Tegnspråk

Norsk tegnspråk er anerkjent som et nasjonalt språk i Norge. For barn og unge som er døve eller har hørselshemming, kan tegnspråk være avgjørende for språk, kommunikasjon, læring, identitet og sosial deltakelse. Norsk lov gir derfor egne rettigheter til tegnspråkopplæring både i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

For å formidle et budskap på tegnspråk må en bruke synlige bevegelser både med hendene, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Tegnspråkene er uavhengige av hørsel da de ikke omfatter et lydsystem. Fordi tegnspråkene er visuelle språk, utnytter de muligheten til å gjengi og vise tings posisjoner, bevegelser og egenskaper gjennom hendenes form og bevegelse foran kroppen i kombinasjon med hodet og ansiktets uttrykk og bevegelser.

Barn som har tegnspråk som førstespråk eller har behov for tegnspråkopplæring har rett på dette. Det gjelder både barn i barnehage og på skolen. Denne rettigheten er nedfelt både i barnehageloven og opplæringsloven.

Opplæring i tegnspråk for foreldre

Det er lurt å starte tidlig med opplæring i tegnspråk, men det er aldri for sent å begynne!

«Se mitt språk» er et opplæringstilbud i tegnspråk for foreldre til barn som har en hørselshemming.

Kurset fokuserer på barnets tospråklige tilhørighet og er ment for å bryte språkbarrieren i familien. Opplæringen gis i form av 2 til 4 kursuker per år fram til barnet er 16 år.

Det er PPT som er en innsøkende instans. Søknaden sendes til Statped og den finner du her.

Har barnet i tillegg en psykisk utviklingshemming så kan man søke om å få gå på «Se mitt Språk» ved Signo skole og kompetansesenter i Andebu (Viken). De har tilbud om deltidsopplæring for barnet i samme tidsrom som foreldre og søsken er på tegnspråkopplæringen. Søknad sendes da direkte til Signo fra PPT. Mer info om tilbudet på Signo finner du her.

Målet med “Se mitt språk” er å gi foreldre muligheten til å kunne kommunisere på norsk tegnspråk med sine barn og barnas nettverk. Foreldrene får også kunnskap om tospråklighet, informasjon om rettigheter og et innblikk i døves kultur og historie. Foreldrene skal gjennom møte med fagpersoner og andre foreldre få økt trygghet i å ha omsorg for et barn med hørselshemming. Mer informasjon finner du her.

Rett til tegnspråkopplæring i barnehagen

Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Kommunen har ansvar for å sørge for at barnet får oppfylt denne retten.

Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal den PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Foreldrene må samtykke før vurderingen utarbeides, og de har rett til å gjøre seg kjent med innholdet og uttale seg før vedtak treffes. Kommunen skal så langt som mulig utforme tilbudet i samarbeid med barnet og foreldrene, og deres syn skal tillegges stor vekt.

Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.

Rett til opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen

Elever med hørselshemming har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk i grunnskolen. Foreldrene velger om barnet skal ha slik opplæring. Fra 8. til 10. trinn er det eleven selv som velger.

Retten omfatter både opplæring i selve språket og undervisning på tegnspråk. Dette skal bidra til at eleven får en likeverdig opplæring og gode muligheter til å utvikle språk, faglige ferdigheter og sosial tilhørighet.

Dersom nærskolen ikke har nødvendig tegnspråkkompetanse, kan kommunen organisere opplæringen ved en annen skole. Kommunen kan også bestemme hvilken skole som skal gi opplæringen, men skal samtidig ivareta elevens behov og rettigheter. Tegnspråkopplæringen kan gis på et annet sted enn nærskolen, innenfor kommunen eller gjennom interkommunalt samarbeid. I noen tilfeller vil slik organisering av opplæringen føre til at eleven er en del av et større tegnspråkmiljø. Kommunen må vurdere om en slik organisering vil være til elevens beste. Selv om opplæringen blir gitt på en annen skole enn nærskolen, er det nærskolen som har ansvaret for opplæringen.

Rett til et tegnspråklig miljø

For mange barn er det ikke nok å lære tegnspråk gjennom undervisning alene. Muligheten til å møte andre barn og voksne som bruker tegnspråk kan være avgjørende for både språk- og identitetsutviklingen.

Kommunen skal derfor tilby deler av opplæringen i et tegnspråklig miljø dersom dette er nødvendig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig. Dette kan for eksempel innebære opplæring ved en skole eller et tilbud hvor barnet møter andre tegnspråkbrukere.

Foreldre kjenner barnet best og har en viktig stemme i planleggingen av tilbudet. Dersom dere mener at barnet har behov for tegnspråkopplæring eller et sterkere tegnspråklig miljø enn det kommunen tilbyr, er det viktig å gi tydelige innspill underveis i prosessen.

Be gjerne om at vurderinger, møter og avgjørelser dokumenteres skriftlig. Dette kan være viktig dersom det senere oppstår uenighet om barnets behov eller rettigheter.

Videregående opplæring

Elever med hørselshemming har også rettigheter i videregående opplæring. De kan ha rett til opplæring ved hjelp av tegnspråktolk, eller til opplæring i og på norsk tegnspråk ved skoler som tilbyr dette. De kan også ha rett til opplæring i faget norsk tegnspråk.

Fylkeskommunen har ansvar for at elevene får et forsvarlig opplæringstilbud som er tilpasset deres behov.

Skyss – transport til og fra barnehage/ skole

Når tegnspråkopplæringen gis et annet sted enn barnets ordinære barnehage eller skole, kan barnet ha rett til nødvendig transport til og fra opplæringen.

Reglene om skyss, reisefølge og tilsyn for elever i grunnskolen og videregående skole står i opplæringsloven kapittel 4 og 9. Det finnes også regler om skyss i privatskoleloven § 3-7. For barn under opplæringspliktig alder står reglene i barnehageloven § 36 og § 38.