BUP / BUPA

BUP står for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Det er et poliklinisk spesialisthelsetilbud innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom. De gir tilbud til barn og ungdom under 18 år og deres familier. Poliklinisk betyr at man får timeavtaler der, men ikke er innlagt. BUP sine hovedoppgaver er å hjelpe barn og ungdom, og deres familier, i form av utredning, behandling, rådgivning, veiledning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker.

Les mer om BUPA lenger ned i dette skrivet.

Hva kan BUP hjelpe med?

Hos BUP kan man få hjelp med å takle det som gjør hverdagen vanskelig, for eksempel depresjon, angst, konsentrasjonsproblemer, atferdsvansker, ettervirkninger ved traumatiske opplevelser, språkvansker, lærevansker og søvnproblemer. Også vanskelige relasjoner, for eksempel i forhold til foreldre, søsken, venner eller lærere, kan BUP hjelpe med. Noen barn og unge har en form for psykisk lidelse av mer alvorlig karakter.

Hos BUP kan man treffe psykolog, barnepsykiater, familieterapeut, klinisk pedagog, klinisk sosionom, lege, psykiatrisk sykepleier og andre yrkesgrupper. Noen ganger jobber flere sammen.

Hvordan få hjelp hos BUP?

Det må sendes en henvisning fra en lege eller psykolog for at BUP skal kunne gi dere et tilbud om hjelp. Sykehuslege, legevakt eller fastlege, psykolog og leder i barneverntjenesten kan sende en slik henvisning. Den bør inneholde en detaljert beskrivelse av problematikken og bekymringene, samt hva som ev. er forsøkt allerede. Ved å sørge for at BUP får god nok informasjon i henvisningen, vil det gi BUP et bedre grunnlag for å vurdere behovet for hjelp og utredning.

Barn og unge som blir henvist til BUP har rett til vurdering av henvisningen innen 10 dager. Dersom barnet blir tatt inn hos BUP, får man oftest en utredningsplan med innkalling til flere timer og tester. Det ligger også gjerne et skjema foreldre må fylle ut i det første innkallingsbrevet.

Utredning

Anamnese (barnets og/eller familien historie) er det første man gjennomgår. Utredningen tar alltid utgangspunkt i anamnesen, både hva barnet/ungdommen har mestret, og hva som har vært vanskelig er vesentlig. Den første tiden bruker derfor BUP til å skaffe seg god oversikt over situasjonen til den som skal motta hjelp. Det får de først og fremst ved å snakke med barnet/ungdommen og foreldrene, og kanskje andre som kjenner situasjonen godt.
Spørreskjema er viktig i kartleggingen. Det er ulike skjema ut fra hvilke utfordringer man kommer inn med. Dersom barnet er henvist med mistanke om f.eks. autisme vil dere gjerne få andre skjema å fylle ut, enn dersom barnet er henvist pga. depresjon/angst. Hvilke tester og skjema som skal fullføres er individuelt og avhenger av årsaken til henvisning. Det kan også dukke opp behov for mer tester underveis i utredningen.
Tester gjennomføres ofte for å kartlegge barnets evner, konsentrasjon, språk, arbeidsminne, utagering og evt. andre psykiske utfordringer. Disse testene kan innebære konkrete oppgaver barnet skal gjøre, som f.eks. tegne og etterligne, oppgaver som krever god konsentrasjon eller utfordrer perfeksjonisme.
Lekeobservasjoner som utfordrer barnet på rollelek, kontaktevne, samspill, rigiditet osv. kan også gi BUP nyttig informasjon om barnet. Andre elementer i utredningen kan være å observere barnet hjemme og/eller i barnehage og skole, samt pedagogisk utredning der de ser på sammenhengen mellom lærekapasitet, evner, følelser, mestringsopplevelse og skoletilpasning.
Fysisk undersøkelse gjøres av lege, evt. i samarbeid med fysioterapeut, ofte med spesielt fokus på nervesystemet der en undersøker reflekser, ulike bevegelser og koordinasjonsevne. Ofte er det også aktuelt å gjøre andre undersøkelser som blodprøver, EEG (for å se etter aktivitet i hjernen, som f.eks. epilepsi), røntgen og MR (magnetundersøkelse av hjernen inni «tunnelmaskin»).

