PPT

Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). PPT skal bidra til at barn og elever får et inkluderende, likeverdig og tilrettelagt tilbud i barnehage og skole. Tjenesten skal både arbeide forebyggende, gi råd og veiledning og utarbeide sakkyndige vurderinger når loven krever det.

Målet er at barn og elever skal få nødvendig hjelp så tidlig som mulig, og at barnehager og skoler skal ha kompetanse til å møte ulike behov.

Hva gjør PPT?

PPT arbeider både på individnivå og systemnivå.

Det betyr at PPT både kan hjelpe enkeltbarn og elever, og samtidig støtte barnehager og skoler i arbeidet med å skape inkluderende læringsmiljøer.

PPT kan blant annet:

gi råd og veiledning til foreldre
bidra når det er bekymring for et barns utvikling, læring eller trivsel
veilede barnehagen eller skolen om tilrettelegging
hjelpe med kartlegging og vurdering av behov
bidra til tidlig innsats
veilede om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
bidra til kompetanseutvikling hos ansatte
utarbeide sakkyndige vurderinger når det er nødvendig

PPT skal arbeide forebyggende

Etter ny opplæringslov er PPTs forebyggende rolle tydeligere enn tidligere.

PPT skal samarbeide med og støtte barnehager og skoler i arbeidet med å vurdere barns og elevers behov for tilrettelegging, og hjelpe dem med å sette inn tiltak så tidlig som mulig. Målet er å forebygge at utfordringer vokser seg større og å bidra til at barnet eller eleven får et godt tilbud innenfor det ordinære fellesskapet.

PPT skal også bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at barnehager og skoler blir bedre rustet til å møte ulike behov.

Når kan PPT være aktuelt?

PPT kan være aktuelt dersom barnet eller eleven:

har forsinket utvikling
har språk- og kommunikasjonsvansker
har lærevansker
har konsentrasjonsvansker
har autismespekterforstyrrelse
har syns- eller hørselsutfordringer
har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
strever med trivsel eller deltakelse
har behov for omfattende tilrettelegging i barnehage eller skole.

Listen er ikke uttømmende. Alle barn og elever skal vurderes individuelt.

Hvordan komme i kontakt med PPT?

Foreldre kan selv ta kontakt med PPT for råd og veiledning.

Dersom barnet går i barnehage eller skole, vil det ofte være naturlig å starte med en samtale med pedagogisk leder, kontaktlærer, avdelingsleder eller rektor. Sammen kan dere vurdere hvilke tiltak som bør prøves ut, og om PPT bør involveres.

Det er også mulig å drøfte bekymringer med PPT før det sendes en formell henvisning. Mange PPT-kontor tilbyr anonym veiledning.

Henvisning til PPT

Når det er behov for en nærmere vurdering, kan barnet eller eleven henvises til PPT.

Det er vanligvis barnehagen eller skolen som sender henvisningen, men foreldre kan også ta initiativ til at PPT kobles inn.

Foreldre må samtykke før PPT kan gjennomføre en sakkyndig vurdering. Barnet eller eleven skal også få mulighet til å si sin mening, og synspunktene skal vektlegges ut fra alder og modenhet.

Ved henvisningen bør det legges ved relevant dokumentasjon, blant annet:

beskrivelser av utfordringer og behov
tiltak som er prøvd ut
vurderinger av hvordan tiltakene har fungert
rapporter, kartlegginger eller andre relevante opplysninger.

PPT og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

Barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp etter barnehageloven.

Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Kommunen har plikt til å oppfylle retten dersom vilkårene er oppfylt.

PPT er kommunens sakkyndige instans i disse sakene. PPT vurderer barnets behov og anbefaler hvilke tiltak som er nødvendige.

PPT og individuelt tilrettelagt opplæring i skolen

Alle elever har rett til tilpasset opplæring.

Noen elever har likevel behov for mer omfattende eller varig tilrettelegging enn det som kan gis gjennom ordinær tilpasset opplæring. Disse elevene kan ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring.

Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering.

For enkelte elever med åpenbare og omfattende behov for tilrettelegging, kan skolen gå direkte til PPT uten først å prøve ut omfattende tiltak innenfor ordinær opplæring. Dette kan for eksempel gjelde elever som tidligere har mottatt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller elever med store og dokumenterte behov.

Foreldre kan kreve at skolen tar stilling til behovet for individuelt tilrettelagt opplæring

Dersom du som forelder er bekymret for om barnet ditt får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan du be skolen om å vurdere dette. Skolen har da plikt til å undersøke saken nærmere og ta stilling til om tiltak innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelige, eller om eleven kan ha behov for individuelt tilrettelagt opplæring. Dersom skolen kommer til at det må vurderes om eleven har rett til individuelt tilrettelagt opplæring, skal det som hovedregel innhentes en sakkyndig vurdering fra PPT før det fattes vedtak. Kommunen eller fylkeskommunen har plikt til å fatte vedtak både når de innvilger og når de avslår individuell tilrettelegging. Dette gjelder også når initiativet kommer fra foreldrene eller eleven selv.

Noen foreldre opplever å få beskjed om å «vente og se» eller at skolen vil prøve flere tiltak først. Selv om skolen kan prøve ut tiltak og undersøke saken nærmere, har du rett til å be om at kommunen eller fylkeskommunen tar stilling til om barnet har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Denne vurderingen skal avsluttes med et vedtak som kan påklages til Statsforvalteren dersom du er uenig i utfallet.

Hva er en sakkyndig vurdering?

En sakkyndig vurdering er en faglig vurdering som utarbeides av PPT. Vurderingen skal gi kommunen eller fylkeskommunen et forsvarlig grunnlag for å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller individuelt tilrettelagt opplæring.

Den sakkyndige vurderingen består vanligvis av en utredning av barnets eller elevens styrker og utfordringer, vurdering av behovene og anbefaling om hvilke tiltak som bør settes inn. PPTs vurdering er rådgivende, men skal være grundig og faglig uavhengig. Det innebærer at PPT i sakkyndig vurdering skal ta utgangspunkt i barnets individuelle behov, og ikke la seg påvirke av for eksempel en stram kommuneøkonomi.

PPT utarbeider blant annet sakkyndige vurderinger i saker om:

spesialpedagogisk hjelp i barnehage
individuelt tilrettelagt opplæring i skolen
utsatt eller tidlig skolestart
fritak fra opplæringsplikten
enkelte rettigheter i videregående opplæring
exención total o parcial de la obligación de educación (esta es una sección que solo puede usarse con el consentimiento de los padres y/o alumnos mayores de 15 años, y solo debe usarse cuando sea en el mejor interés del alumno).
necesidad de formación en lengua de signos
Necesidad de formación en Braille para estudiantes ciegos y con discapacidad visual grave.
søknad om inntak på utdanningsprogram i videregående skole på særskilt grunnlag

Hva skal en sakkyndig vurdering inneholde?

I skolen skal PPT blant annet vurdere:

elevens utbytte av opplæringen
hvorfor eleven ikke har tilfredsstillende utbytte
elevens behov og forutsetninger
realistiske opplæringsmål
hvilke tiltak som vil gi eleven et forsvarlig utbytte
hvordan opplæringen bør organiseres
omfanget av opplæringen
hvilken kompetanse personalet bør ha.

I barnehagen skal PPT blant annet vurdere:

om barnet har særlige behov
om barnet trenger spesialpedagogisk hjelp
hvilke mål som er realistiske
hva slags hjelp som bør gis
hvordan hjelpen bør organiseres
omfang og varighet av hjelpen.

Barnets rett til å bli hørt

Barn og elever har rett til å medvirke i saker som angår dem.

