gjelder.

Barn med andre mindre akutte alvorlige sykdommer/tilstander som trenger pleie og tilsyn, står også i fare for at sykdommen/tilstanden blir forverret dersom de blir overlatt til seg selv når foreldre må på jobb. Dette kan ha vidtrekkende konsekvenser både for barnet selv, barnets familie, og for samfunnet rundt.

Di Qanûna Zarokan 30 de, di nav tiştên din de, tê gotin ku "Pêwîste zarok tûşî şîdetê nebe yan jî bi awayekî ku tenduristiya bedenî û derûnî bikeve ber zerar û xetereyê.". Pêdiviya zarok bi parastin û lênêrînê ji gelek bendên Peymana Mafên Zarokan a Neteweyên Yekbûyî derdikeve holê. Mafê lênêrînê bi awayekî herî zelal di xala 2. ya 3. de hatiye diyarkirin. Her wiha di xala 104. a Destûra Bingehîn de jî tê gotin ku di hemû biryarên derbarê zarokan de, divê berjewendiyên herî baş ên zarokan li ber çavan bin.

Å nekte å skrive legeerklæring slik at foreldre ikke får mulighet til engang å søke pleiepenger fra NAV, vil i praksis kunne innebære at BUP/HABU nekter barn med store omsorgs- og tilsynsbehov å ha en omsorgsperson hos seg, og med dette overlater disse barna til å klare seg selv. Dog vet vi av erfaring at foreldre ikke overlater sine syke barn til seg selv og heller velger bort arbeid/inntekt, og derfor er dagens praksis mer en fattigdomsfelle for disse allerede sårbare familiene.

Ji bo wan zarokên ku êdî di xizmeta tenduristiyê ya pispor de şopandina wan tune ye, ji bo dêûbavan jî kêşeyek mezin e ku belgeya doktoriyê bistînin. Ji ber ku GP nikare sertîfîkaya bijîjkî binivîsîne, divê ew ji servîsa tenduristiyê ya pispor re bêne şandin, ku divê sewqê binirxîne, şêwirdariyek têlefonê an randevûyekê saz bike û paşê vê sertîfîkaya bijîjkî binivîse. Ev ji bo her du partiyan dem dixwe, di karûbarek tenduristiyê ya pispor a ku jixwe zor lê tê kişandin de, zexm û windahiyek mezin a çavkaniyan e.

Vi har løftet denne problematikken i NAV brukerpanel Sykdom i familien, der Løvemammaene sitter som representant, og til Statsforvalter som vi håper kan lage et rettledende skriv. Vi venter på svar fra nevnte instanser.

Vi løfter nå også denne problemstillingen politisk i håp om at noen av dere kan stille arbeids- og inkluderingsministeren et skriftlig spørsmål om denne mildt sagt meget uheldige praksisen. Leger skal ikke saksbehandle. Det er NAV som avgjør om foreldre oppfyller vilkår for pleiepenger, hvilken prosentsats de kan få og hvor lenge de kan få det.

Det trengs svar på følgende:

• Kan leger nekte å skrive legeerklæring?
• Hvem skal skrive legeerklæring når barn ikke lenger har oppfølging i spesialisthelsetjenesten?
• Kan epikrise/utfyllende legeerklæring fra utskrivelse være «godt nok» ved søknad om pleiepenger?
• Hva skal foreldre, som har rett på pleiepenger, gjøre når de ikke får nødvendige papirer fra barnets lege?

Løvemammaene stiller gjerne i møte for å drøfte denne problematikken.

Bi silavên herî baş
Dayikên şêr