Alîkariya hemşîre, BUP û belgeya doktor

Løvemammaene får daglig henvendelser fra fortvilte foreldre til barn med tilsyns- og pleiebehov som opplever at å søke pleiepenger blir veldig vanskelig i mangel på oppfølging og kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.

Pirsgirêkên ku têne raber kirin ev in ku tenê bijîjk/doktorek nexweşxaneyê di xizmeta tenduristiyê ya pispor de dikare belgeyek bijîjkî ji bo yarmetiya lênêrînê binivîse. Dema ku zarok hatin muayenekirin û teşhîs kirin, zarok ji BUP/HABUyê ji bo şopandina bêtir ji hêla GP û şaredariyê ve têne derxistin. Li vê derê dema ku dor tê serîlêdana yarmetiya lênêrînê dijwar dibe.

Det er for mange vanskelig å komme i kontakt med BUP/HABU igjen etter utskrivelse for å få legeerklæring, eller så vil ikke lege i BUP/HABU skrive legeerklæring fordi barnet er utskrevet, og fastlege har ikke lov til å skrive. Foreldrene faller mellom to stoler og risikerer store inntektstap pga. dette fordi barna ikke klarer å gå på skolen, har store psykiske plager, er mye våken om natta o.l.

En annen utfordring som foreldre til særlig nevrodivergente barn dessverre møter på, særlig i BUP, er leger som «saksbehandler». Leger som rett og slett er tydelige overfor foreldrene på at de ikke har krav på pleiepenger, og/eller at de nekter å skrive legeerklæring til foreldrene i den forbindelse.

Em di wê baweriyê de ne ku BUP, di gelek rewşan de, ji rêziknameyên têkildarî yarmetiya lênêrînê kêm têgihiştin û ew nivîsandina danezanek weha wekî peywira xwe nabînin. Wek mînak em dikarin bibêjin:

BUP dê belgeya bijîjkî çap neke ji ber ku zarok derketiye
BUP dibêje ku yarmetiya lênêrînê tenê rêkeftinek veguhêz e
BUP dibêje ku yarmetiya lênêrînê tenê ji bo malbatên xwedî zarokên ku bi giranî nexweşên somatîkî ne

Bi gotineke din, em malbatên ku wekî din mafê wan ê yarmetiya lênêrînê heye, lê ji ber ku nikarin belgeyên pêwîst bidin, nikarin mafê xwe bi cih bînin. Wekî ku em dibînin, ev pirsgirêkek ewlehiya qanûnî ya ciddî ye. Wekî din, ev pratîkek nerast e, û pratîkek ku, di rewşek herî xirab de, dikare dozên tezmînatê bide destpêkirin heke bijîjk di Qanûna Ewlekariya Civakî ya Neteweyî de dêûbavan ji dahat û mafên xwe bêpar bihêlin bêyî ku destûrek qanûnî bikin.

Lege i BUP/HABU skal ikke saksbehandle. De kan heller ikke nekte foreldre å søke pleiepenger. Alle kan i teorien søke pleiepenger, men det krever så klart opplysninger fra lege i form av en legeerklæring, og at NAV vurderer vilkårene for pleiepenger som oppfylt. Det er altså kun NAV som avgjør hvorvidt man har rett på pleiepenger, hvor mange prosent man får og hvor lenge man kan få det – ikke legene.

Li ser rûpelên NAV-ê, li ser tiştên ku bijîjk divê binirxînin û diyar bikin jêrîn têne diyar kirin:

Nirxandina doktor li ser rewşa zarokê,

Divê doktor nirxandina xwe ya rewşa heyî û asta fonksiyonê ya zarokê bide. Wekî din, divê hûn di dema ku zarok hewceyê çavdêrî û lênêrînê ye de nirxandinek rewşa çaverêkirî pêşkêş bikin.

Li ser pêdiviya çavdêrî û lênêrînê ya zarokê ravekirinek berbiçav bidin. Mînakî ev dikare bibe danasîna tiştên ku zarok pêdiviya alîkariyê bi wan re heye, û rola lênêrînê di lênêrînê de. Divê bê diyarkirin ka zarok ji zarokên din ên heman temenî zêdetir pêdiviya wî bi çavdêrî û lênêrînê heye yan na, ji ber nexweşî yan birîndarbûnê ye.

Her weha divê hûn binirxînin ka gelo zarok her dem hewcedarê çavdêrî û lênêrînê ye, an hewcedarî tenê ji bo hin rewşan an beşên rojê derbas dibe. Heger hewcedarî bi du nêrevanan hebe ku di heman demê de li zarokê dinêrin an jî çavdêriya wê bikin, divê ev hewce were vegotin.

Ger zarok ji hêla BUP ve were şopandin, Pîvana Nirxandina Gerdûnî ya Zarokan (CGAS) jî dikare were bikar anîn da ku asta fonksiyona zarokê diyar bike."

Leger skal forresten heller ikke vurdere om den som søker pleiepenger er best egnet til å ta seg av barnet. Og det er ikke er noe i veien for å søke om kommunale helse- og omsorgstjenester, f.eks. avlastning, BPA, støttekontakt, for barnet samtidig som man søker om pleiepenger (selv om man kan risikere at pleiepengene blir gradert dersom man mottar tjenester fast på dagtid i ukedager).

Løvemammaene har jobbet nå med å løfte disse utfordringene til Stortinget og Statsforvalter, da først og fremst når det gjelder leger som driver med det som bare kan kalles saksbehandling ved å feilinformere og nekte foreldre legeerklæring.

Løvemammaenes hjelpetjeneste har i 2024 fått medhold i en sak hos Statsforvalter ang. legers plikt til å utstede legeerklæring også når barnet er utskrevet.

Lovverket er tydelig under vilkåret: “Barnet må ha vært til behandling eller utredning på sykehus eller i en annen del av spesialisthelsetjenesten”. Barnet må altså enten ha vært til eller være i utredning på sykehus. Ordlyden “ha vært til” er nøkkelen her. Det vil si at også foreldre/omsorgspersoner til barn som er utskrevet har rett til å søke pleiepenger, så lenge barnet har vært til utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Leger på sykehus/i spesialisthelsetjenesten er videre pliktet til å skrive legeerklæring etter ftrl. § 21-4 når et medlem av folketrygden ber om dette.

Loven er med andre ord i utgangspunktet dekkende, og det er dette foreldre må vise til når de ber om legeerklæring.

Les mer om pleiepenger vir.