Emergency plan

An emergency plan/crisis plan can be both useful and reassuring for all families who have children with different functional variations.

The municipality has a responsibility to help when emergency situations arise. Therefore, an individual emergency plan should be created in advance. Because what if the parents get sick? Or other crisis situations in the home suddenly arise? Many of the children in the families who are members with us cannot necessarily be looked after by family and friends in such situations because the need for help is so great that they need well-trained carers with advanced training.

Hva er en akuttplan?

All businesses that have responsibility for children, young people and adults with a variety of functions have a duty to draw up common guidelines for handling concrete issues that may arise. The duty to draw up a contingency plan is laid down in Section 3-1 and 5-2 of the Health and Care Services Act.

Akuttplan/beredskapsplan/kriseplan, kjært barn har mange navn, og dette er intet unntak. Poenget med en slik plan er å kunne planlegge for situasjoner som kan oppstå hos eller rundt barnet. Det gir deg muligheten til å være i forkant av situasjonen og sørge for at den håndteres på en gitt måte. Hvilke situasjoner det er snakk om vil variere veldig fra barn til barn.

For children with major complex difficulties, it may be necessary to prepare an emergency plan more individually and anchor it in the child's IP (individual plan).

Let's take an example:

A family of five people, one of whose children is seriously ill, has a great need for help and needs 1-2 carers most of the day.

Who can help the family if mother or father falls ill?

What if the mother is about to give birth? Or if the sibling is in an accident and has to go to hospital? Some children are so ill that their closest family and friends cannot help, because the care work is so complicated and requires good training beforehand. The need for help extends far beyond what one can expect a grandmother or uncle to be able to handle in a responsible manner.

Each family is recommended to create an emergency plan together with the municipality. This can preferably be anchored in the child's IP (individual plan). It is wise to map out who you can contact, also outside normal working hours, because crises also strike at unfavorable times. It is wise to think through various scenarios in advance to ensure safety for the whole family, as well as comply with the legal requirement that the municipality must offer necessary and sound health and care services at all times.

The guide to the Directorate of Health, on good health and care services for people with developmental disabilities, says the following:

"The municipality and coordinator must see the family as a whole, especially when the child lives at home and the parents have demanding care tasks".

A good contingency plan (emergency plan) will provide security and predictability for the whole family. Unfortunately, there are different practices in the municipalities when it comes to such emergency plans, and their implementation. As this is very important for the whole family, we must highlight and encourage thinking through, and be at the forefront of crisis situations, so that the solutions are simple and provide real relief in the crisis. It is not a good idea to exhaust parents who are relatives, because they will most likely be left with heavy care tasks for a long time. The municipality has a responsibility, so don't accept a bad emergency plan that doesn't work for your family!

To get a contingency plan in place, you must contact the coordinator/contact person at the allocation office in the municipality.

Hva skal en akuttplan inneholde?

Det finnes ikke en fastsatt mal for en slik plan, den skal passe til ditt barn og deres situasjon. Det viktigste er at den er godt kjent og tilgjengelig for de som er i barnets nærhet, for eksempel assistenter, personale i institusjon/skole/barnehage, familie osv. Som medlem i Løvemammaene kan du finne mal for akuttplan i intranettet vårt for medlemmer.

For å kunne bestemme hva planen skal inneholde kan det være lurt å tenke på hvilke situasjoner du er redd for, er det noe som kan skje med eller rundt barnet ditt? Hva vil du at de rundt barnet skal vite og gjøre? Snakk gjerne med fastlege, lege i spesialisthelsetjenesten, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnekoordinator eller i ansvarsgruppe – det som er aktuelt for deg – for å få hjelp til innhold og/eller utforming av planen.

Det vil være veldig individuelt hva som er nyttig å ha i en slik akuttplan, avhengig av barnets og familiens situasjon.

