VI LEVER I TO VERDENER

Les denne sterke teksten fra et medlem i Løvemammaene, som vi har fått tillatelse til å dele med dere.

Forfatter: Lena Ronge

Vi lever i to verdener.
I den ene verden, har venners barn blitt store. De har flyttet hjemmefra, kanskje utenlands. Noen har kjærester, noen har fått barn. Vi har fulgt dem fra de var små, vi har hatt dem på fanget, gitt husken fart, trøstet dem når de har hatt sin første kjærlighetssorg. 

Vi foreldre er nære venner, vi møtes til middager, går turer i skogen, vi snakker ofte om barna våre. Om hvor stolte vi er, om hvor glade vi er når de mestrer livet. Hvor redde vi er i perioder de sliter. Noen av barna strever med å finne et studie, noen har en jobb de ikke trives i. Noen sliter med angst, dårlig råd, kjærligheten. 
Vi lytter, nikker, kjenner oss igjen.
Så tar vi et glass, tenker det løser seg, skåler for fremtiden.
Og så er det hverdagen.
Og strømregning.
Og altfor mye å gjøre på jobben.

Så er det den andre verden. 
I den andre verdenen går vi i venners barns begravelser. Vi har fulgt våre venners barn  fra de var små, vi har hatt dem på fanget, gitt husken fart, trøstet når de har følt seg ensomme. Vi foreldre er nære venner, vi møtes, går turer i skogen, vi snakker om barna våre. Om hvor stolte vi er når de klarer tre skritt til uten hjelp, når de synger en barnesang på engelsk. 

Men mest snakker vi om hvor redde vi er. 

Noen av barna har flyttet i egen bolig, de trenger hjelp hele døgnet. Noen er så ensomme at de gråter seg i søvn. Noen klarer ikke lenger å spise. 
Vi lytter, nikker, kjenner oss igjen.
Så tar vi et glass, lar oss bedøve, tenker ikke på fremtiden. 
Og så er det hverdagen.
Og brev fra NAV.
Og avslag på søknader. 

Og så er det en ny begravelse.
Og en til.
Og en til.

Rull til toppen
menu not selected