MØTE MED NAV BRUKERPANEL

Løvemammaene er så heldige å ha en plass i NAVs brukerpanel for pleiepenger, men som med tiden også har tatt opp andre relevante problemstillinger vi står overfor når det gjelder livet med sykt barn og samhandling med NAV. Vi møtes kvartalsvis hvor vi diskuterer den digitale pleiepengeløsningen og andre tema vi er opptatt av. Brukerpanelet består av Norsk Barnelegeforening, klinisk sosionom, representanter fra NAV og styrelederen vår, Bettina.

I dag hadde vi første møte siden pandemien veltet over oss i mars – riktignok digitalt.
Møtet startet naturlig nok med en oppdatering på den digitale søknadsløsningen for pleiepenger, som har vist seg å være en suksess. Både søknadsprosess, selve saksbehandlingen og saksbehandlingstiden er betydelig enklere og raskere nå. Vi i Løvemammaene får stadig tilbakemeldinger fra medlemmer som er strålende fornøyd med den digitale versjonen, noe vi også videreformidlet til brukerpanelet.

Det er veldig gledelig at samarbeidet vårt har resultert i bedre løsninger for familiene som har behov for pleiepenger og målet er at selvstendig næringsdrivende og frilansere også skal kunne ta i bruk den digitale løsningen på sikt, men dette er noe mer komplisert å få til og tar derfor litt tid.

Brukerpanelet jobber nå med et nytt system for å bedre saksbehandlingen ytterligere, noe Løvemammaene skal få være med å teste it før lansering. Spennende og viktig arbeid!

Videre var problemstillinger som ble diskutert eller løftet som tema til neste møte følgende:

• Inntektsopplysninger – et tungvint system for både søker og arbeidsgiver
  Man må f.eks. sende inn inntektsopplysningsskjema fire ganger dersom man er gravid og er innom både svangerskapspenger, sykepenger foreldrepenger og pleiepenger. Hvordan kan dette forenkles? NAV informerte om at dette er et frustrasjonsmoment også for NAV selv, og at det er noe de må se nærmere på.
• Loggføring – hvem har man egentlig snakket med i NAV?
  Klinisk sosionom i brukerpanelet løftet dette tema i møtet. Når man ringer NAV er det ofte vanskelig å vite hvem man snakker med og dermed umulig å finne tilbake til riktig person ved en senere anledning. NAV brukerpanel kunne informere om at saksbehandlere ikke er pliktige å identifisere seg med fullt navn, men at man som tjenestemottaker da kan be om det som kalles «ident», som alle ansatte i NAV har. På denne måten kan man henvise til hvem man har vært i kontakt med og hvem man har fått informasjon fra ved en senere anledning. Vi synes dette var nyttig info som vi ønsker å videreformidle.
• Pleiepenger vs. foreldrepenger
  Et problem vi har oppdaget med tiden er at pleiepenger ikke har forrang dersom foreldre med foreldrepenger for et barn opplever at et annet barn blir sykt (f.eks. eldre søsken) som det dermed vil være behov for pleiepenger for. Det vil si at foreldre har fått beskjed fra NAV om å bruke opp foreldrepermisjonen først, før de kan gå over på pleiepenger, selv om foreldrepengene gjelder ett barn og pleiepengene et helt annet barn. Med andre ord vil foreldre risikere å miste deler av eller hele foreldrepermisjonen sin med et friskt barn fordi det syke søskenet trenger dem enda mer, men de ikke får gå over på pleiepenger i foreldrepermisjonen. Dette er hverken greit for den nye verdensborgeren eller det syke søskenet, og må gjøres noe med.
• Arbeidsgivere ber foreldre ta ut ulønnet permisjon i pleiepengeperioden
  Stadig flere foreldre, spesielt foreldre som jobber i offentlige instanser, opplever i større grad at arbeidsgiver ber dem eller faktisk krever at de må søke om ulønnet permisjon i pleiepengeperioden. Dette har de hverken lovhjemmel eller annet godt grunnlag for å gjøre, fordi pleiepenger er sidestilt med sykepenger – altså gyldig fravær. Det er særlig problematisk i de tilfellene der foreldre får avslag på pleiepengesøknaden og dermed står uten pensjonsgivende inntektsgrunnlag (rettigheter i Folketrygden) pga. ulønnet permisjon. Løvemammaene påpekte at denne informasjonen burde komme fram i pleiepengesøknaden, nettopp at arbeidsgiver ikke kan kreve at man tar ulønnet permisjon.
• Hjelpestønad bortfaller etter 3 måneder eller mer på sykehus
  Et annet problem vi har sett en økende tendens til den siste tiden er at NAV har begynt å stanse og kreve tilbakebetalt hjelpestønad når barn har vært innlagt på sykehus i mer enn 3 måneder, med begrunnelse i at det er avlastning og mindre tidkrevende for foreldrene. Er det én ting sykehusopphold ikke er – og spesielt ikke langvarige – så er det avlastende! Løvemammaene løftet dette problemet med NAV brukerpanel og i neste møte skal ansvarlig for hjelpestønad bli med slik at vi kan diskutere dette grundigere, og se på hva vi kan gjøre med det.
• Omsorgspenger, også kalt «sykt-barn-dager»
  En ordning som ikke har blitt revidert på mange år er ordningen med utvidet antall dager med omsorgspenger for foreldre til kronisk syke barn. Både Barnelegeforeningen og Løvemammaene opplever denne som alt for rigid slik den står nå. Listen over sykdommer og funksjonsnedsettelser som kvalifiserer til ekstra sykt-barn-dager (se nedenfor) er for snever/streng, og mange foreldre med barn som har omfattende sykdomsproblematikk, men som gjerne står i lange utredningsløp, er uten en spesifikk diagnose eller av andre årsaker ikke passer inn på listen, får derfor avslag på søknad om ekstra dager. Dette vil derfor også bli et av temaene på neste møte i brukerpanelet.

Vi opplever møtene med NAV brukerpanel (også kalt Team «sykdom i familien») som svært nyttige og givende. Alle i panelet brenner for bedre løsninger tilpasset tjenestemottakerne. Alle lytter iherdig og ønsker å jobbe for forbedringer – til fordel for oss som benytter oss av tjenestene til NAV.

Mange har kanskje dårlige assosiasjoner til ordet NAV, men vi vil dere skal vite at det er mennesker i NAV som jobber for oss – ikke mot oss. Som virkelig ønsker å gjøre en forskjell og gjøre NAV bedre. Vi håper hvertfall at opplevelsen vi har i møte med brukerpanelet vi gjenspeile seg ut i samfunnet på sikt.