BUP Psyke Psykiatri Utredning

BUP

BUP står for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
Det er et poliklinisk spesialisthelsetilbud innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom. De gir tilbud til barn og ungdom under 18 år og deres familier. Poliklinisk betyr at man får timeavtaler der, men ikke er innlagt.

BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn/ungdom og deres familier i form av utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker.

Hva kan BUP hjelpe med?

Hos BUP kan man få hjelp med å takle det som gjør hverdagen vanskelig, for eksempel depresjon, angst, konsentrasjonsproblemer, atferdsvansker, ettervirkninger ved traumatiske opplevelser, språkvansker, lærevansker og søvnproblemer. Også vanskelige relasjoner, for eksempel i forhold til foreldre, søsken, venner eller lærere, kan BUP hjelpe med. Noen barn og unge har en form for psykisk lidelse av mer alvorlig karakter.

Hos BUP kan man treffe psykolog, barnepsykiater, familieterapeut, klinisk pedagog, klinisk sosionom, lege, psykiatrisk sykepleier og andre yrkesgrupper. Noen ganger jobber flere sammen.

Hvordan få hjelp hos BUP?

Det må sendes en henvisning fra en lege eller psykolog for at BUP skal kunne gi dere et tilbud om hjelp. Sykehuslege, legevakt eller fastlege, psykolog og leder i barneverntjenesten kan sende en slik henvisning. Den bør inneholde en detaljert beskrivelse av problematikken og bekymringene, samt hva som evt. er forsøkt allerede. Ved å sørge for at BUP får god nok informasjon i henvisningen, vil det gi BUP et bedre grunnlag for å vurdere behovet for hjelp og utredning.

Pasienter som blir henvist til BUP har rett til vurdering av henvisningen innen 14 dager. Dersom barnet blir tatt inn hos BUP, får man oftest en utredningsplan med innkalling til flere timer og tester. Det ligger også gjerne et skjema foreldre må fylle ut i det første innkallingsbrevet.

Utredning:

Anamnese (barnets og/eller familien historie) er det første man gjennomgår. Utredningen tar alltid utgangspunkt i anamnesen, både hva barnet/ungdommen har mestret, og hva som har vært vanskelig er vesentlig. Den første tiden bruker derfor BUP til å skaffe seg god oversikt over situasjonen til den som skal motta hjelp. Det får de først og fremst ved å snakke med barnet/ungdommen og foreldrene, og kanskje andre som kjenner situasjonen godt.
Spørreskjema er viktig i kartleggingen. Det er ulike skjema ut fra hvilke utfordringer man kommer inn med. Dersom barnet er henvist med mistanke om f.eks. autisme vil dere gjerne få andre skjema å fylle ut, enn dersom barnet er henvist pga. depresjon/angst. Hvilke tester og skjema som skal fullføres er individuelt og avhenger av årsaken til henvisning. Det kan også dukke opp behov for mer tester underveis i utredningen.
Tester gjennomføres ofte for å kartlegge barnets evner, konsentrasjon, språk, arbeidsminne, utagering og evt. andre psykiske utfordringer. Disse testene kan innebære konkrete oppgaver barnet skal gjøre, som f.eks. tegne og etterligne, oppgaver som krever god konsentrasjon eller utfordrer perfeksjonisme.
Lekeobservasjoner som utfordrer barnet på rollelek, kontaktevne, samspill, rigiditet osv. kan også gi BUP nyttig informasjon om barnet. Andre elementer i utredningen kan være å observere barnet hjemme og/eller i barnehage og skole, samt pedagogisk utredning der de ser på sammenhengen mellom lærekapasitet, evner, følelser, mestringsopplevelse og skoletilpasning.
Fysisk undersøkelse gjøres av lege, evt. i samarbeid med fysioterapeut, ofte med spesielt fokus på nervesystemet der en undersøker reflekser, ulike bevegelser og koordinasjonsevne. Ofte er det også aktuelt å gjøre andre undersøkelser som blodprøver, EEG (for å se etter aktivitet i hjernen, som f.eks. epilepsi), røntgen og MR (magnetundersøkelse av hjernen).

