Akuttplan

En akuttplan/kriseplan kan være både nyttig og betryggende for alle familier som har barn med ulike funksjonsvariasjoner. 

Kommunen har et ansvar for å hjelpe til når akutte situasjoner oppstår. Derfor bør en individuell akuttplan opprettes i forkant. For hva om foreldrene blir syke? Eller andre krisesituasjoner i hjemmet plutselig oppstår? Mange av barna i familiene som er medlem hos oss, kan ikke nødvendigvis passes av familie og venner i slike situasjoner fordi hjelpebehovet er så stort at de trenger godt trente omsorgspersoner med opplæring i forkant. 

Alle virksomheter som har ansvar for barn, unge og voksne med funksjonsvariasjon har plikt til å utarbeide noen felles retningslinjer for håndtering av konkrete problemstillinger som kan oppstå. Plikten til å utarbeide en beredskapsplan er slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og 5-2. 

For barn med store sammensatte vansker kan det være nødvendig å utarbeide en akuttplan mer individuelt og forankre den i barnets IP (individuell plan). 

La oss ta et eksempel:

En familie på fem personer, hvorav det ene barnet er alvorlig sykt, har et stort hjelpebehov og trenger 1-2 omsorgspersoner store deler av døgnet. 

Hvem kan hjelpe familien om mor eller far blir syk? 

Hva om mor skal føde? Eller om søsken er i en ulykke og må på sykehus? Noen barn er så syke at nærmeste familie og venner ikke kan hjelpe, fordi omsorgsarbeidet er så komplisert og krever god opplæring i forkant. Hjelpebehovet strekker seg langt utover hva en kan forvente at en mormor eller onkel skal kunne håndtere på en forsvarlig måte. 

Hver familie anbefales å lage en akuttplan sammen med kommunen. Denne kan gjerne forankres i barnets IP (individuell plan). Det er lurt å kartlegge hvem en kan kontakte, også utover ordinær arbeidstid, fordi kriser også rammer på ugunstige tidspunkter. Det er lurt å tenke gjennom ulike scenarioer på forhånd for å sikre trygghet for hele familien, samt ivareta lovkravet om at kommunen skal tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til enhver tid.

Veilederen til Helsedirektoratet, om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming sier følgende: 

«Kommunen og koordinator må se familien som en helhet, spesielt når barnet er hjemmeboende og foreldrene har krevende omsorgsoppgaver». 

En god beredskapsplan (akuttplan) vil gi trygghet og forutsigbarhet til hele familien. Det er dessverre ulik praksis i kommunene når det kommer til slike akuttplaner, og gjennomføring av disse. Ettersom dette er veldig viktig for hele familien, må vi belyse og oppfordre til å tenke gjennom, og være i forkant av krisesituasjonene, slik at løsningene er enkle og gir reell avlastning i krisen. Det er ingen god idé å slite ut foreldre som er pårørende, fordi de skal mest sannsynlig stå i tunge omsorgsoppgaver i lang tid. Kommunen har et ansvar, så ikke godta en dårlig akuttplan som ikke fungerer for din familie! 

For å få en beredskapsplan på plass må en kontakte koordinator/kontaktperson hos tildelingskontoret i kommunen. 

Pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet er også fin å hente inspirasjon fra. I kapittel 6 i veilederen står det litt om støtte til pårørende i akutte situasjoner og kriser. 

Eksempler på hvordan en beredskapsplan kan fungere for noen:

• For de som har BPA, kan flere timer innvilges som et hastevedtak. Påse at en har nok assistenter slik at noen med stor sannsynlighet kan stille opp på kort varsel.
• Avlastning (privat eller i bolig): Man kan ringe direkte og avtale akutt avlastning når behovet oppstår. Noen kommuner har såkalte «kriseplasser» tilgjengelig.
• Notere i barnets IP hvem i kommunen/tildelingskontoret som kan kontaktes utover ordinær arbeidstid ved akutte situasjoner. Noen kommuner krever at koordinator/tildelingskontoret godkjenner bruk av «kriseplass».
• Flytte inn med barnet på sykehuset (er ikke å foretrekke, men kan være en nødløsning om kommunen ikke stiller opp).
• Hjemmehjelp hvor et familiemedlem/-venn har en avtale med kommunen om X antall timer i måneden/året, og/eller kan brukes til avlastning ved sykdom osv. 

Lovverk / retningslinjer:

Helsedirektoratet veileder om Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Helsedirektoratets pårørendeveileder 

Helse- og omsorgstjenesteloven

§ 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold.

Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune.

Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras.

§ 3-5.Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter.

Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide.

Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.