PPT, barnehagen og skolen skal innhente barnets eller elevens synspunkter og legge vekt på disse i samsvar med alder og modenhet. Dette gjelder både ved utredning, sakkyndig vurdering og ved valg av tiltak.

Ikke fornøyd med den sakkyndige vurderingen?

Det er ikke klagerett på den sakkyndige vurderingen alene. Derfor er det viktig at foreldre deltar aktivt mens PPT utarbeider vurderingen. Be gjerne om å få lese gjennom et utkast og gi innspill før vurderingen ferdigstilles. Opplysninger fra foreldre skal tas med i vurderingen av saken.

Foreldre kan også innhente en alternativ faglig vurdering. Kommunen eller fylkeskommunen må ta hensyn til denne på samme måte som andre opplysninger i saken. Merk at en må betale for alternativ sakkyndig vurdering og dette er ofte kostbart.

Individuell opplæringsplan (IOP) og individuell utviklingsplan (IUP)

Når et barn eller en elev får vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller individuelt tilrettelagt opplæring i skolen, skal tilbudet planlegges, gjennomføres og følges opp systematisk. I barnehagen brukes vanligvis en individuell utviklingsplan (IUP), mens elever som får individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) i skolen skal ha en individuell opplæringsplan (IOP).

Planene skal beskrive mål, innhold, organisering og oppfølging av hjelpen eller opplæringen, og bidra til at barnet eller eleven får et helhetlig og forutsigbart tilbud. Foreldre og barnet eller eleven skal gis mulighet til å medvirke i arbeidet med planene.

Selv om IOP og IUP har ulike lovgrunnlag og brukes i barnehage versus skole, har de samme formål: å sikre at hjelpen og tilretteleggingen er målrettet, individuelt tilpasset og evalueres jevnlig.

For mer informasjon om om IOP og IUP, se vårt rettighetsskriv aquí.

Overgang fra barnehage til skole

Overgangen fra barnehage til skole er særlig viktig for barn som har behov for tilrettelegging.

Barnehagen og skolen har plikt til å samarbeide for å sikre en trygg og god overgang. Foreldre må samtykke dersom informasjon om barnet skal deles mellom barnehagen og skolen.

Det kan være lurt å starte planleggingen i god tid før skolestart. For mange barn vil det være aktuelt med overgangsmøter, besøksdager og en plan for videre oppfølging.

Det er viktig å være klar over at spesialpedagogisk hjelp i barnehagen ikke automatisk gir rett til individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) i skolen. Skolen må som hovedregel gjøre en ny vurdering av elevens behov. Samtidig finnes det barn som har så omfattende eller åpenbare behov for tilrettelegging at det allerede før skolestart er klart at de vil ha behov for individuelt tilrettelagt opplæring. For disse elevene trenger ikke skolen først å prøve ut tiltak innenfor den ordinære tilpassede opplæringen før det innhentes sakkyndig vurdering fra PPT. Dette kan for eksempel gjelde barn som har mottatt omfattende spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller barn med kjente og varige funksjonsvariasjoner som medfører behov for individuell tilrettelegging fra første skoledag. I slike tilfeller bør arbeidet med sakkyndig vurdering og vedtak starte i god tid før skolestart, slik at nødvendig tilrettelegging er på plass når eleven begynner på skolen.

Vedtak og klage

Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller individuelt tilrettelagt opplæring. Dersom kommunen velger en annen løsning enn det PPT anbefaler, må dette begrunnes i vedtaket.

Foreldre og elever med klagerett kan klage dersom:

det gis avslag
tilbudet er mindre omfattende enn behovet tilsier
vedtaket avviker fra PPTs anbefalinger
saksbehandlingen ikke har vært forsvarlig.

Klagen sendes først til kommunen eller fylkeskommunen. Dersom vedtaket ikke endres, sendes saken videre til Statsforvalteren for endelig behandling.

Si eres miembro de Løvemammaene, puedes descargar una plantilla y un ejemplo de cómo redactar una queja en nuestra intranet privada para miembros: Chispa