Her er noen spørsmål som kan være til hjelp for å starte arbeidet:

Hvilke situasjoner KAN oppstå?
Hvordan skal de håndteres?
- Førstehjelpsrutiner?
- Medisinsk utstyr?
- Kontakt med helseinstanser, når og med hvilken instans?
Barnets fødselsnummer dersom det er forventet at akuttsituasjoner kan ende med kontakt med AMK, legevakt osv?
Hva må eventuelt helsepersonell ha av helt sentral info, om barnet, sykdom eller funksjonsvariasjon?
Kontaktinformasjon til instanser?
Hvordan skal barnet ivaretas dersom omsorgsperson skulle måtte håndtere for eksempel egen eller søskens sykdom eller skade?
Hvordan skal eventuelle søsken ivaretas ved en sykdomsforverring eller akuttsituasjon hos barnet?
Dersom barnet ivaretas av andre enn pårørende når en situasjon oppstår, når skal pårørende kontaktes?
Kontaktinformasjon til pårørende?
Hva trenger barnet i en akuttsituasjon eller endret omsorgssituasjon? Det kan handle om fysiske objekter som kosedyr, fidget toys, kommunikasjonshjelpemidler osv eller tilrettelegging og hjelpemidler forøvrig.

The relatives' guide from the Norwegian Directorate of Health is also good to draw inspiration from. IN chapter 6 in the guide there is a bit about support for relatives in acute situations and crises.

Inneholder planen veldig mange punkter og situasjoner kan det være lurt å dele den opp. For eksempel kan det være nødvendig med en plan for situasjoner som kan oppstå i hjemmet, en med situasjoner utenfor hjemmet og en med en plan dersom omsorgspersoner skulle miste muligheten til å ivareta barnet som normalt.

Spesielt om akuttplan for når omsorgsperson ikke kan ivareta barnet?

Det er viktig å ha en plan for situasjoner som hindrer barnets omsorgsperson(er) å ivareta barnet som normalt. Også foreldre til barn med funksjonsvariasjon blir syke eller skadet selv. Kanskje skjer det noe med et søsken slik at foreldr(e) ikke kan ha den samme omsorgen for et barn med funksjonsvariasjon som de pleier. Hvordan skal det løses?

Mange barn med funksjonsvariasjon vil ikke kunne «passes» av nærstående eller pårørende uten opplæring og det er viktig at man vet hvordan barnet på best mulig måte skal ivaretas også når hverdagen snus på hodet.

For å få en beredskapsplan for hvordan det kommunale systemet skal ivareta barnet i en gitt situasjon må en kontakte koordinator/kontaktperson hos tildelingskontoret i kommunen.

Det er dessverre ulik praksis i kommunene når det kommer til slike akuttplaner, og gjennomføring av disse. Men kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp er forankret i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.

Examples of how a contingency plan can work for someone:

For those with BPA, more hours can be granted as an urgent decision. Make sure you have enough assistants so that someone is very likely to turn up at short notice.
Relief (private or residential): You can call directly and arrange emergency relief when the need arises. Some municipalities have so-called "crisis places" available.
Notere i barnets plan hvem i kommunen/tildelingskontoret som kan kontaktes utover ordinær arbeidstid ved akutte situasjoner. Noen kommuner krever at koordinator/tildelingskontoret godkjenner bruk av «kriseplass».
Move in with the child in the hospital (is not preferable, but can be an emergency solution if the municipality does not step in).
Home help where a family member/friend has an agreement with the municipality for X number of hours per month/year, and/or can be used for relief in case of illness etc.

Good advice

En akuttplan skal være et levende dokument som endres i takt med barnets og familiens situasjon. Snakk med den i systemet rundt ditt barn som har ansvar for planen dersom det er behov for endringer. Det kan være endringer du selv ønsker i selve planen eller at barnets situasjon skulle forandre seg slik at eventuelle endringer må diskuteres.
Tenk på at akuttplanen er lett tilgjengelig for de som trenger den og ved behov følger barnet der det er. Har barnet kommunale tjenester som avlastning o.l. kan også akuttplanen journalføres der.
Skal du på ferie med ditt barn kan det være hensiktsmessig å lage en tilpasset plan med kontaktinfo til lokale instanser der dere skal oppholde dere – nødtelefon, nærmeste sykehus osv. Det kan også være aktuelt med for eksempel legeerklæring eller sykdomsbeskrivelse på engelsk.
En god akuttplan vil gi trygghet og forutsigbarhet til hele familien. Ettersom dette er veldig viktig for hele familien, må vi oppfordre til å tenke gjennom og være i forkant av krisesituasjonene, slik at løsningene er enkle og gir reell avlastning i krisen. Det kan være vanskelig å skulle tenke gjennom «worst case scenario» for ditt barn, men i en akuttsituasjon er alle tjent med å vite hva som skal gjøres og hva som forventes.
Og, kommunen har et lovhjemlet ansvar, så ikke godta en akuttplan som ikke fungerer for ditt barn eller din familie.