Konklusjon / diagnostisering

Når BUP har dannet seg et bedre bilde av både utfordringer og det som fungerer bra, kan de konkludere med årsak og ev. sette en diagnose. Det skal alltid holdes et tilbakemeldingsmøte sammen med foreldre hvor det opplyses om BUPs konklusjon, diagnose, behov for tilrettelegging, aktuell behandling og rettigheter videre. I dette møtet er det også fint om dere blir enige om hvilke områder det er viktig å arbeide med og hvordan dere skal gjøre det sammen, samt hva BUP kan gjøre og hvem de kan kontakte for å sikre god oppfølging og hjelp videre.

Det er også vanlig å ha et nytt tilbakemeldingsmøte med aktuelle instanser, f.eks. barnehage/skole, PPT, ergoterapeut osv., etter at tilbakemeldingsmøtet med foreldrene er gjennomført. Det kan være viktig for å sikre god tilrettelegging og oppfølging av barnet videre.

Klagerettigheter

Dersom dere får avslag på utredning/er uenig i BUPs konklusjon/manglende konklusjon, kan dere klage eller be om en “second opinion” hos en annen BUP-avdeling (ev. BUP på sykehuset, ofte kalt BUPA).

Om dere mener at barnet har fått dårlig hjelp (avslag på utredning, kom for sent i gang, brukt for mye tid o.l.), uforsvarlig eller urettferdig behandling, kan dere klage på det. Klagen sendes først til behandlingsstedet (i dette tilfellet BUP). Hvis BUP er uenig og ikke gir dere medhold i klagen, så sendes den til Statsforvalteren.

BUPA: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Ved behov for mer intensive tiltak, kan BUP sin poliklinik søke videre til BUPAs intensive poliklinikker og/eller døgntjenester. BUPA er en innleggelse- og utredningsenhet for både barn og ungdom, og familier, som har behov for tjenester på mer avansert spesialistnivå. Her kan man finne tilbud som akuttpost for barn og ungdom, behandlingspost, utredningspost, spiseteam, autismeteam, ambulante ungdomsteam, OCD-team og familieavdeling. Tilbudet kan variere noe i de ulike helseforetakene.

Ved alvorlige psykiske lidelser og mer komplekse tilstander kan det være behov for akutt eller planlagt innleggelse på BUPA for en grundig utredning eller for å sikre et forsvarlig tilbud til barn og unge som sliter. Et slikt opphold kan være kortvarig eller vare i flere uker/måneder.

For barn og ungdom som er innlagt, vil noe av utredningen være lik som beskrevet ovenfor, men utredningen vil også basere seg på observasjoner i sengeposten, som er en viktig del av utredningen.

BUPA tilbyr også rådgivning og konsultasjonstjenester til fagpersonell i kommunale instanser som arbeider innenfor psykisk helse, samt veiledning og kurs for foreldre.

Greit å vite

BUP kan anbefale tilrettelegging og tilpasninger i barnehage og skole.
Dersom samarbeid/tilrettelegging i barnehage/skole er vanskelig, kan dere snakke med BUP og be om hjelp fra dem i møter, eller en attest å vise til.
BUP kan også skrive attester til diverse søknader (hjelpemidler, grunn- og hjelpestønad, pleiepenger etc.)
Dersom mistanke om ADHD skal det som hovedregel gjennomføres EEG.
Gjennom foreldresamtaler hos BUP får dere anledning til å beskrive og lufte bekymringer om barnet. Ikke hold tilbake informasjon bare fordi dere tror det er irrelevant og våg å være direkte om bekymringer og mistanker dere måtte ha. På den måten gir dere BUP en god mulighet til å danne seg et helhetlig bilde av barnet. Det kan være små detaljer, som vi foreldre kanskje tenker ikke er så viktig, som faktisk blir den avgjørende brikken!
Dokumenter atferd/utsagn/handlinger fra barnet i forkant og underveis som dere kan ta med inn i utredningen for å gi BUP innsikt i de utfordringene dere opplever i hverdagen. F.eks. kan dere lage et notat på mobilen som dere fortløpende kan notere i når barnet sier spesielle ting eller oppfører seg på en underlig måte, og evt. filme litt (uten at barnet får det med seg) for å kunne vise til BUP.
BUP poliklinikk kan henvise videre til mer avansert utredning/utredningsopphold hos BUPA ved behov.

Når det gjelder problematikken rundt behov for pleiepenger til barn og unge som har hatt oppfølging i BUP tidligere, men som ikke lenger har behandlende lege i spesialisthelsetjenesten, eller som følges opp i BUP, men der lege nekter å skrive legeerklæring, så har vi skrevet litt om dette og rettighetene deres i den forbindelse her.