Konklusjon/diagnostisering:

Når BUP har dannet seg et mer helhetlig bilde av både utfordringer og det som fungerer bra, kan de konkludere med årsak og evt. sette en diagnose. Det skal alltid holdes et tilbakemeldingsmøte sammen med foreldre hvor det opplyses om konklusjon, diagnose, behov for tilrettelegging, aktuell behandling og rettigheter videre. I dette møtet er det også fint om dere blir enige om hvilke områder det er viktig å arbeide med og hvordan dere skal gjøre det sammen, samt hva BUP kan gjøre/hvem de kan kontakte for å sikre god oppfølging og hjelp videre.

Klagerett:

Dersom dere får avslag på utredning/er uenig i BUPs konklusjon/manglende konklusjon kan dere klage eller be om en “second opinion” hos en annen BUP-avdeling (evt. BUP på sykehuset, ofte kalt BUPA).

BUPA: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Ved behov for mer intensive tiltak, søker BUPs poliklinikker videre til BUPAs intensive poliklinikker eller til døgntjenester. BUPA er en innleggelse- og utredningsenhet for både barn/ungdom og familier som har behov for tjenester på spesialisthelsenivå. Her kan man finne tilbud som akuttpost for barn og ungdom, behandlingspost, utredningspost, spiseteam, autismeteam, ambulante ungdomsteam, OCD-team og familieavdeling. Tilbudet kan variere noe avhengig av helseforetak.

Ved alvorlige psykiske lidelser og mer komplekse tilstander kan det være behov for akutt eller planlagt innleggelse på BUPA for en grundig utredning eller for å sikre et forsvarlig tilbud til barn og unge som sliter. Et slikt opphold være kortvarig eller vare i flere uker/måneder.

For barn og ungdom som er innlagt, vil noe av utredningen være lik som beskrevet ovenfor, men utredningen vil også basere seg på observasjoner i sengeposten, som er en viktig del av utredningen.​

BUPA tilbyr også rådgivning og konsultasjonstjenester til fagpersonell ved kommunale instanser som arbeider innenfor psykisk helse, samt veiledning og kurs for foreldre.

Greit å vite:

  • BUP kan anbefale tilrettelegging og tilpasninger i barnehage og skole
  • Dersom samarbeid/tilrettelegging i barnehage/skole er vanskelig, kan dere snakke med BUP og be om hjelp fra dem eller attest å fremvise
  • BUP kan også skrive attester til diverse søknader (hjelpemidler, grunn- og hjelpestønad, pleiepenger etc.)
  • Dersom mistanke om ADHD skal det som hovedregel gjennomføres EEG
  • Gjennom foreldresamtaler hos BUP får dere anledning til å beskrive og lufte bekymringer om barnet. Ikke hold tilbake informasjon bare fordi dere tror det er irrelevant og våg å være direkte om bekymringer og mistanker dere måtte ha. På den måten gir dere BUP en god mulighet til å danne seg et helhetlig bilde av barnet. Det kan være små detaljer, som vi foreldre kanskje tenker ikke er så viktig, som faktisk blir den avgjørende brikken.
  • Dokumenter atferd/utsagn/handlinger fra barnet i forkant og underveis som dere kan ta med inn i utredningen for å gi BUP innsikt i de utfordringene dere opplever i hverdagen. F.eks. kan dere lage et notat på mobilen som dere fortløpende kan notere i når barnet sier spesielle ting eller oppfører seg på en underlig måte, og evt. filme litt (uten at barnet får det med seg) for å kunne vise til BUP.
  • BUP poliklinikk kan henvise videre til mer avansert utredning/utredningsopphold hos BUPA ved behov

Relevant lovverk:

Veileder i psykisk helsevern for barn og unge

Psykisk helsevernloven

Rettigheter som BUP-pasient

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Share on print
Rull til toppen