Akuttplan

En akuttplan kan være både nyttig og betryggende for alle familier som har barn med alvorlig sykdom og ulike funksjonsvariasjoner.

Hva er en akuttplan?

Alle virksomheter som har ansvar for barn, unge og voksne med funksjonsvariasjon har plikt til å utarbeide noen felles retningslinjer for håndtering av konkrete problemstillinger som kan oppstå. Plikten til å utarbeide en beredskapsplan er slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og 5-2.

Akuttplan/beredskapsplan/kriseplan, kjært barn har mange navn, og dette er intet unntak. Poenget med en slik plan er å kunne planlegge for situasjoner som kan oppstå hos eller rundt barnet. Det gir deg muligheten til å være i forkant av situasjonen og sørge for at den håndteres på en gitt måte. Hvilke situasjoner det er snakk om vil variere veldig fra barn til barn.

Hva skal en akuttplan inneholde?

Det finnes ikke en fastsatt mal for en slik plan, den skal passe til ditt barn og deres situasjon. Det viktigste er at den er godt kjent og tilgjengelig for de som er i barnets nærhet, for eksempel assistenter, personale i institusjon/skole/barnehage, familie osv. Som medlem i Løvemammaene kan du finne mal for akuttplan i intranettet vårt for medlemmer.

For å kunne bestemme hva planen skal inneholde kan det være lurt å tenke på hvilke situasjoner du er redd for, er det noe som kan skje med eller rundt barnet ditt? Hva vil du at de rundt barnet skal vite og gjøre? Snakk gjerne med fastlege, lege i spesialisthelsetjenesten, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnekoordinator eller i ansvarsgruppe – det som er aktuelt for deg – for å få hjelp til innhold og/eller utforming av planen.

Det vil være veldig individuelt hva som er nyttig å ha i en slik akuttplan, avhengig av barnets og familiens situasjon. Her er noen spørsmål til ettertanke som kan være til hjelp for å starte arbeidet:

Hvilke situasjoner KAN oppstå?

Hvordan skal de håndteres?
- Førstehjelpsrutiner?
- Medisinsk utstyr?
- Kontakt med helseinstanser, når og med hvilken instans?
Barnets fødselsnummer dersom det er forventet at akuttsituasjoner kan ende med kontakt med AMK, legevakt osv?
Hva må eventuelt helsepersonell ha av helt sentral info, om barnet, sykdom eller funksjonsvariasjon?
Kontaktinformasjon til instanser?

Hvordan skal barnet ivaretas dersom omsorgsperson skulle måtte håndtere for eksempel egen eller søskens sykdom eller skade?

Hvordan skal eventuelle søsken ivaretas ved en sykdomsforverring eller akuttsituasjon hos barnet?

Dersom barnet ivaretas av andre enn pårørende når en situasjon oppstår, når skal pårørende kontaktes?
Kontaktinformasjon til pårørende?

Hva trenger barnet i en akuttsituasjon eller endret omsorgssituasjon? Det kan handle om fysiske objekter som kosedyr, fidget toys, kommunikasjonshjelpemidler osv eller tilrettelegging og hjelpemidler forøvrig.

Pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet er også fin å hente inspirasjon fra. I kapittel 6 i veilederen står det litt om støtte til pårørende i akutte situasjoner og kriser.

Inneholder planen veldig mange punkter og situasjoner kan det være lurt å dele den opp. For eksempel kan det være nødvendig med en plan for situasjoner som kan oppstå i hjemmet, en med situasjoner utenfor hjemmet og en med en plan dersom omsorgspersoner skulle miste muligheten til å ivareta barnet som normalt.

Spesielt om akuttplan for når omsorgsperson ikke kan ivareta barnet som normalt

Det er viktig å ha en plan for situasjoner som hindrer barnets omsorgsperson(er) å ivareta barnet som normalt. Også foreldre til barn med funksjonsvariasjon blir syke eller skadet selv. Kanskje skjer det noe med et søsken slik at foreldr(e) ikke kan ha den samme omsorgen for et barn med funksjonsvariasjon som de pleier. Hvordan skal det løses?

Mange barn med funksjonsvariasjon vil ikke kunne «passes» av nærstående eller pårørende uten opplæring og det er viktig at man vet hvordan barnet på best mulig måte skal ivaretas også når hverdagen snus på hodet.

For å få en beredskapsplan for hvordan det kommunale systemet skal ivareta barnet i en gitt situasjon må en kontakte koordinator/kontaktperson hos tildelingskontoret i kommunen.

Det er dessverre ulik praksis i kommunene når det kommer til slike akuttplaner, og gjennomføring av disse. Men kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp er forankret i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.

Eksempler på hvordan en beredskapsplan kan fungere for noen:

For de som har BPA, kan flere timer innvilges som et hastevedtak. Påse at en har nok assistenter slik at noen med stor sannsynlighet kan stille opp på kort varsel.
Avlastning (privat eller i bolig): Man kan ringe direkte og avtale akutt avlastning når behovet oppstår. Noen kommuner har såkalte «kriseplasser» tilgjengelig.
Notere i barnets plan hvem i kommunen/tildelingskontoret som kan kontaktes utover ordinær arbeidstid ved akutte situasjoner. Noen kommuner krever at koordinator/tildelingskontoret godkjenner bruk av «kriseplass».

Hjemmehjelp hvor et familiemedlem/-venn har en avtale med kommunen om X antall timer i måneden/året, og/eller kan brukes til avlastning ved sykdom osv.

Gode råd

En akuttplan skal være et levende dokument som endres i takt med barnets og familiens situasjon. Snakk med den i systemet rundt ditt barn som har ansvar for planen dersom det er behov for endringer. Det kan være endringer du selv ønsker i selve planen eller at barnets situasjon skulle forandre seg slik at eventuelle endringer må diskuteres.

For barn med store sammensatte vansker kan det være nødvendig å forankre den i barnets IP (individuell plan).

Tenk på at akuttplanen er lett tilgjengelig for de som trenger den og ved behov følger barnet der det er. Har barnet kommunale tjenester som avlastning o.l. kan også akuttplanen journalføres der.

Skal du på ferie med ditt barn kan det være hensiktsmessig å lage en tilpasset plan med kontaktinfo til lokale instanser der dere skal oppholde dere – nødtelefon, nærmeste sykehus osv. Det kan også være aktuelt med for eksempel legeerklæring eller sykdomsbeskrivelse på engelsk.

En god akuttplan vil gi trygghet og forutsigbarhet til hele familien. Ettersom dette er veldig viktig for hele familien, må vi oppfordre til å tenke gjennom og være i forkant av krisesituasjonene, slik at løsningene er enkle og gir reell avlastning i krisen. Det kan være vanskelig å skulle tenke gjennom «worst case scenario» for ditt barn, men i en akuttsituasjon er alle tjent med å vite hva som skal gjøres og hva som forventes.

Og, kommunen har et lovhjemlet ansvar, så ikke godta en akuttplan som ikke fungerer for ditt barn eller din familie.