Norsk tegnspråk er anerkjent som et nasjonalt språk i Norge. For barn og unge som er døve eller har hørselshemming, kan tegnspråk være avgjørende for språk, kommunikasjon, læring, identitet og sosial deltakelse. Norsk lov gir derfor egne rettigheter til tegnspråkopplæring både i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.
To convey a message in sign language, one must use visible movements both with the hands, facial expressions and body language. Sign languages are independent of hearing as they do not include a sound system. Because sign languages are visual languages, they take advantage of the opportunity to reproduce and show the positions, movements and properties of things through the shape and movement of the hands in front of the body in combination with the expressions and movements of the head and face.
Children who have sign language as their first language or who need sign language training are entitled to this. This applies to both children in kindergarten and at school. This right is enshrined in both the Kindergarten Act and the Education Act.
Training in sign language for parents
It's a good idea to start early with sign language training, but it's never too late to start!
"See my language" is a training offer in sign language for parents of children who have a hearing impairment.
The course focuses on the child's bilingual affiliation and is intended to break the language barrier in the family. The training is given in the form of 2 to 4 course weeks per year until the child is 16 years old.
The PPT is the investigating body. The application is sent to Statped and you can find it here.
If the child also has a mental developmental disability, you can apply to attend "Se mitt Språk" at Signo school and competence center in Andebu (Viken). They offer part-time training for the child during the same period of time that parents and siblings are on sign language training. The application is then sent directly to Signo from PPT. You can find more information about the offer at Signo here.
Målet med “Se mitt språk” er å gi foreldre muligheten til å kunne kommunisere på norsk tegnspråk med sine barn og barnas nettverk. Foreldrene får også kunnskap om tospråklighet, informasjon om rettigheter og et innblikk i døves kultur og historie. Foreldrene skal gjennom møte med fagpersoner og andre foreldre få økt trygghet i å ha omsorg for et barn med hørselshemming. Mer informasjon finner du here.
Rett til tegnspråkopplæring i barnehagen
Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Kommunen har ansvar for å sørge for at barnet får oppfylt denne retten.
Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal den PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Foreldrene må samtykke før vurderingen utarbeides, og de har rett til å gjøre seg kjent med innholdet og uttale seg før vedtak treffes. Kommunen skal så langt som mulig utforme tilbudet i samarbeid med barnet og foreldrene, og deres syn skal tillegges stor vekt.
If the child moves to another municipality, the decision on sign language training shall apply until a new decision is made in the matter.
Rett til opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen
Elever med hørselshemming har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk i grunnskolen. Foreldrene velger om barnet skal ha slik opplæring. Fra 8. til 10. trinn er det eleven selv som velger.
Retten omfatter både opplæring i selve språket og undervisning på tegnspråk. Dette skal bidra til at eleven får en likeverdig opplæring og gode muligheter til å utvikle språk, faglige ferdigheter og sosial tilhørighet.
Dersom nærskolen ikke har nødvendig tegnspråkkompetanse, kan kommunen organisere opplæringen ved en annen skole. Kommunen kan også bestemme hvilken skole som skal gi opplæringen, men skal samtidig ivareta elevens behov og rettigheter. Tegnspråkopplæringen kan gis på et annet sted enn nærskolen, innenfor kommunen eller gjennom interkommunalt samarbeid. I noen tilfeller vil slik organisering av opplæringen føre til at eleven er en del av et større tegnspråkmiljø. Kommunen må vurdere om en slik organisering vil være til elevens beste. Selv om opplæringen blir gitt på en annen skole enn nærskolen, er det nærskolen som har ansvaret for opplæringen.
Rett til et tegnspråklig miljø
For mange barn er det ikke nok å lære tegnspråk gjennom undervisning alene. Muligheten til å møte andre barn og voksne som bruker tegnspråk kan være avgjørende for både språk- og identitetsutviklingen.
Kommunen skal derfor tilby deler av opplæringen i et tegnspråklig miljø dersom dette er nødvendig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig. Dette kan for eksempel innebære opplæring ved en skole eller et tilbud hvor barnet møter andre tegnspråkbrukere.
Foreldre kjenner barnet best og har en viktig stemme i planleggingen av tilbudet. Dersom dere mener at barnet har behov for tegnspråkopplæring eller et sterkere tegnspråklig miljø enn det kommunen tilbyr, er det viktig å gi tydelige innspill underveis i prosessen.
Be gjerne om at vurderinger, møter og avgjørelser dokumenteres skriftlig. Dette kan være viktig dersom det senere oppstår uenighet om barnets behov eller rettigheter.
Videregående opplæring
Elever med hørselshemming har også rettigheter i videregående opplæring. De kan ha rett til opplæring ved hjelp av tegnspråktolk, eller til opplæring i og på norsk tegnspråk ved skoler som tilbyr dette. De kan også ha rett til opplæring i faget norsk tegnspråk.
Fylkeskommunen har ansvar for at elevene får et forsvarlig opplæringstilbud som er tilpasset deres behov.
Skyss – transport til og fra barnehage/ skole
Når tegnspråkopplæringen gis et annet sted enn barnets ordinære barnehage eller skole, kan barnet ha rett til nødvendig transport til og fra opplæringen.
Reglene om skyss, reisefølge og tilsyn for elever i grunnskolen og videregående skole står i Education Act kapittel 4 og 9. Det finnes også regler om skyss i privatskoleloven § 3-7. For barn under opplæringspliktig alder står reglene i barnehageloven § 36 and § 38.
Hvis barnet ikke får den hjelpen det har krav på
Dersom du mener at barnet ikke får oppfylt rettighetene, kan du:
- be om en skriftlig begrunnelse for kommunens eller skolens vurdering
- be om ny vurdering av barnets behov
- klage på vedtaket innen klagefristen
- kontakte Statsforvalteren for veiledning
If you are a member of Løvemammaene, you can download a template and example of a complaint layout in our closed intranet for members: Spark
Useful links
- Statped
- Tegnebanken.no
- Opplæringsloven – Udir
- Barnehageloven – Udir
- Udir – Rettigheter for elever med nedsatt hørsel i grunnskolen og videregående skole
- The Deaf Association
- Hørselsforbundet
Dette skrivet er sist oppdatert 16.09.26