Bedre vilkår for grunn- og hjelpestønad

Løvemammaenes Sykehusbarnkomité har sendt følgende brev til Arbeids- og sosialkomiteen med anmodning om å bedre vilkårene for grunn- og hjelpestønad.

Bedre vilkår for grunn- og hjelpestønad

Når man har barn og unge med sykdom og/eller funksjonsvariasjon som trenger mye hjelp, pleie og omsorg, kan man ha krav på grunn- og hjelpestønad. Grunnstønaden skal dekke opp for de ekstra utgiftene man har grunnet sykdom, funksjonsvariasjon eller skade, og hjelpestønaden skal kompensere for all ekstra tid man bruker på barnets tilsyn-, pleie- og omsorgsbehov. 

På grunn av manglende prisjustering har det i praksis blitt kuttet i denne stønaden både under Solberg-regjeringen og under dagens regjering. Prisveksten fra 2014 til 2022 var på 25,4 % og lønnsveksten på 26 %. Hjelpe- og grunnstønaden derimot, økte med kun 7,9 % fra 2014 til 2023. Selv med en oppjustering av grunn- og hjelpestønad på 2,8 % i 2023, vil man med en forventet prisvekst i 2023 på mellom 4,2-4,8 %, reelt sett ligge an til at grunn- og hjelpestønad blir over 20 % lavere i 2023, enn i 2014.

Etter halvannet år med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, hadde Løvemammaene forventet en politikk mer i tråd med partienes visjoner om “en rettferdig verden uten fattigdom” og “De sosiale, kulturelle og økonomiske tiltak fra samfunnets side må ta sikte på å skape vekstvilkår”. Vi er derfor skuffet over at regjeringen har videreført Solberg-regjeringens politikk ved å la grunn- og hjelpestønaden stå uendret fra 2019-2021, og i statsbudsjettet for 2022 oppjustere stønadene med kun 2,8% fra 2022 til 2023.

Grunn- og hjelpestønaden er sårt tiltrengte og nødvendige økonomiske ytelser i de familiene som har krav på dette. Dette er familier der tilsyn-, pleie- og omsorgsoppgavene er så store at mange foresatte har vansker med å holde tritt i det betalte arbeidsmarkedet, og enda mindre klatre i karrierestigen og vinne i lønnsoppgjør. 

Det stilles strenge krav til å få forhøyet hjelpestønad. Her vil tilsyn-, pleie- og omsorgsoppgavene kreve de pårørende store deler av døgnet, hele uken og hele året, uten overtidsbetaling, avspasering, ferie eller pensjon – ei heller yrkesskadeforsikring og andre frynsegoder. Tilsyn-, pleie- og omsorgsoppgavene er av en slik karakter at barnet vil trenge kvalifiserte voksne som kan ivareta alle barnets behov. Hvis eksterne skulle utført denne jobben, ville oppgavene ofte krevd fagspesifikk utdanning alt etter hvilke utfordringer barnet har. I tillegg ville denne arbeidskraften vært regulert av arbeidsmiljøloven med krav om nettopp overtidsbetaling, avspasering, ferie og pensjon. En slik form av hjelp koster altså langt mer enn vanlig barnepass. Likevel anerkjenner ikke regjeringen ikke innsatsen pårørende yter, da satsene på ingen måte stiler det særlig tyngende tilsyn-, pleie- og omsorgsarbeidet.

Som med hjelpestønad, er grunnstønad med sine allerede lave satser, også kraftig redusert om man måler satsene opp mot faktisk kroneverdi. Med det enorme hoppet i økonomiske utgifter til f.eks. drivstoff, transport, strøm, klær og mat, må stønader som dette økes kraftig. Personer/familier som har en sammensatt situasjon med behov for både drivstoff til HC-bil, strøm til tekniske hjelpemidler (f.eks. pustestøtte, oksygen, ernæringspumper osv.), går på diett, har enorme mengder klesvask per uke og slitasje av klær, er ikke i nærheten av å bli økonomisk kompensert slik satsene for grunnstønad er i dag.

Vi er opptatt av at nødvendige sosiale stønader står i stil med samfunnsutviklingen, og øker i takt med konsumprisindeksen slik at ingen havner i økonomisk uføre grunnet det livet man fikk utdelt. 

Med vennlig hilsen
Løvemammaenes Sykehusbarnkomité