«Å bli sett – bare litt»: En søsters historie

På fagdagen «Når barn berøres – Å møte hele familien i pårørendearbeid» i regi av Sykehuset i Vestfold, holdt 18 år gamle Thea Ege Helseth et sterkt og viktig foredrag om hvordan det er å vokse opp som søster og pårørende til Stine – en lillesøster med funksjonsvariasjoner og sykdom. Med ærlighet, varme og klokskap fortalte hun om sine erfaringer, sine reaksjoner og hva som faktisk gjør en forskjell for barn som står i samme situasjon.

Et liv som pårørende – hele veien

«Jeg har aldri hatt et før og etter,» fortalte Thea.
Med bare 18 måneder mellom seg og søsteren, har hun vært pårørende hele livet. Stine ble født med en sjelden genfeil, og har gjennom tidlig barndom hatt gjentatte epilepsianfall, mange innleggelser og hyppige møter med ambulanse og spesialisthelsetjenesten.

Midt i dette har Thea vokst opp med en hverdag full av omsorg, ansvar, kjærlighet, bekymringer og spørsmål ingen alltid forklarte.

Hun beskriver seg selv som «mammas lille hjelper», en rolle hun trivdes i, men som også gjorde at hun modnet fort og tidvis følte at noen alltid trengte mer enn henne. For selv om familien alltid inkluderte henne, ble hun «den som klarte seg fint» i møte med systemet.

Når barn forstår – uten å forstå

Thea beskriver mange øyeblikk der hun som barn forsto at noe var annerledes, men manglet ord og forklaringer. Thea var et omsorgsfullt og pliktoppfyllende barn. Utenpå: trygg, energisk og flink. Inni: et kaos av følelser hun ikke turte å si høyt.

Hun husker de blå blinkene lysene av ambulanse om natten, alle ledninger og maskiner på sykehuset, og den første store frykten da Stine fikk knapp på magen:

«Jeg visste jo at man må spise for å leve. Nå kunne ikke søsteren min det. Ingen forklarte meg hva som skjedde. Og da lager barn sine egne forklaringer – ofte verre enn virkeligheten.»

Slik ble mye av barndommen en blanding av kjærlighet, stolthet, redsel, forvirring og ansvarsfølelse.

Tør å spørre, og vis at du vet

Thea fortalte om hvor liten innsats som faktisk skal til for at hun som barn følte seg trygg og sett, og delte konkrete tips og råd til hvordan voksne kan gjøre en forskjell i møte med barn som pårørende. Enten det er helsepersonell, ansatte i barnehage eller skole. Om viktigheten av å ikke vente til et barn sliter eller viser tydelig at hverdagen er vanskelig. De som «klarer seg selv», kan være de som trenger deg mest.

Løvemammaene takker sykehuset i Vestfold for at de lytter til de som har erfaringene fra eget liv, og løfter et viktig perspektiv inn i en flott og god fagdag.