nina bakkefjord

TRUSLER OM BARNEVERN OVERFOR FORELDRE TIL FUNKSJONSHEMMEDE BARN

“Omsorgssvikt å gi familiene for lite tjenester – mens foreldrene får skylda”.

Det skriver rettighetsansvarlig Nina Bakkefjord i dette innlegget.

Helse- og omsorgsetatene forsøker i mange tilfeller å skyve det økonomiske ansvaret over på barnevernet. Samtidig mangler barnevernet ofte kompetanse på funksjonsnedsettelser.

Det er dessverre en erfaring mange kjenner seg igjen i at veien er kort til enten at det trues med bekymringsmelding eller det blir sendt bekymringsmelding fra de som egentlig er satt til å vurdere tjenestebehov fra ulike kommuner på helse- og omsorgsiden. Dette gjelder både foreldre som enten har funksjonsnedsettelse selv, men også i stor grad foreldre som ber om hjelp/tjenester til barn med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom. Det gjelder heller ikke bare BPA. 

Det å være sliten og uten søvn over tid er helt udiskutabelt noe som påvirker foreldrerollen vår. Det å ha nedsatt funksjonsevne som forelder kan også påvirke foreldrefunksjonen, altså hva som er mulig å gjennomføre uten hjelp.
Det er nettopp her essensen ligger. Det er mulig å være en god mor eller far med rett hjelp dersom det er funksjonsnedsettelsen til foreldrene eller barna det faktisk handler om. Hjelpen skal også komme fra rett avdeling i kommunen.

Det er en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra et kommunalt kontor å forsøke å overføre den økonomiske belastningen fra én avdeling (helse og omsorg) til en annen avdeling (barnevern) i samme kommune. Dessverre så har både jeg og flere med meg en god grunn til å tro at dette gjøres for ofte i flere kommuner med nettopp den ikke uttalte bakgrunnen for bekymringsmeldingen. 

Det er mulig å være en god mor eller far med rett hjelp dersom det er funksjonsnedsettelsen til foreldrene eller barna det faktisk handler om. Hjelpen skal også komme fra rett avdeling i kommunen. 

Nina Bakkefjord

Barneverntjenesten skal være gode på å vurdere omsorgskompetanse. Og de fleste barneverntjenester (ikke alle) er gode på å skille på hva som er omsorgssvikt og hva som er for dårlig hjelp fra en avdeling som skulle ha hjulpet.

Foreldre med en for lav omsorgskompetanse finnes selvfølgelig også blant foreldre med nedsatt funksjonsevne eller blant foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne; det vil være som ellers i samfunnet. I de tilfellene er det viktig at det fortsatt meldes bekymring. Også de barna har rett på et godt barnevern og at tjenestene da også kommer fra rett instans. I disse situasjonene bør jo begge avdelinger være inne. Barna kan ha rett på tjenester fra begge avdelinger. 

Jeg har heldigvis fått tilbakemeldinger fra flere foreldre om at de har fått god hjelp fra barneverntjenesten til å få innvilget tjenester fra rett instans, helse og omsorg, etter at det har blitt meldt bekymring fra samme instans. Andre ganger er det barneverntjenester som ikke har god nok kompetanse på ulike hjelpetiltak som finnes i helse og omsorgslovgivningen og hvordan disse fungerer, for eksempel brukerstyrt personlig assistanse. 

BPA er jo et fantastisk tjenestetilbud som kan være supert med hensyn til å ivareta tilknytning mellom foreldre og barn, selv ved store hjelpebehov. Enten det er store assistansebehov hos forelderen eller hos barna. Hjelpen gis i hjemmet eller der familien er. Barna flyttes ikke ut for å motta hjelpen, tilgangen til tilknytningspersonene (foreldrene) opprettholdes og barna får hjelpen i sitt vante miljø. 

Dessverre har mange barneverntjenester for lite kompetanse om nedsatt funksjonsevne, samtidig som mange «tjenestekontor» i helse- og omsorgsforvaltningen driver faktisk omsorgssvikt ved å innvilge et for lavt tjenesteomfang. Dette går ut over barna som blir omsorgssviktet, og i tillegg plasseres skylden hos foreldrene.

Leserinnlegget var på trykk i Handikapnytt 19.10.20.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen